Til deg som er invitert

Kreftregisteret inviterer personer med og uten kreft til å fortelle om sin helse og livskvalitet. Hvis du har fått invitasjon, kan du her lese mer om hvorfor, og hva det innebærer å delta.
Sist oppdatert: 15.09.2020

Behandlingen av kreft blir stadig mer effektiv, men den kan være krevende, og en del opplever seneffekter – og noen merker det først lenge etter at de har fått kreftbehandling.

For å kartlegge byrden av slike plager i befolkningen, inviterer vi i Kreftregisteret nå personer med og uten kreft til befolkningsundersøkelser og forskningsprosjekt.

Dette er informasjon som vi ikke kan få på andre måter enn å spørre dem det gjelder direkte om hvordan de opplever sin helse og livskvalitet.

Vi bruker spørreskjemaer for å få inn denne informasjonen, og deltakerne får typisk tilbud om å svare på spørsmål ca tre ganger i løpet av en femårsperiode.

Vi måler helse og livskvalitet både generelt og spesielt rettet mot den enkelte kreftform. Derfor består alle våre befolkningsundersøkelser av to hoveddeler.

  • Den første hoveddelen dreier seg om generell helse, allmenntilstand og livskvalitet. Den er felles for alle befolkningsundersøkelsene, slik at vi kan sammenligne på tvers av kreftformer.
  • Den andre hoveddelen fokuserer på tilstander og plager som kan oppstå hos personer med akkurat den kreftformen som den aktuelle befolkningsundersøkelsen gjelder.

Dersom du har fått invitasjon, så får du tilgang til undersøkelsen ved å logge inn her:
https://minside.kreftregisteret.no

Innlogging skjer ved hjelp av bankID eller annen sikker identifikasjon.

Mer enn 30 000 nye krefttilfeller hvert år

I 2018 ble 34 190 nye krefttilfeller diagnostisert i Norge.

3 av 4 lever mer enn 5 år etter kreftdiagnosen, og i 2018 var 283 894 nordmenn i live etter å ha fått en kreftdiagnose en eller annen gang i løpet av livet (Kreftregisteret, 2019).

På sikt er målet at de fleste som får en ny kreftdiagnose skal få mulighet til å rapportere til oss om hvordan det går med dem. Til å begynne med starter vi med å invitere de som har fått prostatakreft, brystkreft eller tarmkreft, før vi i løpet av det nærmeste året planlegger å følge opp med lungekreft og melanom (føflekkreft).

Vi inviterer også en kontrollgruppe, som ikke er rammet av kreft.

Viktig med svar fra både kreftpasienter og personer uten kreft

For at vi skal få en god oversikt over utbredelsen av seneffekter, er det viktig at personer både med og uten kreft deltar i befolkningsundersøkelsene våre. Da ser vi hvilke plager som er mer knyttet til for eksempel alder, og hvilke plager vi kan anta er forbundet med kreft og kreftbehandling.

Noe er allerede kjent, som at en del kvinner som har vært behandlet for brystkreft opplever fatigue (vedvarende og tilbakevendende utmattelse). Gjennom befolkningsundersøkelsene vil vi kunne følge med på utviklingen og se om nye typer behandling reduserer omfanget av for eksempel fatigue hos denne gruppen.

Vi kommer også til å få bedre kunnskap om utbredelsen av seneffekter i tilfeller der vi i dag vet lite om utbredelsen og byrden.

Målet med undersøkelsene og denne kunnskapen er å gjøre behandlingstilbudet for kreftpasienter enda bedre, og å redusere omfanget av seneffekter etter kreftbehandling.