image

Forebygging og risikofaktorer

Det er mye du kan gjøre for å forebygge kreft. Her presenter vi 12 råd for å redusere kreftrisiko.

Oppdatert 13.09.22.

Forskning har vist at kreftutvikling er en kombinasjon av våre egne gener, miljø og livsstilen vår. Vi er altså til en viss grad i stand til å forebygge kreft ved vår egen atferd.

Kreft skyldes en skade i DNA i cellene våre. DNA forteller hva cellene hvordan de skal oppføre seg. Ting som befinner seg i miljøet vårt kan skade DNAet, som for eksempel tobakksrøyk eller UV-stråler.

Vår atferd kan også beskytte mot DNA-skade, og dermed kreftutvikling - som for eksempel ved at vi holder oss fysisk aktive.

Du kan lese mer om hvordan kreft utvikles her.

Under finner du råd om hvordan du kan forebygge kreft.

4 av 10 krefttilfeller kan forebygges ved å kutte ut røyking, holde en sunn kroppsvekt og kutte ned på alkoholbruk. 

Ikke røyk og hold hjemmet ditt røykfritt

ikon ikkerøyk

  • Røyking er den største årsaken til kreft i verden
  • Tobakk inneholder kjemiske stoffer, som ved inhalasjon av tobakksrøyk, går over i blodet
  • Røyking er en kjent årsak til kreft i over 15 ulike organer
  • Røykere har opptil 20 ganger høyere risiko for å utvikle lungekreft
  • 430.000 krefttilfeller kan forebygges i Norden innen 2030 om vi hadde eliminert tobakk
  • Å slutte å røyke gir stor effekt på risikoen for å utvikle kreft

 

Ha en sunn kroppsvekt

  • Overvekt og fedme øker risikoen for å utvikle kreft.
  • 13 kreftformer er knyttet til overvekt og fedme. Blant disse er flere av de mest utbredte kreftformer i Norge; brystkreft etter overgangsalder, prostata- og tarmkreft. Det betyr at å unngå overvekt vil gi en betydelig lavere kreftrisiko.
  • Avhengig av mengden overvekt er kreftrisikoen fra noen få prosent høyere opp til dobbelt så høyt hos en person med overvekt eller fedme, sammenlignet med en normalvektig person. Størrelse på risikoen varierer også mellom kreftformer.
  • I Norge er cirka 60% kvinner og menn i 50-70 års alder enten overvektige eller med fedme.
  • 205.000 krefttilfeller kan forebygges i Norden innen 2030 ved å eliminereovervekt og fedme.

Vær fysisk aktiv

Ikon mannmedballivann

  • 30 minutter moderat aktivitet om dagen er anbefalt av helsemyndighetene
  • Å være fysisk aktiv hjelper deg med å redusere ulike helseplager og å opprettholde en sunn kroppsvekt 
  • Å være svært fysisk aktiv kan forebygge bryst- og tarmkreft

Spis sunt ikon eple med hjerte nederst til høyre

  • Kosthold etter de norske kostholdsrådene kan forebygge flere kroniske sykdommer, deriblant kreft. Sunt kosthold hjelper også å holde en sunn kroppsvekt, som bidrar til en lav kreftrisiko. 
  • Kosthold som gir lavest mulig risiko for tarmkreft, inneholder rikelig med fiberholdige matvarer og meieriprodukter, og lite eller ingen bearbeidet og rødt kjøtt.
  • Et høyt inntak av frukt og grønnsaker kan redusere risikoen for kreft i munn, svelg, strupehode og lunge.
  • Vær forsiktig med kosttilskudd. Enkelte tilskudd kan gi økt risiko for kreft.

 

Begrens alkoholinntaket dittIkon flaskeogglassadvarseltegn

  • Konsum av alkohol øker risikoen for kreft i flere organer, deriblant fordøyelsesorganer og bryst.
  • Hver økning av én alkoholenhet (10 gram ren alkohol) i gjennomsnittlig daglig inntak, øker risikoen for kreft i disse organer med noen få til 25 prosent.
  • Kun mengden alkohol har betydning for risiko, ikke typen av alkoholholdig drikke.
  • 83.000 krefttilfeller kan forebygges i Norden innen 2030 ved å eliminere alkoholforbruk. De fleste krefttilfellene som kan forebygges er kreft i tarm, bryst, munnhule og svelg.

Solsmarte råd minsker risiko for hudkreft

Ikon solparasoll

Sol og solarium øker risikoen for hudkreft, også om du ikke blir solbrent. For best solbeskyttelse, kombiner rådene, og planlegg uteaktiviteter når sola ikke er på det sterkeste.

