Kvalitetsmål for Prostatakreftregisteret

Sist oppdatert: 23.09.2021

Helsehjelpen pasientene mottar, bør følge anbefalinger man kan finne i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft.

Et mål med opprettelse av et kvalitetsregister er at dataene skal benyttes til forbedring av helsetjenesten og blant annet gi kunnskap som bidrar til at kvaliteten på helsetjenesten blir bedre. Forbedret behandling, forebygging, helseovervåkning og ny forskning er noe av det et kvalitetsregister bidrar med. Dersom informasjon fra kvalitetsregisteret viser synlige forskjeller i kvaliteten på behandlingen vil dette være en god grunn til å sette i gang prosjekter for å forbedre kvaliteten.

Fagrådet til Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft har per dags dato valgt ut fem kvalitetsmål som omhandler behandling av prostatakreft (prosessindikatorer). I tillegg kommer kvalitetsmål for klinisk dekningsgrad for utredningsmelding, kirurgimelding og strålemelding. Fagrådet evaluerer hvert år kvalitetsmålene og justerer disse i samsvar med nyeste kunnskap. Fem og ti års relativ overlevelse er også oppført som resultatindikatorer. Pr i dag har vi ikke noe grunnlag for å sette hva som er et ønskelig eller realistisk mål for hva dette skal være, men målingen av disse over tid vil likevel kunne si noe om utviklingen går i riktig retning.

Indikatorer:

 

Datakvalitet 

Dekningsgrad: utredningsmelding
Dekningsgrad: kirurgimelding                                                                    Dekningsgrad: strålemelding 

Prosessindikator 

Andel lavrisikopasienter som er radikalt behandlet
Andel høyrisikopasienter som er radikalt behandlet 
Andel høyrisikopasienter som har fått lymfeknutedisseksjon under prostatektomi 
Andel fri rand - pT2                                                                                   Andel kurativt strålebehandlede pasienter som har fått en dose tilsvarende minst 74 Gy

Resultatindikatorer
Fem års relativ overlevelse etter høyrisiko prostatakreft                                Ti års relativ overlevelse etter høyrisiko prostatakreft

Ingen av de ovennevnte kvalitetsmålene har enda status som nasjonal kvalitetsindikator. I november 2017 ble den nasjonale kvalitetsindikatoren for prostatakreft oppdatert fra å gjelde fem års relativ overlevelse etter prostatakreft til å gjelde fem års relativ overlevelse etter høyrisiko prostatakreft. Dette fordi høyrisiko prostatakreft ofte har en større risiko for tidlig død av sykdommen, og 5-års relativ overlevelse for denne pasientgruppen vil sannsynligvis i større grad kunne gjenspeile behandlingsinnsats- og kvalitet

Les mer om kvalitetsmål i årsrapporten for Prostatakreftregisteret

Kvalitetsforbedringer

Kvalitetsregisterets årsrapport publiserer resultater på institusjonsnivå for utvalgte variabler som er meldt inn til registeret. Det vil danne grunnlag for lokale forbedringstiltak, slik at man kan sikre pasienter lik behandling uavhengig av bosted. Registeret har dialog med avdelinger som har avvikende resultater både for å avklare at data er korrekte, men også
for å komme i dialog om årsaker og mulige tiltak. 

Andel pasienter med fri reseksjonsrand etter operasjon av pT2 svulst er et av kvalitetsmålene, og noe som har blitt fulgt nøye de siste årene.

Kreftregisteret tok kontakt med blant andre Sykehuset Telemark, Skien/Porsgrunn i juni 2020 på bakgrunn av lav måloppnåelse (69,7 prosent) for pasienter operert i 2019. Sykehuset Telemark har meldt tilbake i september 2020 at hver operatør har gått igjennom egne pasienter for å forsøke å finne et mønster i hvor det f.eks. var ufri margin (mot blære, apex eller rektum), og de måtte vurdere om det var korrekt å gjøre nervesparing i hvert tilfelle.

Patologiavdelingen ble også inkludert i kvalitetsforbedringsarbeidet og de skulle bli mer presise med å beskrive lokalisasjon av den ufri marginen slik at operatør kan lære av eventuelle feil. I en felles diskusjon kom avdelingen blant annet frem til at de måtte gjøre noe mindre utstrakt nervesparing hos pasienter med økt risiko for ufri margin.

Kreftregisteret tok kontakt med Nordlandssykehuset, Bodø i juni 2020 på bakgrunn av lav måloppnåelse (61,3 prosent) for pasienter operert i 2019. De meldte tilbake at de benytter mindre nervesparing i forbindelse med økt bruk av MR.

Det er verdt å bemerke at det er snakk om små tall og at hver pasient utgjør en statistisk forskjell, noe også Sykehuset Telemark og Nordlandssykehuset tilføyde i sin tilbakemelding.

Sykehuset Telemark, Skien/Porsgrunn har oppnådd moderat måloppnåelse for pasienter operert i 2020, og har forbedret resultatene sine med 9,8 prosentpoeng (fra 69,7 prosent til 79,5 prosent). I en tilbakemelding i juli 2021 bekrefter de tiltakene nevnt i kapittel 6.8 har vært medvirkende til denne forbedringen. Nordlandssykehuset, Bodø har oppnådd moderat måloppnåelse for pasienter operert i 2020, og har forbedret resultatene sine med 22 prosentpoeng (fra 61,3 prosent til 83,3 prosent).

Det jobbes aktivt med å innhente pasientrapporterte resultater (PROMs - Patient Reported Outcome Measures). Bivirkninger etter behandling er en faktor av vesentlig betydning ved vurdering av type behandling og hvorvidt behandlingen bør settes i gang for den enkelte pasienten.

Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft startet rutinemessig innsamling av PROMs/ PREMs i 2020. For å kunne skille mellom vanlige plager i befolkningen og plager knyttet til prostatakreft, inviteres også et tilfeldig utvalgpersoner uten prostatakreft til å sende inn spørreskjema. Resultater for urinkontinens, tarmfunksjon og seksualfunksjon rett etter diagnose og etter ett år finnes i Årsrapport for prostatakreft 2020.