Barnekreft

I 2018 var det 187 nye tilfeller av barnekreft, noe som utgjør mindre enn 0,5 prosent av alle nye krefttilfeller i Norge. De vanligste kreftformene hos barn og ungdom er leukemi og hjernesvulster.

Sist oppdatert: 06.02.2020

Kreft hos barn og ungdom er sjelden og består av mange enkeltdiagnoser hvor forekomsten ofte er på kun noen få tilfeller per år. Det er derfor en utfordring for fagfolk å opprettholde spisskompetanse for hver eneste krefttype. På bakgrunn av dette etablerte det daværende Sosial- og Helsedepartementet i 1999 Kompetansesenteret for solide svulster hos barn (nåværende Nasjonal kompetansetjeneste for solide svulster hos barn; KSSB).

Hensikten var å øke den nasjonale kompetansen vedrørende diagnostikk, behandling, oppfølging og seneffekter av barnekreftbehandlingen. 

Kreft hos barn klassifiseres i tolv hovedgrupper/diagnosegrupper basert på the International Classification of Childhood Cancer: leukemier (blodkreft), lymfomer (lymfekreft) og svulster i sentralnervesystemet (CNS) samt ytterligere ni grupper av øvrige solide svulster, deriblant nevroblastom, sarkom, lever- og nyresvulster.

Risikofaktorer

Årsakene til barnekreft er ukjent. Noen arvelige sykdommer gir økt risiko for kreft hos barn. Det er også spekulert i om miljøfaktorer, elektromagnetisk stråling eller infeksjoner kan ha betydning. Så langt er dette ikke dokumentert.

Kilde: helsenorge.no Les mer om barnekreft på helsenorge.no

Nye tilfeller

187 barn og ungdom under 18 år fikk kreft i Norge i 2018. Antall tilfeller per 100.000 er 16.

Forekomsten av kreft hos barn og ungdom (0-17 å) har vært stabil de siste 30 årene. Internasjonalt har man i samme tidsrom funnet en lett økning av insidens for aldersgruppen 0-14 år.

Figuren viser forekomst av kreft hos barn og ungdom i Norge (henholdsvis blodkreft, lymfekreft, kreft i sentralnervesystem og øvrige kreftsvulster), 1985-2018. Fra fig. 3.1 i  Årsrapport for Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft

De to størstehovedgruppene av barnekreft er leukemier og CNS-svulster. Som enkeltdiagnose dominerer akutt lymfatisk leukemi (ALL) fullstendig med gjennomsnittlig 37 nye tilfeller per år i perioden 1985-2018.

Utenom ALL er det bare diagnosen astrocytom (en type svulst i hjernen) der det diagnostiseres flere enn ti tilfeller per år i gjennomsnitt (17 tilfeller i snitt per år i perioden 1985-2018). Alle andre diagnoser har færre enn ti tilfeller per år. Forskjellen til kreft hos voksne er slående, hvor enkeltdiagnoser kan utgjøre flere tusen nye tilfeller årlig.

Aldersfordeling

Leukemiene er hyppigst i alderen 0-5 år. Lymfomer og CNS-svulster har en nokså jevn forekomst hos barn. Forekomsten av lymfomer øker noe hos ungdommer, mens CNS-svulstene blir sjeldnere i ungdomsalderen og nærmer seg forekomsten slik vi ser den hos voksne.

De øvrige solide svulstene har høyest forekomst de første leveårene, deretter med en ny topp i tenårene. Dette skyldes hovedsakelig de embryonale svulstene (det vil si svulster som har oppstått fra fostervev), samt germinalcellesvulster (spesielt testikkelkreft hos gutter), hudkreft (melanomer) og enkelte karsinomer.

Overlevelse

Prognosen ved kreft hos barn er generelt bedre enn hos voksne. Likevel er kreft hos barn den hyppigste årsaken til død av sykdom hos barn og ungdom over ett år i Norge.

Fem års relativ overlevelse av barnekreft er høy (over 85 prosent).

Overlevelsen på helseregionsnivå er jevn. Helse Nord ligger med 91,1 prosent så vidt over landsgjennomsnittet (85,7 prosent) for fem års overlevelse, men tallene er små og ti års-overlevelsen skiller seg ikke fra landsgjennomsnittet. Vi konkluderer derfor med at behandlingsresultatene er like gode for barn og ungdom i hele Norge, uansett bosted.

Figuren viser fem års overlevelse for barn og ungdom fordelt på helseregionene Sør-Øst, Vest, Midt-Norge og Nord. Fra fig. 3.8 i  Årsrapport for Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft.

Overlevere av barnekreft

Antall overlevere etter kreft i ung alder øker stadig. I tidligere estimater antok man at antall barnekreftoverlevere ville nå 5000 rundt år 2020. Resultater fra Barnekreftregisterets siste årsrapport viser at dette tallet ble nådd allerede i 2016, og antallet overlevere er i 2019 på ca. 5300.

