Gjennom den befolkningsbaserte helseundersøkelsen vil helsen og livskvaliteten til menn både med og uten prostatakreft kartlegges. Slik får vi kunnskap om hvor vanlige de ulike seneffektene er, og hvem som rammes, for eksempel ut fra hvilken behandling de har fått.
Det kan være veldig krevende å leve med seneffekter etter kreftbehandling, og det er viktig for pasientgruppen at vi får en oversikt over byrden og varigheten av seneffekter og hvordan disse påvirker livskvaliteten. På den måten kan behandling og oppfølging på sikt bli enda bedre. I vår befolkningsundersøkelse bruker vi validerte spørreskjema, EORTC QLQ-C30 fra European Organisation for Research and Treatment of Cancer samt EPIC-26, som er mye brukt for prostatakreft.
5000 nye tilfeller hvert år
Hvert år får ca. 5000 menn påvist kreft i prostata. 95% av pasientene overlever sin prostatakreft i fem år eller mer.
I 2019 var 54.336 menn i live etter en prostatakreftdiagnose, og 14.816 av disse fikk diagnosen mer enn 10 år tidligere.
Helbredende behandling av prostatakreft foregår enten som operasjon (radikal prostatektomi, fjerning av prostata), strålebehandling eller aktiv overvåkning. Ved aktiv overvåkning avventer man operasjon/strålebehandling mens man følger opp pasienten med PSA-målinger fra blodprøver, nye biopsier og eventuelt MR.
Urininkontinens, ereksjonssvikt og svekket tarmfunksjon er blant seneffektene en del menn som har vært radikalt behandlet for prostatakreft opplever, men så langt har det vært lite kjent hvor omfattende og belastende disse plagene er.
Resultater fra befolkningsundersøkelsen publiseres blant annet i årsrapport fra Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft.
