Befolkningsundersøkelse om brystkreft

Kvinner som har blitt diagnostisert med brystkreft får nå mulighet til å rapportere om hvordan det har gått med dem, og om hvordan livskvaliteten er etter kreftbehandling.

Gjennom den befolkningsbaserte helseundersøkelsen skal helsen og livskvaliteten til kvinner både med og uten brystkreft kartlegges. Slik får vi blant annet kunnskap om hvor vanlige de ulike seneffektene er, og hvem som rammes, for eksempel ut fra hvilken behandling de har fått.

Det kan være strevsomt å leve med seneffekter etter kreftbehandling, og det er viktig for pasientgruppen at vi får en oversikt over byrden og varigheten av seneffekter og hvordan disse påvirker livskvaliteten.

Kvinner som har fått sin diagnose etter 01.01.2020 får invitasjon til å delta, og de første spørreskjemaene blir sendt ut i midten av september 2020.

Over 3000 nye tilfeller hvert år

Hvert år får ca. 3500 kvinner brystkreft, og ca. 350 får et forstadium til brystkreft (DCIS) som behandles (Kreftregisteret, 2019).

9 av 10 lever mer enn 5 år etter sin behandling, og i 2018 var det 22 321 kvinner som var i live mer enn 10 år etter brystkreftdiagnosen (Kreftregisteret, 2019).

Avhengig av svulststørrelse og -type, kan behandlingen av brystkreft bestå av flere metoder, og mange får for eksempel både operasjon og strålebehandling.

I etterkant av behandlingen kan pasienter oppleve plager som for eksempel fatigue (vedvarende og tilbakevendende utmattelse), lymfødem (opphovning av armer/hender etter fjerning av lymfeknuter), seksuelle problemer og psykiske ettervirkninger.

Resultater fra befolkningsundersøkelsen skal blant annet publiseres i årsrapport fra Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft, som du finner her.

De første resultatene blir inkludert i årsrapporten for 2020, som blir publisert høsten 2021.