Nasjonalt kvalitetsregister for blære- og urotelkreft
Nasjonalt kvalitetsregister for blære- og urotelkreft fikk nasjonal godkjenning i 2024 og har utarbeidet en årsrapport på bakgrunn av generiske data fra Kreftregisterets basisregister.
Den første årsrapporten inneholder analyser av figurer av en mer deskriptiv karakter, da dataene foreløpig er begrensede. Utvikling av egne blære- og urotelkreftspesifikke skjemaer vil på sikt gi en enda mer detaljert beskrivelse av utredning og behandling av blære- og urotelkreft og etterlevelse av Handlingsprogrammet.
Blærekreftregisteret skal bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til pasienter med blære- og urotelkreft. Registeret skal også drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose, sykdomsforløp og behandlingseffekter.
Blærekreft kan ha store konsekvenser for pasientenes livskvalitet. Etter hvert vil innsamling av pasientrapporterte resultater, PROM, gi oss svar på hvordan blærekreftpasienter i Norge har det, og hvilke utfordringer de sliter med.
Fakta om blærekreft på kreftregisteret.no
Innmelding til registeret
I det kommende året vil det lanseres et eget klinisk meldeskjema for utredning og behandling av blære- og urotelkreft. Utvikling av egne blære- og urotelkreftspesifikke skjemaer vil på sikt gi en enda mer detaljert beskrivelse av utredning og behandling av blære- og urotelkreft og etterlevelse av Handlingsprogrammet.
Pasientgruppe
Alle pasienter med kreft i urinrør, blære, urinleder og nyrebekken (ICD-10 C65-68), samt D090,
D091 og D41 (ekskl. D410) er inkludert i registeret.
Blærekreft behandles med kirurgi, strålebehandling, kjemoterapi og immunterapi.
Behandlende enheter
Blære- og urotelkreftpasienter utredes, behandles og følges opp i både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Alle leger som yter helsehjelp til pasienter med kreft har meldeplikt til Kreftregisteret. Dette inkluderer innrapportering til Nasjonalt kvalitetsregister for blære- og urotelkreft.
Blære- og urotelkreft utredes og/eller behandles ved nesten alle av landets sykehus, og disse sykehusene rapporterer til Kreftregisteret. Cystektomiene og cystoprostatektomiene er sentraliserte.
