Brystkreft

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner. 3424 kvinner fikk brystkreft i 2020.
Sist oppdatert: 21.09.2021

Forekomsten av brystkreft har økt betydelig de siste tiårene. I 2020 var det mer enn dobbelt så mye brystkreft blant norske kvinner som i 1958. Årlig rammes 25-30 menn av brystkreft, og forekomsten for menn har vært stabil de siste 50 årene.

For de som rammes av denne sykdommen er utsiktene til å overleve stadig bedre, og de som ikke blir friske lever lengre med sykdommen.

Ved siden av tidligere diagnostisering, er det gjort store fremskritt i behandlingen av brystkreft de siste årene.

I 2020 ser vi at covid-19 har hatt stor innvirkning på forekomsten av brystkreft for kvinner som er i det offentlige Mammografiprogrammet. Mammografiprogrammet inviterer kvinner mellom 50 og 69 år til mammografi av brystene hvert andre år.

De Brystdiagnostiske sentrene ble stengt 12. mars 2020 og det ble to til tre måneders forsinkelser av undersøkelsene. Enkelte sentre er i ferd med å innhente forsinkelsen, men på landsbasis vil Mammografiprogrammet først være ajour i løpet av 2022.

Forekomsten for kvinner under 50 år og over 70 år er omtrent som i perioden 2017–2019, med henholdsvis 16 og 18 flere tilfeller i 2020 sammenlignet med 2017–2019.

For kvinner i alderen 50–69 år ble det totalt sett en nedgang i forekomsten i 2020, med 291 færre tilfeller diagnostisert i Mammografiprogrammet (Mp) og 74 flere tilfeller utenfor Mp. Totalt ble det diagnostisert 183 færre tilfeller sammenliknet med perioden 2017–2019.

Risikofaktorer

Det finnes ingen entydige årsak til hvorfor stadig flere kvinner får brystkreft. Det er imidlertid mye som tyder på at livsstil kan øke faren for å få brystkreft. Endel tilfeller kan trolig forebygges ved lavere alkoholforbruk, omlegging av kosthold og økt fysisk aktivitet. 

Langvarig bruk av østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalder øker risiko for brystkreft

Rundt 5 prosent av tilfellene skyldes trolig arv. 

Les om forebygging av kreft på kreftregisteret.no   

Les om årsaker til brystkreft på helsenorge.no

Nye tilfeller

3424 kvinner og 31 menn fikk brystkreft i Norge i 2020. Antall tilfeller per 100.000 personer er 120,0 for kvinner og 1,1 for menn. 

I perioden 2016-2020 ble 43,7 prosent av tilfellene oppdaget i et tidlig, lokalisert stadium, mens 30,7 prosent fikk oppdaget kreften i et regionalt stadium og 10,4 prosent hadde fjernspredning ved tidspunktet for diagnose. 10,9 prosent hadde ukjent stadium ved diagnose.

Aldersfordeling

Median alder for brystkreft er 62 år for begge kjønn, det vil si at halvparten av alle som får diagnosen er over 62 år.

Figuren viser forekomst for brystkreft etter aldersgrupper, perioden 1980–2020. Fra figur 3.1 i Brystkreftregisterets årsapport 2020.

For aldersgruppen 30–39 år sees en jevn forekomst gjennom hele perioden, men det sees en liten økning de siste årene.

Det er en jevn økning i insidensratene for aldersgruppen 40–49 år i hele perioden.

Forekomsten av brystkreft i Norge har vært nokså jevn for aldersgruppene 70+ fra 1985–2008, men med økning de siste årene.

Overlevelse

Overlevelse av brystkreft har blitt gradvis bedre, og 9 av 10 kvinner som rammes er i live 5 år etter diagnosen. 

Figuren viser relativ overlevelse opp til 15 år etter diagnose fordelt på alder i perioden 2016-2020. Fra fig. 8.1-L i Cancer in Norway 2020.

