Kreft i pressen

På helsefeltet er det som normalt kreftsykdommene som får mest oppmerksomhet i presse og offentlighet – men det var før situasjonen med korona-smitte begynte å utvikle seg.
Sist oppdatert: 06.05.2020

Hvert år blir kreft omtalt i en lang rekke artikler og innslag i pressen. Dette gjelder både på et generelt og overordnet nivå, samtidig som flere enkeltstående kreftformer også får bred oppmerksomhet.

Aller mest oppmerksomhet er det rundt brystkreft, mens noen kreftformer, som blærekreft og endetarmskreft fortsatt er lite omtalt, selv om de er blant de vanligste kreftformene i Norge.

Retrievers database over norske medier, Atekst, registrerte mer enn 32.500 artikler der kreft ble nevnt i 2019. Atekst har oversikt over det norsk presse publiserer på nett, på papir og i radio og tv.

Etter tusenår-skiftet har Retriever registrert mer enn en halv million artikler der kreft er omtalt, og antallet omtaler har økt markert gjennom det meste av denne perioden.

De siste årene har riktignok omfanget av kreft i pressen blitt noe lavere, etter et toppår i 2013, der kreft ble omtalt mer enn 40.000 ganger. I løpet av de siste årene har imidlertid også antall publikasjoner sunket.

 
Figur 1: Utvikling i antall omtaler av kreft fra år 2000 til 2019. Grafen omfatter norske medier – papiraviser, nettaviser, radio og tv. Kilde: Retriever (Klikk for større bilde)

Omfanget av kreftomtale i pressen var imidlertid også betydelig før tusenårsskiftet. Kreftregisteret har undersøkt omtalen i norske papiraviser fra 50-tallet og fram til i dag, basert på avisutgivelsene som Nasjonalbiblioteket har registrert og katalogisert.

Denne oversikten viser også at en økning gjennom hele perioden, og en ekstra kraftig økning i omtale etter år 2000.


 
Figur 2: Utvikling av omtale av kreft i norske papiraviser, fra 50-tallet og fram til i dag, femårs-perioder. Kilde: Nasjonalbiblioteket. (Klikk for større bilde)

Store ulikheter i omtalen av ulike kreftformer

Når det gjelder omtalen av spesifikke kreftformer, er det betydelige forskjeller i omfanget av oppmerksomhet.

Brystkreft er kreftformen som med god margin får mest omtale. Blant de kreftformene som forekommer hyppigst i Norge er det blærekreft, endetarmskreft, leukemier og lymfomer som får minst oppmerksomhet.


 
Figur 3: Grafene viser forholdet mellom forekomst og omtale av de vanligste kreftformene i Norge i 2018. Kilde: Kreftregisteret og Retriever (Klikk for større bilde)


 
Figur 4: Forekomst, dødelighet og prevalens av ulike kreftformer i 2018, sammenlignet med totalt omfang av omtale fra år 2000 og fram til utgangen av 2019. Kilder: Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret, Retriever (Klikk for større bilde)

Brystkreft har gjennom en årrekke fått aller mest omtale, og Retriever har totalt registrert mer enn 17.000 flere omtaler av brystkreft enn av den nest mest omtalte kreftformen, lungekreft.

I dette utvalget av kreftformer er det blærekreft og endetarmskreft som får minst oppmerksomhet. Totalt er brystkreft nevnt 15 ganger så ofte som disse to kreftformene etter år 2000.

Mønsteret er forholdsvis stabilt, men i løpet av de senere årene viser brystkreft en tendens til å nærme seg en del av de andre kreftformene noe.

Kreft mer omtalt enn andre sykdommer

Undersøkelser som Kreftregisteret har gjort viser at på hele helsefeltet er det kreft som totalt sett får mest oppmerksomhet.

Så vidt vi kan se er det ingen andre sykdommer eller helsetilstander som generelt sett kommer nær kreft når det gjelder omfang i omtale.

I denne undersøkelsen er kildene både Nasjonalbibliotekets avis-samling og Retrievers samling med web, papir, tv og radio.

Hos Nasjonalbiblioteket er artikler helt tilbake til 1950-tallet er undersøkt, og med en inndeling i femårsperioder er det igjen kreft som dominerer omtalen helt fra 50-tallet og fram til i dag. Riktignok skjedde det en overgang akkurat ved inngangen til 50-tallet, der kreft gikk forbi tuberkulose i omfang av omtale.

De påfølgende 70 årene nevnes kreft minst dobbelt så ofte som for eksempel astma, allergi, hjerte- og lungesykdom, diabetes, demens, depresjon og psykisk helse.

Gjennom historien finnes det likevel noen få enkeltstående unntak. Blant annet rammet HIV/AIDS-epidemien ikke bare verden, men også pressen i form av omtale. På slutten av 80-tallet ble AIDS hyppigere omtalt enn kreft, ifølge tallene fra Nasjonalbiblioteket.


 

Ved å se på enkelt-år i stedet for femårsperioder, kommer det også fram at i 2009 fikk svineinfluensa mer omtale enn kreft – med omtale i 9550 aviser, mot kreftomtale i 7559.

Dermed er det tre tilfeller der andre sykdommer passerer kreft i omfang av omtale, som alle har det til felles at det handler om smitte og epidemier.

I tillegg finner vi en fjerde hendelse som overgår omtalen av kreft; noen år på midten av 70-tallet skrev avisene mer om abort enn de skrev om kreft. Dette var i den perioden da den nye abortloven som tillot selvbestemt abort ble diskutert, vedtatt og innført.

I Kreftregisterets gjennomgang er det fire tilfeller der kreft ikke var mer omtalt enn andre sykdommer og temaer på helsefeltet. Grafen viser utvikling over kreftomtale i femårsperioder, med tall for de enkeltårene der de andre temaene ble mest omtalt. Kilde: Nasjonalbiblioteket. (Klikk for større bilde)

Ved utgangen av 2010-tallet skjedde det en økning i oppmerksomhet fra pressen rundt psykisk helse, og ved utgangen av 2019 så omtalen av psykisk helse ut til å være i ferd med å gå forbi kreftomtalen.

Kreft vs psykisk helse 2017_2019_hbg.png

Så endret imidlertid alt seg i starten av 2020, men et helt nytt virus, og en verdensomspennende pandemi under utvikling.

Situasjonen med korona-smitte er en helt unik situasjon, samfunnsmessig, så vel som mediemessig. Hvor omfattende og langvarig unntakstilstanden og det voldsomme medietrykket blir, gjenstår fortsatt å se.

Basert på utviklingen i under tre måneders omtale, spekulerte Retriever på om korona kan bli den mest omtalte enkelthendelsen i historien.

Aftenposten: Koronaviruset blir trolig den mest omtalte enkelthendelsen i norske medier noensinne