Kvalitetsmål for tykk- og endetarmskreftregisteret

 

Resultatene av data fra registeret kan brukes for å dokumentere resultater etter behandling på nasjonalt nivå og på sykehusene og kan være til hjelp både for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.

Faggruppen Norsk Gastrointestinal Cancergruppe Colorectal (NGICG-CR), som er referansegruppe for Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft, har oppdrag fra Helsedirektoratet om å utarbeide nasjonale retningslinjer for tykk- og endetarmskreft. Helsehjelpen pasientene mottar, bør følge anbefalingene man kan finne i Handlingsprogrammet for tykk- og endetarmskreft.

For endetarmskreftpasienter vurderes behandlingsresultatene i forhold til:

  • andel pasienter som får lokalt tilbakefall

  • andel pasienter som får spredning av sykdommen til andre organer (fjernmetastaser)

  • relativ overlevelse

For tykktarmskreft vurderes behandlingsresultatene i forhold til:

  • andel pasienter som får spredning av sykdommen til andre organer (fjernmetastaser)
  • relativ overlevelse

I tillegg til disse hovedmålene, vurderes også endringer i behandling, slik som andel som får strålebehandling og andel som opereres laparoskopisk, og andre kvalitetsmål ved diagnostikk og behandling.

Kvalitetsindikatorer

Kvalitetsindikator er indirekte mål og sier noe om kvaliteten på området som måles. Kvalitetsindikatorene bør sees i sammenheng for å kunne gi helhetlig bilde av kvaliteten på helsetjenesten som gis til pasienter med tykk- og endetarmskreft. De er også viktige for å kunne vurdere om anbefalingene i «Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm» blir fulgt. Resultatene fra registeret kan brukes for å dokumentere behandling og resultater av behandling på nasjonalt nivå, men også være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus.

 

Kvalitetsindikatorer tykktarmskreft


Laparoskopi:
Andel pasienter operert med laparoskopi
Måloppnåelse: >30%
 
Strukturert beskrivelse patologi: 
Andel patologibesvarelser meldt som strukturert beskrivelse
Måloppnåelse: >90 %
 
Postoperativ dødelighet 100 dager etter operasjon:
Måloppnåelse: <5 %
 
Relativ overlevelse fem år etter operasjon:
Måloppnåelse: >80 %
 
Relativ overlevelse fem år etter diagnose:
Måloppnåelse: >68 %
 
Andel pasienter uten fjernmetastaser fem år etter operasjon:
Måloppnåelse: >85 %
 
Dekningsgrad:
Andel sykdomstilfeller med tykk- og endetarmskreft som er inkludert i registeret
Måloppnåelse: >95 %
 
Rapporteringsgrad klinisk utredningsmelding:
Måloppnåelse: >80 %
 
Rapporteringsgrad klinisk kirurgimelding:
Måloppnåelse: >80 %
 
 

Kvalitetsindikatorer endetarmskreft


Laparoskopi:
Andel pasienter operert med laparoskopi
Måloppnåelse: >30 %
 
Andel pasienter med permanent stomi:
Måloppnåelse: 20-40 %
 
Andel pasienter som har fått preoperativ strålebehandling:
Måloppnåelse: 20-40 %
 
Strukturert beskrivelse patologi: 
Andel patologibesvarelser meldt som strukturert beskrivelse
Måloppnåelse: >90 %
 
Postoperativ dødelighet 100 dager etter operasjon:
Måloppnåelse: <5 %
 
Relativ overlevelse fem år etter operasjon:
Måloppnåelse: >85 %
 
Relativ overlevelse fem år etter diagnose:
Måloppnåelse: >68 %
 
Andel pasienter uten fjernmetastaser fem år etter operasjon:
Måloppnåelse: >80 %
 
Andel pasienter uten lokalt tilbakefall fem år etter operasjon:
Måloppnåelse: >95 %
 
Dekningsgrad:
Andel sykdomstilfeller med tykk- og endetarmskreft som er inkludert i registeret
Måloppnåelse: >95 %
 
Rapporteringsgrad klinisk utredningsmelding:
Måloppnåelse: >80 %
 
Rapporteringsgrad klinisk kirurgimelding:
Måloppnåelse: >80 %
 

Kvalitetsforbedringer

Årsrapporten publiserer resultater på institusjonsnivå for utvalgte variabler som er meldt inn til registeret. Resultatene vil danne grunnlag for lokale forbedringstiltak, slik at man kan sikre pasienter lik behandling uavhengig av bosted. Årets resultater viser regionale forskjeller i andelen som får preoperativ stråling ved endetarmskreft. Det er fortsatt usikkert hva som er den optimale andelen som får preoperativ strålebehandling, men resultatene kan brukes som grunnlag til å identifisere hvorfor det er forskjeller og følge kvalitetsmålet som er satt. Dette er en pågående diskusjon, også internasjonalt. For laparoskopi er det i år definert mål. Vi ser også forskjeller i andelen som opereres med laparoskopisk teknikk ved både tykk- og endetarmskreft. Resultatene viser at alle sykehusene benytter både åpen og laparoskopisk kirurgi, men at det er stor variasjon mellom sykehusene.  

For både tykk- og endetarmskreft har man gjennom resultater fra registeret kunne følge utviklingen i bruk av laparoskopi. Selv om både åpen og laparoskopisk kirurgi er likeverdige metoder, er det viktig å sikre god kompetanse ved utførelse av laparoskopi. Lapconor er et regionalt prosjekt i Helse SørØst som tilbyr strukturert og standardisert utdanning og opplæring i laparoskopisk kirurgi for kolorektal kreft til alle kirurger i regionen som behandler disse pasientene. Hovedmålet er å øke laparoskopiraten og behandling av tykk- og endetarmskreft, og sikre at denne kirurgien utføres etter standardiserte retningslinjer. Man ønsker å tilby pasientene optimal kvalitet på behandlingen uavhengig av hvor man blir operert.

Tykktarmskreft er en annen sykdom enn endetarmskreft, og det har vært viktig for faggruppen og få kartlagt pasientgruppen og finne områder innen utredning og behandling som kan forbedres.

Resultater fra en studie der en sammenlignet data fra det norske og svenske kvalitetsregistrene for tykk- og endetarmskreft viser at det er forskjeller i bruk av preoperativ strålebehandling ved endetarmskreft (Glimelius B., m.fl 2016), men lik andel tilbakefall og overlevelse. Faggruppen har derfor startet arbeidet med å revidere retningslinjene for å kunne optimalisere hvilke pasientgrupper
med endetarmskreft som bør få preoperativ strålebehandling.