Overlevere med brystkreft

Ved utgangen av 2020 var det 52.746 personer som hadde blitt friske av eller levde med brystkreft diagnostisert i løpet av de siste 15 årene.

Over 24 000 av disse fikk diagnosen for mer enn 10 år siden.

Antall dødsfall

591 kvinner og 10 menn døde av brystkreft i Norge i 2020.

Utvikling over tid

Figur: Trender i forekomst (rød), dødelighet (rosa) og 5 års relativ overlevelse (brun) av brystkreft blant kvinner i perioden 1965-2020. Fra Cancer in Norway 2020, fig. 9.1-M.

Det er en jevn forekomst for aldersgruppene 70+ fra 1985–2008,og man ser en økning de siste årene. Det er en markant økning i forekomsten for aldersgruppen 50- 69 år som følger den gradvise innføringen av brystkreftscreeningen fra 1996, kombinert med en økning av hormonbehandling i overgangsalderen. Det er en jevn økning i insidensratene for aldersgruppen 30–49 år, i hele perioden.

Andelen kvinner som er i live 5 år etter å ha blitt diagnostisert med brystkreft har økt kraftig. På slutten av 1970 tallet var 5 års relativ overlevelse 73,4 prosent. Siste femårsperiode er overlevelsen økt til over 90 prosent. 

Det er en markant nedgang i dødelighet av brystkreft fra midten av 90-tallet til i dag.

Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft

Brystkreftregisteret fikk nasjonal status 2013, men har registrert data siden 2009. Kreftregisteret er databehandlingsansvarlig og det er opprettet et fagråd i registeret. 

Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft skal bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelp til pasienter med brystkreft. Registeret skal også drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose og sykdomsforløp, samt behandlingseffekter.

Les mer om Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft

Fotr å oppfylle registerets formål, brukes kvalitetsmål fra EUSOMA (European Society of Breastcancer Specialists) og anbefalinger fra Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av brystkreft.

Anbefalingene i Handlingsprogrammet er basert på oppdatert systematisk faglig kunnskap og skal bidra til at det offentlige tilbudet til brystkreftomsorgen er av god kvalitet og likeverdig over hele landet.

Målsetningen for brystbevarende kirurgi er at pasientene skal ha samme overlevelse som ved mastektomi. Det er viktig å ha god lokal kontroll i operasjonsområdet ved kirurgi og dermed sikre lav risiko for residiv/tilbakefall. 

Figuren viser andel pasienter operert med brystbevarende kirurgi der hvor tumorstørrelse er <30mm, fordelt på sykehus i 2019–2020. Fra fig. 3.13 i Årsrapport for Nasjonalt kvalitetstregister for brystkreft 2020.

Prosessindikatoren brystbevarende kirurgi for brystkrefttilfeller med tumorstørrelse 0-30 mm er en nasjonal kvalitetsindikator, der målet er at ≥85 prosent av brystkreftpasientene skal opereres med brystbevarende kirurgi. I 2020 ble 84,4 prosent av disse pasientene brystbevarende operert i Norge.

Resultatene viser at alle sykehus, med unntak av Molde som har et lavt pasientvolum, innfrir EUSOMAs minstemål på 70 prosent for brystbevarende operasjoner med tumorstørrelse under 30 mm. Syv sykehus oppnår måloppnåelsen på 85 prosent.

Enkelte sykehus har tydelig hatt fokus på å øke andelen og har hatt en betydelig økning i andel brystbevarende prosedyrer. Dette er en gledelig utvikling som kommer norske brystkreftpasienter til gode.

Covid-19 har hatt en innvirkning på drift ved flere avdelinger som behandler brystkreftpasienter i Norge. Det har også vært påvist færre cancere i screeningprogrammet der andelen brystbevarende prosedyrer tradisjonelt sett er høy. Dette kan ha hatt en innvirkning på reduksjonen vi ser ved enkelte sykehus i 2020.

