Gjennom den befolkningsbaserte helseundersøkelsen skal helsen og livskvaliteten til kvinner både med og uten brystkreft kartlegges. Slik får vi blant annet kunnskap om hvor vanlige de ulike seneffektene er, og hvem som rammes, for eksempel ut fra hvilken behandling de har fått.
Det kan være strevsomt å leve med seneffekter etter kreftbehandling, og det er viktig for pasientgruppen at vi får en oversikt over byrden og varigheten av seneffekter og hvordan disse påvirker livskvaliteten. Vi bruker validerte spørreskjema, hovedsakelig fra European Organisation for Research and Treatment of Cancer (EORTC QLQ-C30 og EORTC QLQ-BR23).
Kvinner som har fått sin diagnose etter 01.01.2020 får invitasjon til å delta, og de første spørreskjemaene ble sendt ut i midten av september 2020.
Over 3000 nye tilfeller hvert år
Hvert år får ca. 3500 kvinner brystkreft, og ca. 350 får et forstadium til brystkreft (DCIS) som behandles (Kreftregisteret, 2019).
9 av 10 lever mer enn 5 år etter sin behandling, og i 2019 var det 23 198 kvinner som var i live mer enn 10 år etter brystkreftdiagnosen, viser tall fra rapporten Cancer in Norway 2019.
Avhengig av svulststørrelse og -type, kan behandlingen av brystkreft bestå av flere metoder, og mange får for eksempel både operasjon og strålebehandling.
I etterkant av behandlingen kan pasienter oppleve plager som for eksempel fatigue (vedvarende og tilbakevendende utmattelse), lymfødem (opphovning av armer/hender etter fjerning av lymfeknuter), seksuelle problemer og psykiske ettervirkninger.
Resultater fra befolkningsundersøkelsen publiseres blant annet i årsrapport fra Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft, som du finner her.
