Kvalitetsmål for Blærekreftregisteret

Årets rapport vil beskrive enkelte kvalitetsindikatorer uten bruk av måltall. Måltall vil bli satt i løpet av de første driftsårene. Likeledes vil listen med kvalitetsindikatorer utvides når egne kliniske skjemaer og patologiskjemaer er ferdig utarbeidet og i drift.

I den første årsrapporten for kvalitetsregisteret, vil data fra patologibesvarelsene, Norsk pasientregister og medikamentell behandling fra alle landets sykehus (Cytodose og CMS), bortsett fra Helse Nord, bli benyttet.

Følgende kvalitetsindikatorer, uten måltall, er med i den første rapporten:

• Andelen pasienter som har ny TURB innen 3 måneder etter første TURB med stadium pT1
• Andelen pasienter som får neoadjuvant kjemoterapi før cystektomi/cystoprostatektomi
• 5-års relativ overlevelse
• Andel cystektomerte/cystoprostatektomerte per helseforetak

Andel reTURB etter første TURB med stadium pT1 for pasienter diagnostisert med blærekreft i perioden 2020–2023, basert på opptaksområde (bosted). Fra fig. 2.5 i årsrapporten.

På landsbasis var nivået 63,6 %. Blant de regionale helseforetakene er det noe variasjon i tallene. Forskjellen blant helseforetakene er større, der henholdsvis Østfold HF (79,3 %) og Nord-Trøndelag HF (42,9 %) har den høyeste og laveste andelen reTURB. For de to helseforetakene er det stor forskjell i antall diagnostiserte.

I Helse Midt-Norge har en siden mars 2021 henvist direkte til cystektomi/cystoprostatektomi på bakgrunn av grundige biopsier med TURB og MR-bilder hvis det har vært åpenbar muskelinfiltrasjon. Praksisen fører til en høyere andel TURB med pT1 som ikke får utført reTURB. ReTURB gjennomføres også her som standard etter påvist T1 høygradig malign cancer.

ReTURB bør vanligvis foretas innen fire til seks uker etter første TURB. Det gjelder særlig der det er usikkerhet om TURB-en var komplett, manglende muskulatur i preparatet, der et høyere pT-stadium ville gi en annen behandling og alle pT1-tumorer. 10 % av tumorene med stadium pT1HG/G3 viser seg å være muskelinfiltrerende.

Mer om kvalitetsmål i årsrapport for Blærekreftregisteret

Følgende kvalitetsindikatorer vil bli tatt med i senere årsrapporter når nye kliniske meldinger og PROMs- og PREMs-skjemaer er ferdigstilte og tatt i bruk:

• Bruk av CT i utredning
• Kvalitet på primær TURB (Muskel i preparatet for høygradige tumorer)
• Grad og stadium kan ikke vurderes: Varmeskade i preparatet. Kan grad, stadium og diagnose bedømmes?
• Reproduksjon av radiologiske funn ved histologi
• Bruk av MDT (Konkomitant CIS: har disse vært diskutert i MDT?)
• Bruk av reTURB ved cT1HG
• Samsvar mellom klinisk og patologisk T-stadium
• Reseksjonsrender etter cystektomi/cystoprostatektomi
• Andel pT0 i TURB-materiale
• Helserelatert livskvalitet ved diagnose
• Helserelatert livskvalitet 1 år etter diagnose
• Tilstrekkelig informasjon om behandlingsvalg
• Tilstrekkelig informasjon om seneffekter

Kvalitetsforbedringer

Denne første årsrapporten fra Nasjonalt kvalitetsregister for blære- og urotelkreft viser, som forventet, at det er noe forskjeller i behandling mellom helseforetakene. Fagrådet ønsker ikke å trekke frem forbedringsområder i denne første årsrapporten, men vil jobbe med figurene og bakgrunn for resultatene i etterkant av publiseringen.

Det er ikke ønskelig å iverksette spesifikke forbedringstiltak med bakgrunn i denne første årsrapporten fra registeret. Fagrådet og Kreftregisteret vil sammen følge opp resultatene og gjøre oppfølgings- analyser for å få mer kunnskap om dataene og funnene, før publisering av årsrapporten for 2024.