Livmorhalskreft

345 kvinner i Norge fikk livmorhalskreft i 2021. Denne kreftformen opptrer hyppigst i 30- og 40-årsalderen, men kan forebygges med screening og vaksine.

Sist oppdatert: 02.01.2023

Forekomsten av livmorhalskreft i Norge hadde en jevn nedgang i perioden fra 1975 frem mot 2000-tallet. Fra midt på 2000-tallet ser vi imidlertid en økning i forekomst i aldersgruppen 35 til 49 år. Fra 2013 ser vi også økning i aldergruppen 25 til 34 år. Dødeligheten har de siste 40 årene sunket for alle aldersgrupper. For aldersgruppen 25 til 49 år har dødeligheten vært stabil.

Etter nedgang i antall nye diagnoser 2020 i forbindelse med Covid-19 pandemien ble det forventet en økning i 2021 på grunn av forsinket diagnostikk. Foreløpig sees ikke tegn til økning i nye diagnoser. Trolig vil vi se en økning i 2022. Det er også mulig at det er en reell nedgang i forekomsten.

Risikofaktorer

Årsaken til kreft i livmorhals er i over 99 prosent av tilfellene langvarig infeksjon med HPV (Humant Papillomavirus).

Studier viser god effekt av screening mot livmorhalskreft, og det aller viktigste for å minske risikoen er å følge Livmorhalsprogrammet, og å ta vaksine mot HPV.

Andre faktorer som kan gi en liten økt risiko, hvis du i tillegg har en langvarig HPV-infeksjon.

Kvinner som er smittet med både HPV og Chlamydia har økt risiko
Bruk av P-piller over lang tid
Redusert immunforsvar kan få en HPV-infeksjon til å blomstre opp og føre til livmorhalskreft
Kvinner som har født mer enn tre barn, og fått barn før de var 17 år, har økt risiko
Tidligere strålebehandling, for eksempel i forbindelse med kreft i underlivet, nyrer eller urinveiene

Kilde: helsenorge.no

Les om forebygging av kreft på kreftregisteret.no

Nye tilfeller

345 kvinner fikk livmorhalskreft i Norge i 2021. Antall tilfeller per 100.000 personer er 12,6.

I perioden 2017-2021 ble 50,3 prosent av tilfellene oppdaget i et tidlig, lokalisert stadium, mens 14 prosent får oppdaget kreften i et regionalt stadium og 7,5 prosent har fjernspredning ved tidspunktet for diagnose. 17,2 prosent har ukjent stadium ved diagnose.

Aldersfordeling

Median alder for livmorhalskreft er 46 år, det vil si at halvparten av alle som får diagnosen er over 46 år. Diagnosen er sjelden hos kvinner under 25 år.

Overlevelse

Fem års relativ overlevelse etter livmorhalskreft er høy, 82,6 prosent. Hvis sykdommen oppdages tidlig, og i lokalisert stadium, er det over 95,7 prosent som overlever sin kreftsykdom i 5 år eller mer.

For de som diagnostiseres sent i sykdomsforløpet er prognosen fortsatt dårlig, kun 20,7 prosent, overlever sykdommen i 5 år eller mer.

Figuren viser relativ overlevelse av livmorhalskreft etter aldersgruppe i perioden 1965-2020. Fra figur 8.1-M i Cancer in Norway 2021.

Overlevere med livmorhalskreft

Ved utgangen av 2021 var det 7.762 kvinner i Norge som enten har eller har hatt livmorhalskreft i løpet av livet.

Av disse ble 4914 kvinner diagnostisert for minst ti år siden.

Antall dødsfall

I 2021 døde 79 kvinner av livmorhalskreft.

Dødelighetsrater ved livmorhalskreft i ulike aldersgrupper 1960-2020. Fra fig. 3.33 i Årsrapport for gynekologisk kreft 2021.

Figuren viser at det har vært en jevn nedgang i dødelighetsrater ved
livmorhalskreft fra 80-tallet fram til i dag. Dette kan forklares ut i fra
faktorer som bedre behandling og innføring av screening.

Når det gjelder kreftbehandlingens utvikling de siste tiårene så har blant annet strålebehandlingen utviklet seg mye med nye teknikker. Fra begynnelsen av 2000-tallet ble det innført å gi cellegift sammen med strålebehandlingen. Fra slutten av 90-tallet ble det innført lokal strålebehandling i livmorhalsen.

Ved avansert kreftsykdom har man utover 2000-tallet også innført nye kombinasjonsbehandlinger med cellegift. Alle disse behandlingene kan ha bidratt til lavere mortalitet.

Utvikling over tid

I Norge får over 300 kvinner livmorhalskreft hvert år, og mellom 70 og 90 kvinner dør av sykdommen.

Forekomst av livmorhalskreft i Norge er redusert med nærmere 40 prosent de siste 50 årene.

Figuren viser trender i forekomst (rød), dødelighet (rosa) og 5 års relativ overlevelse (brun) av livmorhalskreft i perioden 1965-2021. Fra figur 9.1-N i Cancer in Norway 2020.

Det har vært en markert fall i forekomsten av livmorhalskreft fra midten av 70-tallet og frem til i dag for alle aldersgrupper under ett (aldersstandard-isert insidensrate). Fra midt på 2000-tallet ser vi imidlertid en økning i forekomst i aldersgruppen 35 til 49 år.