  1. Begrens tiden i sterk sol
    Sola er sterkest om sommeren og i timene midt på dagen.

  2. Oppsøk skygge
    Refleksjon fra vann, sand og snø gjør solstrålene mer intense, også i skyggen.

  3. Bruk klær, noe på hodet og solbriller
    Klærne bør dekke mest mulig hud. En hatt med bred brem beskytter både ansikt, ører og nakke.
     
  4. Bruk rikelig med solkrem, faktor 30 eller høyere
    Solkrem alene gir ikke nok beskyttelse, og bør brukes sammen med, ikke i stedet for, skygge og klær. Ikke forleng tiden i sola selv om du har smurt deg. Smør før du går ut, gjenta hver andre time og etter bading og svetting.

  5. Ikke bruk solarium
    Det er ingen trygg nedre grense for hvor lenge du kan være i solarium.

    Kilde: Kreftforeningen

Beskytt deg mot kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen

Noen typer arbeid kan medføre en høyere risiko for kreft, som følge av eksponering av kreftfremkallende stoffer og miljøfaktorer jobben medfører.

 

  • Landbruk, skogbruk og fiskeri - soleksponering eller eksponering ikon mann med ansiktsmaskekreftfremkallende kjemikalier
  • Bygningsindustrien - eksponering for asbest, sol, silica, dieseleksos, kullproduksjon, maling og løsemidler kan øke risiko for kreft
  • Produksjonsindustri og gruvedrift - eksponering for fossilt brennstoff, som mineralolje, kullproduksjon, benzen og dieseleksos, asbest, silica, løsemidler, nikkel eller soleksponering
  • Servicenæringen - soleksponering, passiv røyking, dieseleksos


Skiftarbeid kan også øke risiko for kreft. Kreftregisterets forskere har blant annet studert sammenheng mellom brystkreft blant sykepleiere som jobber natt. 

Les mer om yrke og miljøeksponering her.

Reduser forurensning - inne og ute

  •  Selv om luftforurensning kan assosieres med kreft, er risikoen Ikon fabrikkmedrøykoglitehusrelativt liten i Norge
  • Vi kan alle bidra til å redusere luftforurensing, enten det er gjennom å ikke røyke (innendørs), og ved å gå mer eller ta kollektiv transport der det er mulig
  • Radon er en gass som finnes i berggrunnen, og er den viktigste årsaken lungekreft etter røyking
  • Rundt 370 personer får lungekreft i Norge årlig som følge av radoneksponering. 8Risikoen er høyere for røykere. 

Vaksiner barna dine mot HPV og Hepatitt B

Flere infeksjoner er forbundet med økt kreftrisiko. Ikon sprøyte

  • Humant Papillomavirs (HPV) er et svært vanlig, seksuelt overførbart virus. De fleste blir kvitt infeksjonen uten mén. HPV kan i noen tilfeller forårsake kreft, blant annet livmorhalskreft, kreft i hode- og nakkeregionen, analkreft og peniskreft
    • En vaksine mot HPV er tilgjengelig og tilbys alle barn i 7. klasse
  • Hepatitt B kan, om infeksjoner får være ubehandlet, gi leverkreft. Hepatitt B smitter via blod og andre kroppsvæsker, og er ikke en vanlig infeksjon i Norge. Hepatitt B forekommer hyppig i land på den sørlige halvkule. 
    • Alle barn i Norge tilbys hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen er endel av den seksvalente vaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, haemophilus influenzae type b og hepatitt B.

Delta i de organiserte screeningprogrammeneIkon trepersoneriforstørrelsesglass

Enkelte kreftformer kan oppdages tidlig, deriblant livmorhalskreft og brystkreft. Det gjør at kreften kan behandles tidligere, og ofte med bedre resultat. Det er enkelte ulemper ved screening, men vi mener at fordelene er større.

Det er ditt valg, men Kreftregisteret anbefaler: 

  • Ta livmorhalsprøve jevnlig
  • Møt til mammografi når du får invitasjon

Les mer om Livmorhalsprogrammet her

Les mer om Mammografiprogrammet her

For kvinner: 

Amming reduserer mors risiko for brystkreftIkon kvinneammer

Kvinner som har ammet har lavere risiko for brystkreft enn kvinner som har fått barn, men som ikke har ammet. Årsaken er sannsynligvis at brystene hos kvinnene som ammer er mindre eksponert for østrogen over tid, enn kvinner som ikke ammer. Dette kan redusere risikoen for å utvikle brystkreft.

Begrens bruk av hormoner i overgangsalderenIkon middelaldrendekvinne

Hormoner som østrogen og progesteron kan lages i tablettform på laboratorier. Hormonene kan gis til kvinner som har fjærnet eggstokkene, for å opprettholde hormonnivået i kroppen etter overgangsalderen.

Hormonterapi der østrogen og progesteron kombineres øker risikoen for brystkreft. 

Studier har vist at om man slutter med slik hormonterapi, reduseres kreftrisikoen.