Befolkningsundersøkelse om prostatakreft

Gjennom et pilotprosjekt har prostatakreftpasienter de siste årene fått rapportere inn opplysninger om helse og livskvalitet. Nå blir dette en permanent ordning, som også utvides til flere kreftformer.

Gjennom den befolkningsbaserte helseundersøkelsen vil helsen og livskvaliteten til menn både med og uten prostatakreft kartlegges. Slik får vi kunnskap om hvor vanlige de ulike seneffektene er, og hvem som rammes, for eksempel ut fra hvilken behandling de har fått.

Det kan være veldig krevende å leve med seneffekter etter kreftbehandling, og det er viktig for pasientgruppen at vi får en oversikt over byrden og varigheten av seneffekter og hvordan disse påvirker livskvaliteten. På den måten kan behandling og oppfølging på sikt bli enda bedre.

5000 nye tilfeller hvert år

Hvert år får ca. 5000 menn påvist kreft i prostata. 95% av pasientene overlever sin prostatakreft i fem år eller mer.

I 2018 var 52 061 menn i live etter en prostatakreftdiagnose, og 13 208 av fikk diagnosen mer enn 10 år tidligere.

Helbredende behandling av prostatakreft foregår enten som operasjon (radikal prostatektomi, fjerning av prostata), strålebehandling eller aktiv overvåkning. Ved aktiv overvåkning avventer man operasjon/strålebehandling mens man følger opp pasienten med PSA-målinger fra blodprøver, nye biopsier og eventuelt MR.

Urininkontinens, ereksjonssvikt og svekket tarmfunksjon er blant seneffektene en del menn som har vært radikalt behandlet for prostatakreft opplever, men så langt har det vært lite kjent hvor omfattende og belastende disse plagene er.

Resultater fra befolkningsundersøkelsen skal blant annet publiseres i årsrapport fra Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft.

I årsrapporten for 2018 ble det publisert noen resultater fra forskningsprosjektet Spørreundersøkelse om menns helse, og du finner rapporten her.