Kvalitetsmål for melanomregisteret

Melanomregisterets primære formål er å bidra til at pasientene sikres lik og riktig behandling som følger Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer.

Anbefalingene fra Handlingsprogrammet for maligne melanomer danner grunnlaget for variabler og kvalitetsmål i Melanomregisteret. Ingen av kvalitetsindikatorene har foreløpig status som nasjonale kvalitetsindikatorer.

Fagrådet har i samarbeid med Kreftregisteret definert følgende kvalitetsmål:

Strukturindikatorer:
• Patologisk rapporteringsgrad 98%

• Klinisk rapporteringsgrad 80%

Prossessindikatorer:

• Breslow tykkelse og ulcerasjon angitt i patologibesvarelsen

• Andel pasienter med ulcerasjon påvist

• Anatomisk lokalisasjon for pasienter med ulcerasjon påvist

• Fordeling av tumortykkelse for pasienter med ulcerasjon påvist

• Patologisk fri margin etter primær eksisjon

• Eksisjonsavstand for utvidet eksisjon i henhold til retningslinjene

• Anatomisk lokalisasjon for pasienter hvor det er utført en utvidet eksisjon, og det i henhold til retningslinjene er fjernet for lite vev rundt melanomet.

• Median tid fra utført primær eksisjon til utført utvidet eksisjon

• Andel utførte lymfeknutetoaletter med utført vaktpostlymfeknutekirurgi i forkant

• Andel med minst 5/10/20 undersøkte lymfeknuter i hhv. lyske/armhule/hals

• Type medikamentell behandling gitt til pasienter med metastaser

• Type strålebehandling gitt til pasienter med metastaser

Resultatindikatorer:

• Andel pasienter diagnostisert i T1

• Andel pasienter som overlever 3 år etter diagnose uten residiv/metastaser

• Relativ overlevelse for ulike substadium fordelt på kjønn

• Relativ overlevelse for pasienter med T3 og T4-stadium fordelt på kjønn

• Relativ overlevelse for pasienter med fjernmetastase

Kvalitetsforbedringer

En av Melanomregisterets viktigste oppgaver har vært, og er fortsatt å sikre høy rapportering av kliniske opplysninger slik at dataene kan brukes til kvalitetsforbedrende arbeid på sykehusene. Deretter kan registerets datagrunnlag brukes til å vurdere om alle pasienter får så god behandling som mulig, og om hele helsetjenesten følger retningslinjene. Man vil også vurdere endringer i behandlingsretningslinjer dersom iverksatte tiltak ikke gir tilstrekkelig effekt.

Melanomregisteret tar kontakt med enkelte helseforetak/klinikker/avdelinger underveis i arbeidet med årsrapportene dersom det er resultater som skiller seg ut fra landet for øvrig. Dette gjør det mulig for de aktuelle enhetene å vurdere hva som kan være årsakene til resultatene og eventuelt rette opp dette eller få det inn som kommentarer i rapportene.

På bakgrunn av årets rapport har Melanomregisteret kontaktet Ahus og Vestre Viken Drammen for å undersøke den lave andelen Breslow tykkelse og ulcerasjon angitt i histologibesvarelsene. Ahus har en standardisert mal for besvarelse av malignt melanom hvor både tykkelse og ulcerasjon er inkludert, så det forventes en høyere andel hvor disse parameterne er inkludert i 2019.  Årsaken til en lavere andel ved Vestre Viken, Drammen, kan være at det har vært store utskiftninger i patologstaben de siste årene og at flere stillinger fortsatt ikke er besatt. Patologiavdelingen tar nå tak i dette og følger opp de som jobber med melanomdiagnostikk.

Melanomregisteret har også kontaktet Stavanger HF og Sørlandet HF da vi oppdaget at de hadde en median ventetid på over 50 dager når det gjelder tid fra primær eksisjon til utvidet eksisjon. Begge helseforetakene forklarer ventetiden med mangel på patologiressurser og at rekvirentene ikke merker melanomprøvene med prioritet.

På bakgrunn av årsrapporten for 2017 kontaktet Melanomregisteret Helse Møre og Romsdal som skilte seg ut med en lav andel T1-svulster (tumortykkelse < 1mm) slik at de kunne gjøre tiltak for å øke denne andelen. De satt inn tiltak overfor både primærhelsetjenesten og befolkningen, og i årets rapport ser vi at denne andelen har gått opp fra 33% til 43%, noe vi håper er et resultat av dette.