Fra 2013 ser vi også økning i aldersgruppen 25 til 34 år. Vi kjenner ikke årsakene til dette, men det er særlig to faktorer som påvirker forekomst av livmorhalskreft; screening-deltagelse og eksponering for HPV. Manglende screeningdeltakelse, samt økt eksponering for onkogene (kreftfremkallende) varianter av HPV er mulige forklaringer på den økningen vi ser i de to aktuelle aldersgruppene. For å få svar på disse spørsmålene må det foretas ytterligere analyser og koblinger til livmorhalsscreening programmet.

Det har vært en jevn nedgang i dødelighetsrater ved livmorhalskreft fra 80-tallet fram til i dag. Dette kan forklares ut i fra faktorer som bedre behandling og innføring av screening. Livmorhalsprogrammet (nasjonalt screeningprogram) ble innført i 1995, men også i tiårene før ble det gjennomført uorganisert screening med celleprøver (villscreening). Screeningdeltakelse kan redusere forekomst av livmorhalskreft ved at man oppdager forstadier til kreft før sykdommen har utviklet seg

Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft

I 2019 ble data fra livmorhalskreft inkludert i kvalitetsregisteret, som til da har hatt data fra eggstokkreft. Innmeldingen av elektroniske meldinger
startet høsten 2019. Dette er det andre året med klinisk innmelding for livmorhalskreft til registeret. Dekningsgraden for utredningsmelding økte fra 42,4 prsoent i 2020 til 85,3 prosent i 2021. Med dette øker datakvaliteteten betydelig og har bidratt til at det er lagt til flere nye analyser for livmorhalskreft i årets rapport.

Kvalitetsregisteret samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.

Les mer om Nasjonalt register for gynekologisk kreft

Behandlingen ved livmorhalskreft består hovedsakelig av kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi. Grovt sett benyttes kirurgi ved lavere stadier. Ved stadium IA1 ansees konisering som tilstrekkelig, mens hysterektomi kan benyttes opp til stadium IB2. Ved høyere stadier brukes
strålebehandling og da oftest i kombinasjon med kjemoterapi.

Type behandling utført ved livmorhalskreft per helseregion. Fra fig. 3.42 i Årsrapport for gynekologisk kreft 2021.

Figuren viser at på landsbasis blir 18,9 prosent av livmorhalskreft-pasientene ferdig behandlet med konisering, 25,6 prosent blir hysterektomert, mens 41,3 prosent av pasientene blir strålebehandlet. 5,3 prosent av pasientene blir både hysterektomert og strålebehandlet. Særlig for hysterektomi ser vi en del variasjon mellom helseregionene med spredning fra 46,7 prosent av pasientene i Helse Midt-Norge til 19,6 prosent av pasientene i Helse Sør-Øst. De tre siste år er slått sammen i figuren for å gi mer solide tall.

Screening bak det meste av nedgang i forekomst

Av de vel 400.000 livmorhalsprøvene som tas årlig i Norge og rapporteres til Livmorhalsprogrammet, er omlag 5 prosent unormale.

Rundt 7000 celleforandringer er høygradige og behandles for å forhindre utvikling av kreft.

Livmorhalsprogrammet anbefaler kvinner mellom 25-69 år å få tatt en prøve fra livmorhalsen når det kommer påminnelse om det.

Mer enn halvparten av dem som får livmorhalskreft har ikke fulgt anbefalingene fra Livmorhalsprogrammet, og i målgruppen for programmet er det mer enn 200.000 kvinner som ikke har sjekket seg på ti år eller mer.

Grovt estimert var det 55 000 færre enn ventet som tok livmorhalsprøve i pandemiåret 2020.

HPV-vaksine gir mindre risiko for livmorhalskreft i fremtiden

Det er tilgjengelige vaksiner mot de typene HPV som er årsak til de aller fleste tilfellene av livmorhalskreft i Norge. I Norge har elever på 7. trinn får tilbud om HPV-vaksinen.

12 år gamle jenter har fått tilbud om vaksinen som en del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet siden 2009. Fra høsten 2018 ble også gutter inkludert, og får nå tilbud om vaksine mot HPV.

Mellom 2016 og 2018 fikk også kvinner født etter 1991, som ikke har vaksinert seg tidligere, vaksinen gratis. Fra 1. juli 2019 opphørte tilbudet om såkalt opphentingsvaksine, og utenom barnevaksinasjonsprogrammet må man nå betale for vaksinen selv.

Les mer om HPV-vaksinasjon hos Folkehelseinstituttet, som har ansvar for vaksiner i Norge.

De som tar vaksinen har mindre risiko for å få alvorlige forstadier til livmorhalskreft sammenlignet med dem som ikke er vaksinert.

Livmorhalskreft utvikles langsomt. Full effekt av vaksinen vil vi derfor ikke se før om minst ti år, når de store kullene av vaksinerte kvinner kommer opp i den alderen der livmohalskreft mest typisk opptrer.

Selv om vaksinerte kvinner har lavere risiko for å få forstadier til livmorhalskreft, anbefales de allikevel å ta celleprøve fra livmorhalsen når Livmorhalsprogrammet sender ut påminnelse.

Les om årsaker til livmorhalskreft på helsenorge.no

Les mer om Kreftregisterets forskning på HPV-relaterte problemstillinger her

Tiltak du kan gjøre for å redusere din risiko for å få livmorhalskreft

Ved å delta i Livmorhalsprogrammet kan sykdomen i beste fall forebygges, men også diagnostiseres og behandles på et tidlig tidspunkt. Les om Livmorhalsprogrammet
HPV vaksine kan redusere risiko for livmorhalskreft senere i livet
les om HPV vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet på helsenorge.no
Les mer om symptomer og forebygging av livmorhalskreft på kreftforeningen.no

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.