HPV-vaksine og kreftutvikling
Blant de mer 220.000 jentene og kvinnene som har fått HPV-vaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet er det ingen tilfeller av livmorhalskreft
De vaksinerte har også en langt lavere andel av celleforandringer enn de som ikke er vaksinert.
Kreftregisteret overvåker forekomst av kreft og celleforandringer blant personer som har tatt HPV-vaksinen.
En fyldigere analyse og rapport er ventet, men foreløpige tall viser at ved utgangen av 2017 hadde ingen av de som ble vaksinert gjennom barnevaksinasjonsprogrammet utviklet livmorhalskreft.
Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet har jenter på 7.trinn fått tilbud om HPV-vaksine siden 2009, og i 2019 er de første som fikk vaksinen 22 år.
Det er Folkehelseinstituttet (FHI) som har ansvaret for barnevaksinasjonsprogrammet, og for HPV-vaksinen.
Les mer om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet (FHI)
De nyeste tallene Kreftregisteret har tilgang til, er fra 2017, da de eldste kvinnene var 20 år.
Sjelden blant unge kvinner
Blant så unge kvinner er livmorhalskreft svært en sjelden kreftform - uavhengig av om man er vaksinert eller ikke. Livmorhalskreft forekommer hyppigst blant kvinner i 30-40-årsalderen, og det er dermed fortsatt nærmere ti år til effekten av vaksinen på befolkningsnivå virkelig vil begynne å vise seg.
Likevel finnes det noen tidligere indikatorer som Kreftregisteret også følger med på. Andelen av kvinner med celleforandringer blant vaksinerte og uvaksinerte kan gi et forvarsel om hvor god beskyttelse vaksinen gir.
Igjen er det tidlig, og blant norske kvinner er celleforandringer er mest vanlig fra slutten av 20-årene.
Foreløpige analyser fra Kreftregisteret viser likevel at blant de uvaksinerte i starten av 20-årene ligger raten av celleforandringer på 226 per 100.000 kvinner, mens for de som ble vaksinert gjennom barnevaksinasjonsprogrammet er raten 45 av 100.000.
Andelen med celleforandringer er altså fem ganger høyere blant de uvaksinerte sammenlignet med de vaksinerte.
Opphentingsvaksine og andre vaksinerte
Mellom 2016 og 2018 fikk uvaksinerte kvinner født før 1991 tilbud om gratis vaksine gjennom et såkalt innhentingsprogram. Dette programmet er nå avsluttet.
Les mer om innhentingsprogrammet hos Folkehelseinstituttet
Kreftregisteret har forløpig ikke data om celleforandringer og eventuelle krefttilfeller blant disse kvinnene.
Aldersfordeling for de vaksinerte ser imidlertid slik ut:
Figur: Alder på de vaksinerte per 31.12.2018, samt antall kvinner i hver aldersgruppe.
En del kvinner også tatt vaksinen utenom både barnevaksinasjonsprogrammet og innhentingsprogrammet. Noen har tatt den som en ekstra trygghet, mens andre har blitt anbefalt å ta den fordi de er særlig utsatt for å få vedvarende HPV-infeksjoner eller celleforandringer.
300 tilfeller årlig
Hvert år får mer enn 300 norske kvinner livmorhalskreft, og årlig dør 70-90 av denne kreftformen.
Livmorhalskreft er en spesiell kreftform i den forstand at den opptrer hyppigst blant kvinner under 50 år, og er mer uvanlig blant eldre kvinner. De fleste andre kreftformer blir vanligere med alderen.
Les mer om forekomst av livmorhalskreft
I Norge anbefaler helsemyndighetene at alle kvinner i alderen 25-69 får tatt screeningprøve fra livmorhalsen med jevne mellomrom. Kvinnene i denne aldersgruppen får en påminnelse fra Livmorhalsprogrammet i Kreftregisteret når det er tid for ny undersøkelse.
Les mer om Livmorhalsprogrammet her
Tilsammen utgjør screening og HPV-vaksine viktige pilarer i forebyggingen av livmorhalskreft. Fra 2009 har jenter på 7.trinn fått tilbud om HPV-vaksine, og etter høsten 2018 får også gutter tilbudet. HPV-vaksinen kan også forebygge andre kreftformer enn livmorhalskreft, for eksempel kreft i penis, anus, munn og svelg.
Tidligere rapporter
Kreftregisteret har tidligere gitt ut en oversikt over kreftforekomst og celleforandringer blant vaksinerte kvinner. Dette rapporten inkluderer tall fram til 2013, og kan lastes ned her:
HPV Vaksine kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft.pdf
