Om befolkningsundersøkelsene
Hvert år blir det påvist mer enn 38 000 krefttilfeller i Norge.
Flere av pasientene må gjennom omfattende behandling, og noen opplever seneffekter av slik behandling i lang tid etterpå. Noen av seneffektene er helt vanlige helseplager som også personer uten kreft opplever.
Vi vet ikke nok om utbredelsen av slike helseplager, eller hvilke grupper i befolkningen som rammes hardest.
Derfor utfører vi undersøkelser, hvor vi spør både de som har vært behandlet for visse typer kreft, og de som ikke har en slik kreftsykdom, om hvordan de har det. Slik kan vi undersøke hvilke plager som antagelig skyldes kreft og kreftbehandling, og hvilke plager som sannsynligvis er knyttet til andre faktorer, som for eksempel økende alder.
Følgende kreftformer er pr. 2023 inkludert i undersøkelsene:
- Prostatakreft
- Brystkreft
- Tarmkreft
- Melanom (føflekkreft)
- Lungekreft
- Gynekologisk kreft (eggstokk-, livmor- og livmorhalskreft)
- Myelomatose (benmargskreft) og lymfom (lymfekreft)
Resultater fra befolkningsundersøkelsen blir publisert i vitenskapelige tidsskrifter. Noen resultater inkluderer vi også i Kreftregisterets årlige rapporter, ikke minst i kvalitetsregistrene.
Sykehusene får dermed verdifull kunnskap som kan bidra til å forbedre kreftomsorgen og gi pasientene bedre livskvalitet og færre plager.