Brystkreft

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner. 3991 kvinner fikk brystkreft i 2021.
Sist oppdatert: 08.06.2022

Forekomsten av brystkreft har økt betydelig de siste tiårene. I 2021 var det mer enn dobbelt så mye brystkreft blant norske kvinner som i 1958. Årlig rammes 25-30 menn av brystkreft, og forekomsten for menn har vært stabil de siste 50 årene.

På grunn av covid-19 med redusert aktivitet i Mammografiprogrammet i 2020 var det en nedgang i antall diagnostiserte. I 2021 har forekomsten økt betydelig i denne aldersgruppen (50-69 år).

For de som rammes av denne sykdommen er utsiktene til å overleve stadig bedre, og de som ikke blir friske lever lengre med sykdommen.

Ved siden av tidligere diagnostisering, er det gjort store fremskritt i behandlingen av brystkreft de siste årene.

Risikofaktorer

Det finnes ingen entydige årsak til hvorfor stadig flere kvinner får brystkreft. Det er imidlertid mye som tyder på at livsstil kan øke faren for å få brystkreft. Endel tilfeller kan trolig forebygges ved lavere alkoholforbruk, omlegging av kosthold og økt fysisk aktivitet. 

Langvarig bruk av østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalder øker risiko for brystkreft

Rundt 5 prosent av tilfellene skyldes trolig arv. 

Les om forebygging av kreft på kreftregisteret.no   

Les om årsaker til brystkreft på helsenorge.no

Nye tilfeller

3991 kvinner og 32 menn fikk brystkreft i Norge i 2021. Antall tilfeller per 100.000 personer er 138,3 for kvinner og 1,1 for menn. 

I perioden 2017-2021 ble 57,5 prosent av tilfellene hos kvinner oppdaget i et tidlig, lokalisert stadium, mens 38,4 prosent fikk oppdaget kreften i et regionalt stadium og 5,5 prosent hadde fjernspredning ved tidspunktet for diagnose. 15,9 prosent hadde ukjent stadium ved diagnose.

Aldersfordeling

Median alder for brystkreft er 62 år for begge kjønn, det vil si at halvparten av alle som får diagnosen er over 62 år.

Forekomst for brystkreft fordelt på alder, 1981–2021. Fra figur 3.1 i Brystkreftregisterets årsapport 2021.

For aldersgruppen 30–39 år sees en jevn forekomst gjennom hele perioden, men det sees en liten økning de siste årene.

Det er en jevn økning i insidensratene for aldersgruppen 40–49 år i hele perioden.

Det var en markant økning i forekomsten for aldersgruppen 50–69 år relatert til den gradvise innføringen av brystkreftscreeningen fra 1996, kombinert med en økning av hormonbehandling i overgangsalderen.

På grunn av covid-19 med redusert aktivitet i Mammografiprogrammet i 2020 var det en nedgang i antall diagnostiserte. I 2021 har forekomsten økt betydelig i denne aldersgruppen.

Forekomsten av brystkreft i Norge har vært nokså jevn for aldersgruppene 70+ fra 1985–2008, men med en økning de siste årene.

Overlevelse

Overlevelse av brystkreft har blitt gradvis bedre, og 9 av 10 kvinner som rammes er i live 5 år etter diagnosen.

Fem års relativ overlevelse er i perioden 2017-2021 totalt (alle stadier) 92,3 prosent. Overlevelsen for pasienter med fjernspredning er betydelig lavere, 36,6 prosent.

Figuren viser relativ overlevelse opp til 15 år etter diagnose fordelt på alder i perioden 2017-2021. Fra fig. 8.1-L i Cancer in Norway 2021.

Overlevere med brystkreft

Ved utgangen av 2021 var det 54.827 personer som hadde blitt friske av eller levde med brystkreft diagnostisert i løpet av de siste 15 årene.

Over 25 000 av disse fikk diagnosen for mer enn 10 år siden.

Antall dødsfall

591 kvinner og 10 menn døde av brystkreft i Norge i 2021.

Utvikling over tid

Figur: Trender i forekomst (rød), dødelighet (rosa) og 5 års relativ overlevelse (brun) av brystkreft blant kvinner i perioden 1965-2020. Fra Cancer in Norway 2021, fig. 9.1-M.

Det er en jevn forekomst for aldersgruppene 70+ fra 1985–2008,og man ser en økning de siste årene. Det er en markant økning i forekomsten for aldersgruppen 50- 69 år som følger den gradvise innføringen av brystkreftscreeningen fra 1996, kombinert med en økning av hormonbehandling i overgangsalderen. Det er en jevn økning i insidensratene for aldersgruppen 30–49 år, i hele perioden.

Andelen kvinner som er i live 5 år etter å ha blitt diagnostisert med brystkreft har økt kraftig. På slutten av 1970 tallet var 5 års relativ overlevelse 73,4 prosent. Siste femårsperiode er overlevelsen økt til over 90 prosent. 

Det er en markant nedgang i dødelighet av brystkreft fra midten av 90-tallet til i dag.

Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft

Brystkreftregisteret fikk nasjonal status 2013, men har registrert data siden 2009. Kreftregisteret er databehandlingsansvarlig og det er opprettet et fagråd i registeret. 

Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft skal bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelp til pasienter med brystkreft. Registeret skal også drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose og sykdomsforløp, samt behandlingseffekter.

Les mer om Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft

Fotr å oppfylle registerets formål, brukes kvalitetsmål fra EUSOMA (European Society of Breastcancer Specialists) og anbefalinger fra Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av brystkreft.

