Livmorhalskreft

302 kvinner i Norge fikk livmorhalskreft i 2022. Denne kreftformen opptrer hyppigst i 30- og 40-årsalderen, men kan forebygges med screening og vaksine.
Sist oppdatert:

 

Forekomsten av livmorhalskreft i Norge hadde en jevn nedgang i perioden fra 1975 frem mot 2000-tallet. Fra midt på 2000-tallet ser vi imidlertid en økning i forekomst i aldersgruppen 35 til 49 år. Fra 2013 ser vi også økning i aldergruppen 25 til 34 år. Vi kjenner ikke årsakene til dette,men det er særlig to faktorer som påvirker forekomst av livmorhalskreft; screening-deltagelse og eksponering for HPV.

Etter nedgang i antall nye diagnoser 2020 i forbindelse med Covid-19 pandemien ble det forventet en økning i forekomst på grunn av forsinket diagnostikk. Foreløpig sees ikke tegn til økning i nye diagnoser, nedgangen i nye diagnoser fortsetter i 2022.

Nye tilfeller

302 kvinner fikk livmorhalskreft i Norge i 2022. Antall tilfeller per 100.000 personer er 10,8.

I perioden 2018-2022 ble 50,6 prosent av tilfellene oppdaget i stadium I (tidlig stadium), mens 13,5 prosent fikk oppdaget kreften i stadium II og 14,9 prosent i stadium III. 8,2 prosent hadde fjernspredning, stadium IV, ved tidspunktet for diagnose, mens 12,8 prosent hadde ukjent stadium.

Aldersfordeling

Median alder for livmorhalskreft er 47 år, det vil si at halvparten av alle som får diagnosen er over 47 år. Diagnosen er sjelden hos kvinner under 25 år.

Overlevelse

Fem års relativ overlevelse etter livmorhalskreft er høy, 82,5 prosent. Hvis sykdommen oppdages tidlig (stadium I), er det 95,7 prosent som overlever sin kreftsykdom i 5 år eller mer.

For de som diagnostiseres sent i sykdomsforløpet (stadium IV), er prognosen fortsatt dårlig, kun 23,3 prosent overlever sykdommen i 5 år eller mer.

Relativ overlevelse av livmorhalskreft etter aldersgruppe i perioden 1965-2022. Fra figur 8.1-M i Cancer in Norway 2022.

Overlevere med livmorhalskreft

Ved utgangen av 2022 var det 7.847 kvinner i Norge som enten har eller har hatt livmorhalskreft i løpet av livet.

Av disse ble 4.977 kvinner diagnostisert for minst ti år siden. 

Antall dødsfall

I 2021 døde 79 kvinner av livmorhalskreft. 

Dødeligheten har de siste 40 årene sunket for alle aldersgrupper. For aldersgruppen 25 til 49 år har dødeligheten vært stabil. 

Dødelighetsrater ved livmorhalskreft i ulike aldersgrupper 1960-2021. Fra fig. 3.47 i Årsrapport for gynekologisk kreft 2022.

Figuren viser at det har vært en jevn nedgang i dødelighetsrater ved
livmorhalskreft fra 80-tallet fram til i dag. Dette kan forklares ut i fra
faktorer som bedre behandling og innføring av screening.

Når det gjelder kreftbehandlingens utvikling de siste tiårene så har blant annet strålebehandlingen utviklet seg mye med nye teknikker. Fra begynnelsen av 2000-tallet ble det innført å gi cellegift sammen med strålebehandlingen. Fra slutten av 90-tallet ble det innført lokal strålebehandling i livmorhalsen.

Ved avansert kreftsykdom har man utover 2000-tallet også innført nye kombinasjonsbehandlinger med cellegift. Alle disse behandlingene kan ha bidratt til lavere mortalitet.

Utvikling over tid

I Norge får over 300 kvinner livmorhalskreft hvert år, og mellom 70 og 90 kvinner dør av sykdommen.

Forekomst av livmorhalskreft i Norge er redusert med nærmere 40 prosent de siste 50 årene.

Trender i forekomst (rød), dødelighet (rosa) og 5 års relativ overlevelse (brun) av livmorhalskreft i perioden 1965-2022. Fra figur 9.1-N i Cancer in Norway 2022.

Det har vært en markert fall i forekomsten av livmorhalskreft fra midten av 70-tallet og frem til i dag for alle aldersgrupper under ett (aldersstandard-isert insidensrate). Fra midt på 2000-tallet ser vi imidlertid en økning i forekomst i aldersgruppen 35 til 49 år.

Fra 2013 ser vi også økning i aldersgruppen 25 til 34 år. Vi kjenner ikke årsakene til dette, men det er særlig to faktorer som påvirker forekomst av livmorhalskreft; screening-deltagelse og eksponering for HPV. Manglende screeningdeltakelse, samt økt eksponering for onkogene (kreftfremkallende) varianter av HPV er mulige forklaringer på den økningen vi ser i de to aktuelle aldersgruppene. For å få svar på disse spørsmålene må det foretas ytterligere analyser og koblinger til livmorhalsscreening programmet.

