Befolkningsundersøkelse om brystkreft
Gjennom den befolkningsbaserte helseundersøkelsen skal helsen og livskvaliteten til kvinner både med og uten brystkreft kartlegges. Slik får vi blant annet kunnskap om hvor vanlige de ulike seneffektene er, og hvem som rammes, for eksempel ut fra hvilken behandling de har fått.
Det kan være strevsomt å leve med seneffekter etter kreftbehandling, og det er viktig for pasientgruppen at vi får en oversikt over byrden og varigheten av seneffekter og hvordan disse påvirker livskvaliteten. Vi bruker validerte spørreskjema, hovedsakelig fra European Organisation for Research and Treatment of Cancer (EORTC QLQ-C30 og EORTC QLQ-BR23).
Kvinner som har fått sin diagnose etter 01.01.2020 får invitasjon til å delta, og de første spørreskjemaene ble sendt ut i midten av september 2020.
Over 4000 nye tilfeller hvert år
I 2022 fikk 4 224 kvinner brystkreft. 9 av 10 lever mer enn 5 år etter sin behandling, og i slutten av 2021 var det 26 403 kvinner som var i live mer enn 10 år etter brystkreftdiagnosen, viser tall fra rapporten Cancer in Norway 2022.
Avhengig av svulststørrelse og -type, kan behandlingen av brystkreft bestå av flere metoder, og mange får for eksempel både operasjon og strålebehandling.
I etterkant av behandlingen kan pasienter oppleve plager som for eksempel fatigue (vedvarende og tilbakevendende utmattelse), lymfødem (opphovning av armer/hender etter fjerning av lymfeknuter), seksuelle problemer og psykiske ettervirkninger.