Anbefalingene i Handlingsprogrammet er basert på oppdatert systematisk faglig kunnskap og skal bidra til at det offentlige tilbudet til brystkreftomsorgen er av god kvalitet og likeverdig over hele landet.

Målsetningen for brystbevarende kirurgi er at pasientene skal ha samme overlevelse som ved mastektomi. Det er viktig å ha god lokal kontroll i operasjonsområdet ved kirurgi og dermed sikre lav risiko for residiv/tilbakefall. 

Figuren viser andel brystbevarende operasjoner av infiltrerende brystkreft blant kvinner med tumorstørrelse 0–30 mm, fordelt på opererende sykehus, operasjonsår 2020–2021. Fra fig. 3.13 i Årsrapport for Nasjonalt kvalitetstregister for brystkreft 2021.

I 2021 var det 2049 brystkreftopererte med tumorstørrelse 0–30 mm og av disse ble 87,5 prosent operert med brystbevarende kirurgi, noe som gir høy måloppnåelse for Norge totalt. 46,1 prosent ble oppdaget ved mammografi-screening.

For første gang innfris EUSOMAs kvalitetsmål nasjonalt. Alle sykehus, med unntak av Namsos og Molde, som har et lavt pasientvolum, innfrir EUSOMAs minstemål på 70 prosent for brystbevarende operasjoner der tumorstørrelse er under 30 mm. 14 sykehus oppnår måloppnåelsen på 85 prosent, noe som er en økning fra 2020. Enkelte sykehus har tydelig hatt fokus på å øke andelen og har hatt en betydelig økning av brystbevarende prosedyrer. Dette er en meget gledelig utvikling som kommer norske brystkreftpasienter til gode.

Det er ikke et mål å ha 100 prosent, fordi det må gjøres en individuell vurdering av hver enkelt pasient og pasienten skal også kunne fjerne hele brystet hvis hun selv har et ønske om dette, forutsatt at hun er informert om at brystbevarende kirurgi er et trygt alternativ.

Se flere resultater i årets rapport

Pasientrapporterte resultater

Kreftregisteret har i 2019 og 2020 arbeidet med å planlegge og bygge infrastruktur for innsamling av PROMs, herunder integrasjon mot ePROM, som er den nasjonale løsningen for innhenting av PROMs. I tillegg foregår det en stor omstrukturering av Kreftregisterets elektroniske plattform. Dette arbeidet foregår parallelt med den faglige utarbeidelsen av spørreskjema for de ulike kreftformene, og i løpet av 2022 vil alle Kreftregisterets kvalitetsregistre samle inn PROMs-data.

Innsamling av PROM- og PREM-data for brystkreft startet høsten 2020 for kvinner diagnostisert i 2020 gjennom en fast, treårig befolkningsunder-søkelse om helse og livskvalitet. For PROMs sammenliknes kvinner diagnos-tisert med brystkreft med en kontrollgruppe med kvinner uten brystkreft, men med matchende alders- og bostedssammensetning.

Det er ikke hjemmel i Kreftregisterforskriften for å samle inn PROMs, og innsamlingen har derfor sitt behandlingsgrunnlag i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser.

Resultater viser at det er lite endring i opplevd helserelatert livskvalitet 14 måneder etter at brystkreftpasientene ble diagnostisert i forhold til kvinner uten brystkreft. Samtidig synes brystkreftpasienter å ha høyere grad av fatigue (kronisk utmattelse/tretthet) 14 måneder etter diagnose enn jevn-gamle kvinner uten brystkreft. De yngste kvinnene med brystkreft synes å ha høyest grad av fatigue, mens kvinner i screeningalder (50-69 år) synes å ha minst.

Brystkreftpasienter mottar omfattende behandling der alle behandlings-modaliteter (kirurgi, stråleterapi, kjemoterapi, anti HER2-rettet terapi og antihormonell behandling) kan gi bivirkninger. God informasjon om bivirkn-inger bør prioriteres ved de ulike avdelinger som behandler brystkreft-pasienter. 15 prosent av pasientene som har svart, oppgir at de i liten grad/ikke i det hele tatt opplevde å få tilstrekkelig informasjon om bivirk- ninger av behandlingen. Det kan derfor synes som om det bør legges mer vekt på å gi slik informasjon til fremtidige pasienter.

Andel pasienter som opplevde at de fikk tilstrekkelig informasjon om mulige bivirkninger, fordelt på opererende sykehus, diagnoseår 2020. Fra fig. 3.38 i Årsrapport for Nasjonalt kvalitetstregister for brystkreft 2021.

Se flere resultater fra pasientrapporterte utfallsmål i årsrapporten

Screening av brystkreft

Noe av økningen i forekomst av brystkreft kan tilskrives Mammografi-programmet, den organiserte screeningen mot brystkreft som tilbys norske kvinner mellom 50-69 år. Programmet avdekker flere krefttilfeller på et tidligere tidspunkt enn dersom kvinnen skulle ventet til symptomene meldte seg. Dette bedrer høyst sannsynlig overlevelsen for de som rammes. 

Les mer om Mammografiprogrammet her

Tiltak du kan gjøre for å redusere din risiko for å få brystkreft

  • Ha et sunt kosthold 
  • Holde en sunn kroppsvekt
  • Drikke minst mulig alkohol 
  • Være fysisk aktiv
  • Unngå langvarig bruk av østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalder

     Les mer om risikofaktorer for brystkreft på kreftforeningen.no

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen tlf: 21 49 49 21

Nyttige linker

Les om brystkreft på helsenorge.no

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft

Brystkreftforeningen

Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG)

Breast cancer on National Cancer Institute website