Det har vært en jevn nedgang i dødelighetsrater ved livmorhalskreft fra 80-tallet fram til i dag. Dette kan forklares ut ifra faktorer som bedre behandling og innføring av screening. Livmorhalsprogrammet (nasjonalt screeningprogram) ble innført i 1995, men også i tiårene før ble det gjennomført uorganisert screening med celleprøver (villscreening). Screeningdeltakelse kan redusere forekomst av livmorhalskreft ved at man oppdager forstadier til kreft før sykdommen har utviklet seg

Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft

I 2019 ble data fra livmorhalskreft inkludert i kvalitetsregisteret, som til da har hatt data fra eggstokkreft. Innmeldingen av elektroniske meldinger startet høsten 2019. Dekningsgraden for utredningsmelding økte fra 42,4 prosent i 2020 til 87,1 prosent i 2022. Med dette øker datakvaliteten betydelig og har bidratt til at det er lagt til flere nye analyser for livmorhalskreft i årsrapporten.

Kvalitetsregisteret samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.

Les mer om Nasjonalt register for gynekologisk kreft 

Finn årsrapporter fra Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft

Screening bak det meste av nedgang i forekomst

Livmorhalsprogrammet anbefaler kvinner mellom 25-69 år å få tatt en prøve fra livmorhalsen når det kommer påminnelse om det. Livmorhalsprøven kan avdekke vedvarende HPV-infeksjon og alvorlige celleforandringer som kan føre til livmorhalskreft.

Av de vel 400.000 livmorhalsprøvene som tas årlig i Norge og rapporteres til Livmorhalsprogrammet, er om lag 5 prosent unormale.

Rundt 7000 celleforandringer er høygradige og behandles for å forhindre utvikling av kreft.

Mer enn halvparten av dem som får livmorhalskreft har ikke fulgt anbefalingene fra Livmorhalsprogrammet, og i målgruppen for programmet er det mer enn 200.000 kvinner som ikke har sjekket seg på ti år eller mer.

Risikofaktorer

Årsaken til kreft i livmorhals er i over 99 prosent av tilfellene langvarig infeksjon med HPV (Humant Papillomavirus).

Studier viser god effekt av screening mot livmorhalskreft, og det aller viktigste for å minske risikoen er å følge Livmorhalsprogrammet, og å ta vaksine mot HPV.

Andre faktorer som kan gi en liten økt risiko, hvis du i tillegg har en langvarig HPV-infeksjon.

  • Kvinner som er smittet med både HPV og Chlamydia har økt risiko
  • Bruk av prevensjonsmidler med østrogen-gestagen over lang tid
  • Redusert immunforsvar som f.eks HIV eller andre kroniske sykdommer øker risiko for kreft som følge av HPV infeksjon 
  • Tobakksrøyking øker risiko for livmorhalskreft
  • Eksponering for Diethylbestrol (DES) i fosterlivet (brukt av gravide i 1940-1791 for å hindre graviditetskomplikasjoner) øker risiko for celleforandringer og kreft

Kilde: IARC «Kreft hos menneske: kjente årsaker og forebyggende tiltak etter kreftform» 

Les om sammenhengen mellom kreftrisiko og kosthold, ernæring, vekt og fysisk aktivitetpå World Cancer Research Fund International (WCRF) - Cervical cancer

Les om forebygging av kreft på kreftregisteret.no

HPV-vaksine gir mindre risiko for livmorhalskreft i fremtiden

Det er tilgjengelige vaksiner mot de typene HPV som er årsak til de aller fleste tilfellene av livmorhalskreft i Norge. I Norge får alle elever på 7. trinn tilbud om HPV-vaksinen.  

12 år gamle jenter har fått tilbud om vaksinen som en del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet siden 2009. Fra høsten 2018 ble også gutter inkludert, og får nå tilbud om vaksine mot HPV.

Mellom 2016 og 2018 fikk også kvinner født etter 1991, som ikke har vaksinert seg tidligere, vaksinen gratis. Fra 1. juli 2019 opphørte tilbudet om såkalt opphentingsvaksine, og utenom barnevaksinasjonsprogrammet må man nå betale for vaksinen selv.

Les mer om HPV-vaksinasjon hos Folkehelseinstituttet, som har ansvar for vaksiner i Norge.



De som tar vaksinen har mindre risiko for å få alvorlige forstadier til livmorhalskreft sammenlignet med dem som ikke er vaksinert. 

Livmorhalskreft utvikles langsomt. Full effekt av vaksinen vil vi derfor ikke se før om minst ti år, når de store kullene av vaksinerte kvinner kommer opp i den alderen der livmorhalskreft mest typisk opptrer. 

Selv om vaksinerte kvinner har lavere risiko for å få forstadier til livmorhalskreft, anbefales de allikevel å ta HPV-prøve fra livmorhalsen når Livmorhalsprogrammet sender ut påminnelse.

Les mer om Kreftregisterets forskning på HPV-relaterte problemstillinger

Tiltak du kan gjøre for å redusere din risiko for å få livmorhalskreft

Det er ifølge retningslinjene ingen anbefalinger for HPV-vaksinasjon i Norge utenom barnevaksinasjons-programmet, men vaksinene er godkjent for alle >9 år og man kan ta HPV-vaksine med resept fra lege hvor man dekker kostnaden selv.

Kvinner som er behandlet for alvorlige celleforandringer, kvinner og menn med immunsuppresjon (så som HIV) og menn som har sex med menn har økt risiko for HPV relatert sykdom og kan være aktuelle for vaksinering i voksen alder. Ta kontakt med egen lege dersom dette er aktuelt for deg.

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen tlf: 21 49 49 21

Nyttige linker

Les om livmorhalskreft på helsenorge.no

Les om livmorhalskreft på kreftforeningen.no

Gynkreftforeningen

Cervical cancer on the National Cancer Institute website