Brystkreft
Forekomsten av brystkreft har økt betydelig de siste tiårene. I 2022 var det mer enn dobbelt så mye brystkreft blant norske kvinner som i 1958. Årlig rammes 25-30 menn av brystkreft, og forekomsten for menn har vært stabil de siste 50 årene.
For de som rammes av denne sykdommen er utsiktene til å overleve stadig bedre, og de som ikke blir friske lever lengre med sykdommen.
Ved siden av tidligere diagnostisering, er det gjort store fremskritt i behandlingen av brystkreft de siste årene.
Risikofaktorer
Det finnes ingen enkeltårsak til hvorfor stadig flere kvinner får brystkreft.
Derimot kjenner vi til flere risikofaktorer for sykdommen. Risikoen for brystkreft øker med alderen. De fleste tilfeller inntreffer etter fylte 50. Derfor inviteres norske kvinner til mammografiscreening fra ca fylte 50 år. Kvinner som har bryst- eller eggstokkreft i familien, kan også ha økt risiko. Mellom 5 og 10 prosent av brystkrefttilfeller kan skyldes arv. Hvor tidlig man føder barn, hvor mange barn man føder, og i hvilken grad man ammer barna, har også vist seg i store studier å ha en sammenheng med brystkreftrisiko.
Flere livsstilsfaktorer kan øke faren for å få brystkreft. Overvekt etter overgangsalder, alkoholinntak og manglende fysisk aktivitet kan øke risikoen. Langvarig bruk av hormontilskudd med kombinasjonen østrogen og gestagen i forbindelse med overgangsalder øker også risiko for brystkreft.
Les om risikofaktorer og forebygging ved brystkreft på kreftforeningen.no
Les om forebygging av kreft på kreftregisteret.no
Nye tilfeller
4224 kvinner og 23 menn fikk brystkreft i Norge i 2022. Antall tilfeller per 100.000 personer er 144,1 for kvinner og 0.8 for menn.
I perioden 2018-2022 ble 42,8 prosent av tilfellene hos kvinner oppdaget i stadium I (tidlig, lokalt stadium), mens 28,9 prosent fikk oppdaget kreften i stadium II og 9,8 prosent i stadium III. 4,4 prosent hadde fjernspredning, stadium IV, ved tidspunktet for diagnose, mens 14 prosent hadde ukjent stadium.
Aldersfordeling
Median alder for brystkreft er 62 år, det vil si at halvparten av alle som får diagnosen er over 62 år.
Forekomst for brystkreft fordelt på alder ved diagnose, 1982–2022. Fra figur 3.1 i Brystkreftregisterets årsapport 2022.
For aldersgruppen 30–39 år sees en jevn forekomst gjennom hele perioden, men det sees en liten økning de siste årene.
Det er en jevn økning i insidensratene for aldersgruppen 40–49 år i hele perioden.
Det var en markant økning i forekomsten for aldersgruppen 50–69 år relatert til den gradvise innføringen av brystkreftscreeningen fra 1996, kombinert med en økning av hormonbehandling i overgangsalderen.
På grunn av covid-19 med redusert aktivitet i Mammografiprogrammet i 2020 var det en nedgang i antall diagnostiserte. I 2021 økte forekomsten betydelig i denne aldersgruppen, det ses en liten nedgang i 2022.
Forekomsten av brystkreft i Norge har vært nokså jevn for aldersgruppene 70+ fra 1985–2008, men med en økning de siste årene, som fortsetter i 2022.
Overlevelse
Overlevelse av brystkreft har blitt gradvis bedre, og 9 av 10 kvinner som rammes overlever sin kreftsykdom i 5 år eller mer.
Fem års relativ overlevelse er i perioden 2018-2022 totalt (alle stadier) 92,5 prosent. Overlevelsen for pasienter med fjernspredning er betydelig lavere; 39,1 prosent.
Relativ overlevelse av brystkreft opp til 15 år etter diagnose fordelt på alder i perioden 2018-2022. Fra fig. 8.1-L i Cancer in Norway 2022.
Overlevere med brystkreft
Ved utgangen av 2022 var det 57.118 personer som hadde blitt friske av eller levde med brystkreft diagnostisert i løpet av de siste 15 årene.
Over 26 000 av disse fikk diagnosen for mer enn 10 år siden.
Antall dødsfall
587 kvinner og 4 menn døde av brystkreft i Norge i 2021.
Utvikling over tid
Trender i forekomst (rød), dødelighet (rosa) og 5 års relativ overlevelse (brun) av brystkreft blant kvinner i perioden 1965-2022. Fra Cancer in Norway 2022, fig. 9.1-M.
Det er en jevn forekomst for aldersgruppene 70+ fra 1985–2008,og man ser en økning de siste årene. Det er en markant økning i forekomsten for aldersgruppen 50- 69 år som følger den gradvise innføringen av brystkreft-screeningen fra 1996, kombinert med en økning av hormonbehandling i overgangsalderen. Det er en jevn økning i insidensratene for aldersgruppen 30–49 år, i hele perioden.
Andelen kvinner som er i live 5 år etter å ha blitt diagnostisert med brystkreft har økt kraftig. På slutten av 1970 tallet var 5 års relativ overlevelse 73,4 prosent. Siste femårsperiode er overlevelsen økt til over 90 prosent.
Det er en markant nedgang i dødelighet av brystkreft fra midten av 90-tallet til i dag.
Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft
Brystkreftregisteret fikk nasjonal status 2013, men har registrert data siden 2009. Kreftregisteret er databehandlingsansvarlig og det er opprettet et fagråd i registeret.
Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft skal bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelp til pasienter med brystkreft. Registeret skal også drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose og sykdomsforløp, samt behandlingseffekter.
Les mer om Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft
For å oppfylle registerets formål, brukes kvalitetsmål fra EUSOMA (European Society of Breastcancer Specialists) og anbefalinger fra Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av brystkreft.
Anbefalingene i Handlingsprogrammet er basert på oppdatert systematisk faglig kunnskap og skal bidra til at det offentlige tilbudet til brystkreftomsorgen er av god kvalitet og likeverdig over hele landet.
Målsetningen for brystbevarende kirurgi er at pasientene skal ha samme overlevelse som ved mastektomi. Det er viktig å ha god lokal kontroll i operasjonsområdet ved kirurgi og dermed sikre lav risiko for residiv/tilbakefall.
Figuren viser andel brystbevarende operasjoner av infiltrerende brystkreft blant kvinner med tumorstørrelse 0–30 mm, fordelt på opererende sykehus, operasjonsår 2021–2022. Fra fig. 3.21 i Årsrapport for Nasjonalt kvalitetstregister for brystkreft 2022.
I 2022 var det 2087 brystkreftopererte med tumorstørrelse 0–30mm og av disse ble 87,4 % operert med brystbevarende kirurgi, noe som gir høy måloppnåelse for Norge totalt. 42,5 % ble oppdaget ved mammografi-screening. 11 sykehus oppfylte høy måloppnåelse på 85 %. EUSOMAs kvalitetsmål 11c anbefaler at brystbevarende kirurgi skal utføres hos minimum 70 % av kvinnene, med mål om 85 %.
Det er 331 tilfeller med multifokale tumorer som er ekskludert i figuren og 61,6 % av disse hadde brystbevarende operasjon i 2022.
Merk at forskjeller i pasientgruppene mellom ulike sykehus i kombinasjon med få pasienter kan påvirke resultatene. Det er ikke et mål å ha 100 prosent, fordi det må gjøres en individuell vurdering av hver enkelt pasient og pasienten skal også kunne fjerne hele brystet hvis hun selv har et ønske om dette, forutsatt at hun er informert om at brystbevarende kirurgi er et trygt alternativ.
Se flere resultater i årets rapport
Pasientrapporterte resultater
Kreftregisteret har i 2019 og 2020 arbeidet med å planlegge og bygge infrastruktur for innsamling av PROMs, herunder integrasjon mot ePROM, som er den nasjonale løsningen for innhenting av PROMs.
Innsamling av PROM- og PREM-data for brystkreft startet høsten 2020 for kvinner diagnostisert i 2020 gjennom en fast, treårig befolkningsunder-søkelse om helse og livskvalitet. For PROMs sammenliknes kvinner diagnos-tisert med brystkreft med en kontrollgruppe med kvinner uten brystkreft, men med matchende alders- og bostedssammensetning.
Befolkningsbaserte helseundersøkelser
Resultater viser at det er lite endring i opplevd helserelatert livskvalitet 14 måneder etter at brystkreftpasientene ble diagnostisert i forhold til kvinner uten brystkreft. Samtidig synes brystkreftpasienter å ha høyere grad av fatigue (kronisk utmattelse/tretthet) 14 måneder etter diagnose enn jevn-gamle kvinner uten brystkreft. De yngste kvinnene med brystkreft synes å ha høyest grad av fatigue, mens kvinner i screeningalder (50-69 år) synes å ha minst.
Andel pasienter som opplevde at de fikk tilstrekkelig informasjon om mulige bivirkninger, fordelt på opererende sykehus, diagnoseår 2021. Fra fig. 3.39 i Årsrapport for Nasjonalt kvalitetstregister for brystkreft 2022.
Av kvinner med brystkreft som har svart på undersøkelsen, har 61 % rapportert at de opplevde i svært stor eller stor grad å få tilstrekkelig informasjon om mulige bivirkninger av behandlingen, mens 13 % oppgir at de i liten grad eller ikke i det hele tatt fikk tilstrekkelig informasjon om dette.
Brystkreftpasienter mottar omfattende behandling der alle behandlings-modaliteter (kirurgi, stråleterapi, kjemoterapi, anti HER2-rettet terapi og antihormonell behandling), kan gi bivirkninger. At 13 % av pasientene oppgir at de ikke opplever å få tilstrekkelig informasjon om bivirkninger av behandlingen, indikerer at det bør legges mer vekt på å gi slik informasjon til fremtidige pasienter.
Se flere resultater fra pasientrapporterte utfallsmål i årsrapporten
Screening av brystkreft
Noe av økningen i forekomst av brystkreft kan tilskrives Mammografi-programmet, den organiserte screeningen mot brystkreft som tilbys norske kvinner mellom 50-69 år. Programmet avdekker flere krefttilfeller på et tidligere tidspunkt enn dersom kvinnen skulle ventet til symptomene meldte seg. Dette bedrer høyst sannsynlig overlevelsen for de som rammes.
Tiltak du kan gjøre for å redusere din risiko for å få brystkreft
- Ha et sunt kosthold
- Holde en sunn kroppsvekt
- Drikke minst mulig alkohol
- Være fysisk aktiv
- Unngå langvarig bruk av østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalder
- Undersøke brystene sine selv
Slik undersøker du brystene dine
Les mer om risikofaktorer for brystkreft på kreftforeningen.no
- Ved å delta i mammografiprogrammet kan brystkreft diagnostiseres og behandles på et tidlig tidspunkt
Les om mammografiprogrammet på kreftregisteret.no
Spørsmål om kreft
Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.
Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen tlf: 21 49 49 21
Nyttige linker
Les om brystkreft på helsenorge.no
