Kvalitetsmål for prostatakreftregisteret

Helsehjelpen pasientene mottar, bør følge anbefalinger man kan finne i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft.

Et mål med opprettelse av et kvalitetsregister er at dataene skal benyttes til forbedring av helsetjenesten og blant annet gi kunnskap som bidrar til at kvaliteten på helsetjenesten blir bedre. Forbedret behandling, forebygging, helseovervåkning og ny forskning er noe av det et kvalitetsregister bidrar med. Dersom informasjon fra kvalitetsregisteret viser synlige forskjeller i kvaliteten på behandlingen vil dette være en god grunn til å sette i gang prosjekter for å forbedre kvaliteten.

Fagrådet til Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft har per dags dato valgt ut fire kvalitetsmål som omhandler behandling av prostatakreft (prosessindikatorer). I tillegg kommer kvalitetsmål for klinisk rapporteringsgrad for utredningsmelding og kirurgimelding, samt registerets dekningsgrad som beskriver hvor stor andel av alle i pasientgruppen som er registrert i registeret.

Fagrådet evaluerer hvert år kvalitetsmålene og justerer disse i samsvar med nyeste kunnskap.

 

Indikatorer og målverdier:

 

Datakvalitet (lav til moderat måloppnåelse)

Dekningsgrad: 2012–2016
Måloppnåelse: 95–97 %
Rapporteringsgrad: utredningsmelding
Måloppnåelse 60–79 %
Rapporteringsgrad: kirurgimelding
Måloppnåelse 60–79 % 

Prosessindikator (lav til moderat måloppnåelse)

Andel lavrisikopasienter som er radikalt behandlet
Måloppnåelse: > 20 %
Andel høyrisikopasienter som er radikalt behandlet
Måloppnåelse: < 70 %
Andel høyrisikopasienter som har fått lymfeknutedisseksjon under prostatektomi Måloppnåelse 75 – 84 %
Andel fri rand - pT2
Måloppnåelse: < 80 % 

Resultatindikatorer
Fem års relativ overlevelse etter høyrisiko prostatakreft

Les mer om kvalitetsmål i årsrapporten for Prostatakreftregisteret

Kvalitetsforbedringer

Resultater fra årets rapport viser at utviklingen i ufrie marginer etter prostatektomi tyder på at det er lokal kvalitetsforbedring. Ufrie reseksjonsrender ligger for pT2 over anbefalt grense på nasjonalt nivå, hvor 8 av 13 foretak, med ulike marginer, overskrider kvalitetsmålet på 15 %. 

Tiden vil vise om innføringen av definerte kvalitetsmål ytterligere kan bedre resultatene og redusere variasjonen. Innføringen av MR før biopsi kan redusere forekomsten av infeksjoner etter prosedyren, antall biopsier og belastningen på pasientene. Selv om Kreftregisteret kun har data på prosedyrer med kreft i preparatet, vil et samarbeid med Norsk Pasientregister (NPR) kunne gi svar på om antall biopsi-runder før diagnose går ned.

Innføringen av MR i diagnostikken ved prostatakreft krever innsamling av variabler til registeret for å måle bruken av MR, men også effekten av denne praksisen. Med siste revisjon av utredningsmeldingen vil vi kunne evaluere sammenhengen mellom preoperativ MR og klinisk stadium, og dermed gi tilbakemeldinger til avdelingene om kvalitet og eventuelt forbedringspotensiale.

Det er også nedsatt en gruppe av patologer fra de fire helseregionene, som i samarbeid med Den norske patologforening, vil revidere og utarbeide en ny mal for standardisert patologibeskrivelse av prostatabiopsier og operasjonspreparater.

Kreftregisteret var, etter publiseringen av årsrapportene i 2018, i møte med fagdirektørene i alle de regionale helseforetakene. Her ble det blant annet påpekt at for mange lavrisikopasienter fikk radikal behandling. I årets resultater
ser man en forbedring i disse resultatene, men Kreftregisteret vil fortsette å følge med på utviklingen i neste års rapport.

For 2018 nås ikke kvalitetsmålet for lymfeknutedisseksjoner ved høyrisikosykdom. Verdien av prosedyren er stadig omdiskutert i fagmiljøene, og fagrådet vil for neste årsrapport revurdere dette kvalitetsmålet.

Utover de løpende tiltak, jobbes det aktivt med å innhente pasientrapporterte resultater (PatientReportedOutcomeMeasures–PROMs).

Kreftregisteret har siden 2017 invitert alle menn med nydiagnostisert prostatakreft til en spørreundersøkelse om helse og livskvalitet. For å ta høyde for at andre tilstander også kan påvirke helse og livskvalitet inviteres også en gruppe menn i samme aldersgruppe, men som aldri har hatt prostatakreft, til å besvare spørreundersøkelsen. 

Prostatakreftpasientene blir invitert til å besvare spørreskjema kort tid etter diagnose samt etter ett og tre år. Kreftregisteret arbeider høsten 2019 med å ta i bruk den nasjonale løsningen for innsamling av pasientrapporterte data, ePROM, og spørreundersøkelsen vil være tilgjengelig for aktive brukere av Helsenorge.no og de med en offisiell digital postkasse (Digipost/eBoks).