Kvalitetsmål for Prostatakreftregisteret

Sist oppdatert: 24.09.2020

Helsehjelpen pasientene mottar, bør følge anbefalinger man kan finne i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft.

Et mål med opprettelse av et kvalitetsregister er at dataene skal benyttes til forbedring av helsetjenesten og blant annet gi kunnskap som bidrar til at kvaliteten på helsetjenesten blir bedre. Forbedret behandling, forebygging, helseovervåkning og ny forskning er noe av det et kvalitetsregister bidrar med. Dersom informasjon fra kvalitetsregisteret viser synlige forskjeller i kvaliteten på behandlingen vil dette være en god grunn til å sette i gang prosjekter for å forbedre kvaliteten.

Fagrådet til Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft har per dags dato valgt ut fem kvalitetsmål som omhandler behandling av prostatakreft (prosessindikatorer). I tillegg kommer kvalitetsmål for klinisk dekningsgrad for utredningsmelding, kirurgimelding og strålemelding. Fagrådet evaluerer hvert år kvalitetsmålene og justerer disse i samsvar med nyeste kunnskap. Fem og ti års relativ overlevelse er også oppført som resultatindikatorer. Pr i dag har vi ikke noe grunnlag for å sette hva som er et ønskelig eller realistisk mål for hva dette skal være, men målingen
av disse over tid vil likevel kunne si noe om utviklingen går i riktig retning.

Indikatorer:

 

Datakvalitet 

Dekningsgrad: utredningsmelding
Dekningsgrad: kirurgimelding                                                                             Dekningsgrad: strålemelding 

Prosessindikator 

Andel lavrisikopasienter som er radikalt behandlet
Andel høyrisikopasienter som er radikalt behandlet 
Andel høyrisikopasienter som har fått lymfeknutedisseksjon under prostatektomi 
Andel fri rand - pT2                                                                                                           Andel kurativt strålebehandlede pasienter som har fått en dose tilsvarende minst 74 Gy

Resultatindikatorer
Fem års relativ overlevelse etter høyrisiko prostatakreft                                                Ti års relativ overlevelse etter høyrisiko prostatakreft

Ingen av de ovennevnte kvalitetsmålene har enda status som nasjonal kvalitetsindikator. I november 2017 ble den nasjonale kvalitetsindikatoren for prostatakreft oppdatert fra å gjelde fem års relativ overlevelse etter prostatakreft
til å gjelde fem års relativ overlevelse etter høyrisiko prostatakreft. Dette fordi høyrisiko prostatakreft ofte har en større risiko for tidlig død av sykdommen, og 5-års relativ overlevelse for denne pasientgruppen vil sannsynligvis i større grad kunne gjenspeile behandlingsinnsats- og kvalitet

Les mer om kvalitetsmål i årsrapporten for Prostatakreftregisteret

Kvalitetsforbedringer

Kreftregisteret var, etter publiseringen av årsrapportene i 2018, i møte med fagdirektørene i alle de regionale helseforetakene. Her ble det blant annet påpekt at for mange lavrisikopasienter fikk radikal behandling. I årets resultater ser man en forbedring i disse resultatene, men fagrådet vil fortsette å følge med på utviklingen i neste års rapport.

Utviklingen i ufrie marginer etter prostatektomi tyder på at det har vært drevet lokal kvalitetsforbedring. I tillegg følger fagrådet med på andelen lavrisikopasienter som blir radikalt behandlet. Tiden vil videre vise om innføringen av definerte kvalitetsmål ytterligere kan bedre resultatene og redusere variasjonen.

Den kan fortsatt sees tendens til regionale forskjeller i behandlingsvalg for kurativ behandling, med høyere andel pasienter til radikal strålebehandling i Helse Vest, og høyere andel kirurgi i Helse Sør-Øst og Helse Midt/Nord. Noen få sykehus når ikke målene som er satt for radikal behandling av høyrisiko prostatakreft.

Andel pasienter med fri reseksjonsrand etter operasjon av pT2 svulst er et av kvalitetsmålene. Noen sykehus ligger over det anbefalte målet som er satt av fagrådet.

Det er nedsatt en gruppe av patologer fra de fire helseregionene som i samarbeid med Den norske patologforening vil revidere og utarbeide en ny mal for standardisert patologibeskrivelse av prostatabiopsier og –operasjonspreparater.

Det vil være et naturlig fokus for fagrådet å avdekke bakgrunnen for forskjellene i behandlingsvalg mellom regionene og sykehusene, og diskutere de ulike strategier videre for en bedre samstemming.

Vestfold sykehus og St. Olavs hospital har fått tilsendt lister med pasienter for å kunne kartlegge årsakene til hvorfor de ikke når målet om radikal behandling av høyrisiko prostatakreft. Sørlandet sykehus har fått tilsendt liste med pasienter for å kunne kartlegge årsaken til hvorfor de ikke når målet om en stråledose tilsvarende minst 74 Gy. Nordlandssykehuset Bodø og Sykehuset Telemark har blitt kontaktet for å kunne finne årsaken til hvorfor de har en høyere andel ufri reseksjonsrand for pT2 svulster enn målet. Sykehuset Telemark har meldt tilbake at de nå vil
ha et spesielt fokus på dette.

Innføringen av MR i diagnostikken ved prostatakreft krever innsamling av variabler til registeret for å måle bruken av MR, men også effekten av denne praksisen. Meldeskjemaene som ble tatt i bruk i 2017 inneholder denne informasjonen. Vi vil nå fremover kunne evaluere sammenhengen mellom preoperativ MR og klinisk stadium, og dermed gi tilbakemeldinger til avdelingene om kvalitet og eventuelt forbedringspotensiale.

Det jobbes aktivt med å innhente pasientrapporterte resultater (PROMs - Patient Reported Outcome Measures). Bivirkninger etter behandling er en faktor av vesentlig betydning ved vurdering av type behandling og hvorvidt behandlingen bør settes i gang for den enkelte pasienten.

Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft startet rutinemessig innsamling av PROMs/ PREMs i 2020. For å kunne skille mellom vanlige plager i befolkningen og plager knyttet til prostatakreft, inviteres også et tilfeldig utvalg
personer uten prostatakreft til å sende inn spørreskjema.