kvalitetsmål for nasjonalt kvalitetsregister for kreft i spiserør og magesekk

Referansegruppen i Nasjonalt kvalitetsregister for kreft i spiserør og magesekk har valgt ut syv kvalitetsmål innen utredning og behandling av spiserør- og magesekkreft. I tillegg kommer kvalitetsmål for klinisk rapporteringsgrad for utredningsmelding og kirurgimelding, samt registerets dekningsgrad som beskriver hvor stor andel av alle i de to pasientgruppene som er registrert i registeret. 

Ingen av kvalitetsindikatorene under har foreløpig status som nasjonale kvalitetsindikatorer. Kreftregisteret og referansegruppen samarbeider i 2017 med Helsedirektoratet om gi et utvalg av fagmiljøets kvalitetsindikatorer nasjonal status.

Kvalitetsmål for utredning og behandling av spiserørskreft

  • PET-CT i utredning av pasienter med avansert sykdom som er aktuelle for operasjon. Målverdi: ikke satt (vil bli gjort i neste års rapport)
  • Andel med ukjent stadium etter utredning. Målverdi: mindre enn 10% av alle pasientene
  • Andel pasienter operert. Målverdi: mellom 25% - 35%'
  • Postoperativ dødelighet 60 dager etter operasjon. Målverdi: mindre enn 5%

Kvalitetsmål for utredning og behandling av magesekkreft

  • Andel med ukjent stadium etter utredning. Målverdi: mindre enn 10% av alle pasientene
  • Andel pasienter operert. Målverdi: mellom 35% - 45%
  • Postoperativ dødelighet 60 dager etter operasjon. Målverdi: mindre enn 5%

Kvalitetsmål dekningsgrad og klinisk rapportering

  • Dekningsgrad for registeret. Målverdi: Minimum 98% av pasienter
  • Klinisk rapporteringsgrad for utredningsmeldingen. Høy måloppnåelse: minimum 80% rapporteringsgrad, moderat måloppnåelse: minimum 60% rapporteringsgrad, lav måloppnåelse: mindre enn 60% rapporteringsgrad 
  • Klinisk rapporteringsgrad for kirurgimeldingen. Høy måloppnåelse: minimum 80% rapporteringsgrad, moderat måloppnåelse: minimum 60% rapporteringsgrad, lav måloppnåelse: mindre enn 60% rapporteringsgrad 
     

Kvalitetsforbedringer

På grunn av lav rapportering de to første årene er det ikke aktuelt å trekke klare konklusjoner fra resultatene som er presentert i årets rapport. Det ser ut til at en relativ stor andel av pasientene har ukjent stadium etter utredning. Dette kan skyldes at informasjonen er vanskelig tilgjengelig i pasientjournalen og dermed ikke er registrert, men det kan også være at disse pasientene faktisk ikke har en detaljert stadievurdering, da pasientgruppen omfatter dårlige pasienter med langtkommen sykdom som ikke er i stand til eller vil gjennomgå tilstrekkelig undersøkelse av kreftsykdommen.

Bruk av PET-CT i utredning av spiserørskreft vil mest sannsynlig øke de neste årene og kvalitetsregisteret vil belyse i hvilken grad denne metoden er tilgjengelig og blir anvendt på de ulike sykehusene.  

Kirurgisk behandling av spiserørkreft er sentralisert og resultater i årets rapport viser at dette etterleves. For kreft i magesekk har de regionale helseforetakene ulik praksis i forhold til sentralisering av kirurgien. Kvalitetsregisteret har god informasjon om hvorvidt pasienten er operert eller ikke og hvilken helseinstitusjon som har gjennomført den kirurgiske prosedyren. Kartlegging av komplikasjoner er derimot avhengig av rapportering fra avdelingene slik at denne informasjonen er mer usikker. 

Onkologisk behandling, både medikamentell- og strålebehandling, har lav rapportering. Det ser ut til at flertallet av pasientene som skal opereres får forbehandling med stråling i kombinasjon med kjemoterapi ved spiserørskreft. Dette er i tråd med de nasjonale retningslinjene.