image

Kreft i Oslo

Det er store sosiale forskjeller mellom bydelene i Oslo, noe som kan påvirke forekomsten av kreft. Her viser vi en oversikt for de største kreftformene: Prostata-, bryst-, tarm- og lungekreft, samt melanom i hud.

Sist oppdatert: 30.08.2023

Det er tidligere vist at antall kreftdødsfall er ujevnt fordelt mellom bydelene, og dødeligheten er høyere for bydelene i midtre øst, og lavere i de vestlige bydelene. Her presenterer vi tall som viser antall nye krefttilfeller de siste 10 år (2013-2022), og kreftrisikoen i Oslos bydeler for utvalgte kreftformer.

Geografiske forskjeller i kreftforekomst

Blant de vanligste kreftformene sees forskjeller i kreftforekomsten mellom bydelene og særlig stor er forskjellene for lungekreft og melanom i hud. I  kartene under viser vi kreftforekomsten for de vanligste kreftformene.

Lavest kreftforekomst i Nordre Aker og Søndre Nordstrand

For alle kreftformene samlet er det Søndre Nordstrand som hadde høyest forekomst for menn. Bydel Østensjø har høyeste forekomst for kvinner. De bydelene som har laveste kreftforekomst for alle kreftformer samlet var Grünerløkka og Norde Aker for menn og Søndre Nordstrand og Stovner for kvinner.

Lungekreft

Forekomst av lungekreft var høyest i Grorud for menn, og Grünerløkka hadde høyeste forekomst for kvinner. Bydel Vestre Aker hadde lavest forekomst for begge kjønn.

I kartene under vises oversikt over forekomst av lungekreft for bydelene. Fargene indikerer risiko i forhold til gjennomsnittet for Oslo. 

Risiko for lungekreft i bydeler i Oslo etter kjønn, 2013–2022

 

fig_lunge_kvinner (00).jpg

 

fig_lunge_menn (00).jpg

Forkortelser for bydeler.jpg

Lungekreft aldersstandardisert insidensrate (Norge) per 100 000.jpg

Les mer om lungekreft i Norge her

Melanom i hud

Forekomsten av melanom i hud var høyest i bydel Frogner blant menn, mens bydelene Ullern og Østensjø hadde de høyeste forekomstratene blant kvinner. Bydelene med lavest forekomst av melanom i hud var Gamle Oslo blant menn, og Grünerløkka blant kvinner. Kartene under viser at forekomsten er høyere på vestkanten enn i bydelene i øst.

Risiko for melanom i hud i bydeler i Oslo, 2013–2022

 

fig_melanom_kvinner (00).jpg

 

fig_melanom_menn (00).jpg

Forkortelser for bydeler.jpg

Melanom aldersstandardisert insidensrate (Norge) per 100 000.jpg

Les mer om melanom i Norge her

Brystkreft

Frogner hadde høyest, og Alna hadde lavest forekomstrate av brystkreft for kvinner. 

Kartet under viser at det var ingen bydeler som hadde forhøyet eller redusert nivå på 10 prosent mer enn gjennomsnittsraten. 

Risiko for brystkreft i bydeler i Oslo, 2013–2022

 

fig_bryst_kvinner (00).jpg

Forkortelser for bydeler.jpg

Bryst aldersstandardisert insidensrate (Norge) per 100 000.jpg

Les mer om brystkreft i Norge her

Prostatakreft

Ullern var den bydelen med høyest forekomst av prostatakreft, mens Sagene, Grünerløkka og Bjerke hadde laveste forekomst.

Risiko for prostatakreft i bydeler i Oslo, 2013–2022

 

fig_prostata_menn (00).jpg

Forkortelser for bydeler.jpg

Prostatakreft aldersinsidensrate )Norge) per 100 000.jpg

Les mer om prostatakreft i Norge her

Tykk- og endetarmskreft

Forekomsten av tykk- og endetarmskreft var høyest i bydel St. Hanshaugen blant menn, mens bydel Bjerke hadde den høyeste forekomstraten blant kvinner. Bydelene med lavest forekomst av tykk- og endetarmskreft var Grorud og Ullern blant menn, og blant kvinner hadde Østensjø den laveste forekomsten, etterfulgt av bydelene Alna, Grünerløkka, St. Hanshaugen og Stovner. For kvinnene var det også mindre variasjon i forekomst enn det var for mennene. Kartene under viser at forekomsten ikke hadde en klar forskjell mellom bydeler i øst og vest.

Risiko for tykk- og endetarmskreft i bydeler i Oslo, 2013–2022

 

fig_CRC_kvinner (00).jpg

 

fig_CRC_menn (00).jpg

Forkortelser for bydeler.jpg

Tykk- og endetarm aldersstandardisert insidensrate (Norge) per 100 000.jpg

Les mer om tykk- og endetarmskreft i Norge her

Mulige forklaringer på de geografiske forskjellene

En vanlig hypotese er at om vi velger å ta utdanning, så vil denne påvirke både sosiale relasjoner og jobbmuligheter, som igjen påvirker hvilke levevaner og livsstil vi tillegger oss. Faktorer knyttet til sosial status kan ha betydning for utvikling av sykdom. Utdanning, inntekt og yrke er de mest vanlige brukte målene på sosial status. I Oslo vet vi at det er forskjeller mellom bydelene både når det gjelder utdannings- og inntektsnivå. I tillegg vet vi at alderssammensetningen er ulik og at andel innvandrere varierer. Alle disse faktorene kan ha betydning for kreftrisiko.

Du kan lese mer om de ulike bydelene på Oslo kommunes hjemmeside Bydelsfakta – statistikk om befolkning, levekår og boforhold.