Finn årsrapporter fra Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft her

Pasientrapporterte resultater

Kreftregisteret har i 2019 og 2020 arbeidet med å planlegge og bygge infrastruktur for innsamling av PROMs, herunder integrasjon mot ePROM, som er den nasjonale løsningen for innhenting av PROMs. I tillegg foregår det en stor omstrukturering av Kreftregisterets elektroniske plattform. Dette arbeidet foregår parallelt med den faglige utarbeidelsen av spørreskjema for de ulike kreftformene, og i løpet av 2022 vil alle Kreftregisterets kvalitetsregistre samle inn PROMs-data.

Innsamling av PROMs for brystkreft startet høsten 2020.

Det er ikke hjemmel i Kreftregisterforskriften for å samle inn PROMs, og innsamlingen har derfor sitt behandlingsgrunnlag i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser.

Resultater viser at rundt diagnosetidspunkt vurderer brystkreftpasientene egen helse og livskvalitet noe lavere enn jevngamle kvinner uten brystkreft, med størst forskjeller blant de <50 år.

Av brystkreftpasientene som har svart på undersøkelsen har 59 prosent rapportert at de i svært stor eller stor grad opplevde å få tilstrekkelig informasjon om mulige bivirkninger av behandlingen.

Brystkreftpasienter mottar omfattende behandling der alle behandlings-modaliteter (kirurgi, stråleterapi, kjemoterapi, anti HER2 rettet terapi og antihormonell behandling) kan gi bivirkninger. God informasjon om bivirkninger bør prioriteres ved de ulike avdelinger som behandler brystkreftpasienter. Det kan synes som dette er et område som i større grad bør vektlegges i tiden fremover. 

Av pasientene som har svart på undersøkelsen har 39 prosent rapportert at de i svært stor eller stor grad opplevde å få tilstrekkelig informasjon om mulige seneffekter av behandlingen.

Andel pasienter som opplevde at de fikk tilstrekkelig informasjon om mulige seneffekter, fordelt på opererende sykehus. Fra fig. 3.33 i Årsrapport for Nasjonalt kvalitetstregister for brystkreft 2020.

5 og 10 års relativ overlevelse etter brystkreft er høy, og mange kvinner i Norge er tidligere behandlet for brystkreft. En del av disse lever med senfølger av behandlingen. Kronisk trøtthet er en hyppig rapportert
seneffekt. Lokoregional behandling med kirurgi og strålebehandling kan gi lymfødem og vedvarende smerteplager. Kjemoterapi kan føre til prematur menopause og infertilitet og systembehandlingen kan også gi, benskjørhet og utfordringer i seksuallivet.

Brystkreftoverlevere rapporterer også kognitive utfordringer etter behandlingen og kan være vedvarende plaget av frykt for tilbakefall. Det kan synes som om det å gi informasjon om seneffekter er et område som i større grad bør vektlegges i tiden fremover.

Av brystkreftpasienter som har svart på undersøkelsen er 88 prosent i svært stor grad eller i stor grad fornøyd med behandlingstilbudet de fikk ved sykehuset som hadde hovedansvaret for behandlingen.

Screening av brystkreft

Noe av økningen i forekomst av brystkreft kan tilskrives Mammografiprogrammet, den organiserte screeningen mot brystkreft som tilbys norske kvinner mellom 50-69 år. Programmet avdekker flere krefttilfeller på et tidligere tidspunkt enn dersom kvinnen skulle ventet til symptomene meldte seg. Dette bedrer høyst sannsynlig overlevelsen for de som rammes. 

Les mer om Mammografiprogrammet her

Tiltak du kan gjøre for å redusere din risiko for å få brystkreft

  • Ha et sunt kosthold 
  • Holde en sunn kroppsvekt
  • Drikke minst mulig alkohol 
  • Være fysisk aktiv
  • Unngå langvarig bruk av østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalder

     Les mer om risikofaktorer for brystkreft på kreftforeningen.no

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen tlf: 21 49 49 21

Nyttige linker

Les om brystkreft på helsenorge.no

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft

Brystkreftforeningen

Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG)

Breast cancer on National Cancer Institute website