Tallene er viktige, da de gir en pekepinn om at antall langtidsoverlevere i samfunnet er økende, mange av dem med seneffekter etter behandlingen. Dette kan ansees som et «luksusproblem», men vil kreve økte ressurser fra helsevesenet i årene som kommer, på grunn av behandlingsrelaterte helseplager av varierende alvorlighetsgrad.

Antall dødsfall

21 barn i Norge døde av kreft i 2017.

Utvikling over tid

Figuren viser fem- og tjue års overlevelse for barn og ungdom (0-17 år) i forskjellige tidsperioder. Fra 1960-tallet til i dag har det skjedd en kraftig forbedring av overlevelsen, fra om lag 20 prosent fem- og tjue års overlevelse i 1960 til over 80 prosent i dag. Dette betyr at antall overlevere etter kreft i ung alder stadig øker. Fra fig. 3.5 i  Årsrapport for Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft.

 

Figuren viser fem års overlevelse for barn og ungdom (0-17 år) i forskjellige tidsperioder, fordelt på diagnosegrupper. Samtlige diagnosegrupper har gjennomgått en betydelig forbedring av overlevelsen i det undersøkte tidsrommet. Samtlige viser en viss utflatning av kurven etter år 2000. Fra fig. 3.6 i årsrapporten.

Tiltak ved mistanke om barnekreft

Ved mistanke om kreft skal barnet undersøkes grundig av lege. Det tas blodprøver og bruk av bildediagnostisk utredning avhenger av svulstens lokalisasjon og symptomer.

Vevsprøve fra svulster, lymfeknuter eller beinmarg for å utelukke kreft bør tas ved barneonkologisk avdeling eller en av de andre tilknyttede spesialiteter. Dette bør bare unntaksvis gjøres andre steder, og da bare etter avtale med barneonkologisk avdeling eller andre spesialavdelinger.

Det kan være lurt for foreldre og barn å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du/dere ønsker å få ut av samtalen
  • Skriv ned på forhånd det du/dere lurer på
  • Oppsummer det dere har snakket om før du/dere går fra legen, da kan eventuelle misforståelser korrigeres
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå

Kilde: helsenorge.no/kreft hos barn

Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft

KSSB (Kompetansesenteret for solide svulster hos barn, nåværende Nasjonal kompetansetjeneste for solide svulster hos barn), Kreftregisteret og fagmiljøene innen barnekreft besluttet i 2001 at den norske delen av Det nordiske barnekreftregisteret skulle etableres som Det norske kliniske register for solide svulster hos barn. 

I 2006 ble Det norske kliniske register for solide svulster hos barn utvidet til Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft (Barnekreftregisteret) ved at også leukemiene ble inkludert. Registeret fikk nasjonal status i 2013.

Registeret skal bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til barn med kreft. Herunder effekten av behandlingen, bedret overlevelse, men også seneffekter som påvirker livskvaliteten på lengre sikt. Registeret skal drive, fremme og gi grunnlag for ny viten om kreftsykdommenes årsaker, diagnoser og sykdomsforløp.

For å oppfylle formålet inneholder kvalitetsregisteret detaljert informasjon om forekomst, utredning og behandling av pasientene, samt overlevelse.

Med de nye meldeskjemaene som nå settes i drift, vil det foreligge langt mer detaljerte data på kvaliteten av utredning og behandling, i tillegg til oppfølging med tanke på seneffekter. Les mer om Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft

Nasjonalt handlingsprogram for kreft hos barn henviser i stor grad til forsknings- og behandlingsprotokoller for behandling av barn med kreft. Slike protokoller sikrer at barn får lik behandling etter internasjonalt aksepterte retningslinjer, og medfører dermed like god overlevelse uansett hvor i landet pasientene blir behandlet.

Figuren viser barn og ungdom (0-17 år) inkludert i en behandlingsprotokoll som studiepasient, 2017-2018. Fra fig. 3.4 i Årsrapport for Barnekrefteregisteret 2018.

Resultatet viser prosentandelen av barne- og ungdomskreftpasienter diagnostisert i 2017 og 2018 som ble inkludert i GCP-kontrollerte forskningsprotokoller og/eller behandlingsprotokoller ved behandlingsstart. Landsgjennomsnittet for Norge (alle helseregioner) viser 40,3 prosent, noe vi anser som et meget godt resultat i henhold til kvalitetsmålet på 40 prosent.

Last ned årsrapporter for Barnekreftregisteret

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Kreftlinjen  tlf: 800 57 338 (800 KREFT)

Nyttige linker

Om barnekreft på helsenorge.no

Barnekreftforeningen

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostisering, behandling og oppfølging av kreft hos barn

Childhood Cancers on National Cancer Institute website