Kvalitetsmål for Prostatakreftregisteret

Sist oppdatert:

Helsehjelpen pasientene mottar, bør følge anbefalinger man kan finne i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft.

Et mål med opprettelse av et kvalitetsregister er at dataene skal benyttes til forbedring av helsetjenesten og blant annet gi kunnskap som bidrar til at kvaliteten på helsetjenesten blir bedre. Forbedret behandling, forebygging, helseovervåkning og ny forskning er noe av det et kvalitetsregister bidrar med. Dersom informasjon fra kvalitetsregisteret viser synlige forskjeller i kvaliteten på behandlingen vil dette være en god grunn til å sette i gang prosjekter for å forbedre kvaliteten.

Kreftregisteret har, i samarbeid med blant annet Legemiddelindustrien og Kreftforeningen, gått  sammen i et prosjekt for å få på plass en bedre oversikt over dagens medikamentelle kreftbehandling, både med de eksisterende og de nye kreftlegemidlene. Prosjektet har fått navnet INSPIRE og har som mål å innhente data om medikamentell behandling direkte fra fagsystemer på sykehusene.

Medikamentell kreftbehandling rapporteres nå regelmessig fra de tre største helseregionene Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Midt-Norge. For disse tre regionene er datafangsten stort sett komplett for alle lokale helseforetak fra 2019 og fremover. Helse Nord inngår ikke i datafangsten, men kommer til å gjøre det så snart de har innført nytt fagsystem for medikamentell kreft-behandling. Medikamentell kreftbehandling som pasienten tar hjemme, og som forskrives på H-resept, rapporteres fra NPR til Kreftregisteret. Her finnes komplette data fra 2019 og fremover for hele landet.

Stråledata er ikke avhengig av manuell rapportering og komplette årganger sendes til Kreftregisteret direkte fra landets ti stråleenheter. Kreftregisteret har komplette opplysninger om strålebehandling i Norge til og med 2022.

Kvalitetsindikatorene i Prostataregisteret er målbare størrelser som skal gi indikasjoner på kvaliteten på prostatakreftomsorgen. Når det er definert en terskelverdi for kvalitetsindikatorene er dette et kvalitetsmål som fagrådet har kommet frem til ut fra internasjonal litteratur og nasjonale vurderinger.

Fagrådet har per dags dato valgt ut seks kvalitetsmål som omhandler behandling av prostatakreft (prosessindikatorer). I tillegg kommer kvalitetsmål for klinisk dekningsgrad for utredningsmelding, kirurgimelding og strålemelding. Kvalitetsmålene evalueres hvert år og justeres i samsvar med nyeste kunnskap. 

Fagrådet publiserer i årets rapport et nytt kvalitetsmål; samsvar i klinisk og postoperativ stadievurdering. Sammenligningen av tumorstadiet ved diagnose og i operasjonspreparatet må gjøres med forbehold om at tilgjeng-elige diagnostiske hjelpemidler har begrenset sensitivitet for detaljene som inngår i stadieangivelser. Selv om et realistisk mål for samsvar er godt unna 100 %, er håpet at dette skal stimulere til høyere kvalitet og enda mer treffsikker diagnostikk.

Ut fra kvalitetsmålene som er satt, er det grunnlag for å si at norske menn i all hovedsak får likeverdig og god diagnostikk og behandling. Årets rapport inneholder også mer data på behandling av pasienter med fremskreden prostatakreft med spredning. Innhenting av data på medisinsk kreftbehan-dling har lenge vært særlig krevende, men INSPIRE-prosjektet har gitt oss et bedre datagrunnlag.

I november 2017 ble den nasjonale kvalitetsindikatoren for prostatakreft oppdatert fra å gjelde fem års relativ overlevelse etter prostatakreft til å gjelde fem års relativ overlevelse etter høyrisiko prostatakreft. Dette fordi høyrisiko prostatakreft ofte har en større risiko for tidlig død av sykdommen, og 5-års relativ overlevelse for denne pasientgruppen vil sannsynligvis i større grad kunne gjenspeile behandlingsinnsats- og kvalitet.

Les mer om kvalitetsmålene i årsrapporten for Prostatakreftregisteret

Kvalitetsforbedringer

Kvalitetsregisterets årsrapport publiserer resultater på institusjonsnivå for utvalgte variabler som er meldt inn til registeret. Det vil danne grunnlag for lokale forbedringstiltak, slik at man kan sikre pasienter lik behandling uavhengig av bosted. Registeret har dialog med avdelinger som har avvikende resultater både for å avklare at data er korrekte, men også for å komme i dialog om årsaker og mulige tiltak. 

Eksempler på igangsatte tiltak og forbedringer

Andel pasienter med fri reseksjonsrand etter operasjon av pT2 svulst

Dette er et av kvalitetsmålene som har blitt fulgt nøye de siste årene.

Skien sykehus hadde i 2022 en negativ endring fra 85,3–74,2% fri rand. Sykehuset gikk igjennom alle pasienter med ufri margin, og det viste seg at nesten alle er i små lengder i apex. De tar det til etterretning og vil tilpasse operasjonsteknikk tilsvarende. NB! Det er små tall og det skal lite til for å utgjøre en statistisk forskjell.

Resultatene for 2023 viser en betydelig bedring sammenlignet med 2022. De gikk fra 74,2 % til 85,7 % fri rand. I tillegg har de forbedret resultatet sitt for fri rand - cT3 fra 9,1 % i 2022 til 72,7 % i 2023

Sykehuset Innlandet (Hamar) har hatt en negativ endring fra 87,5–82,1 % fri rand. Kirurg har sett nærmere på pasientene og påpekt at det flertallet har fokalt ufri rand. De ser også at det er variasjon i patologibedømmelsene (hvorav mange av pasientene har ufri rand mindre enn 3 mm). Kirurg vurderer
også i større grad omfang i bruk av nervesparende teknikk. Resultatene for 2023 viser en bedring
fra 82,1 % til 84,3 % fri rand.

Samsvar ISUP-grad i biopsi og prostatektomi

Patologer ved avdeling for patologi i Ålesund har siden 2015 (formelt 2017) hatt hoveddelen av utdanningsløpet på St. Olavs hospital. Samsvaret har for 2022 økt fra 44 % til 61 % og man anser dette som et direkte resultat av opplæringen.

5-års relativ overlevelse høyrisiko lokalavansert prostatakreft

Telemark HF hadde i årsrapport 2021 en signifikant lavere overlevelse. Sykehuset fikk lister for kvalitetssikring. Sykehuset gikk gjennom alle pasientene tilhørende analysen. Sykehuset har spesielt gått igjennom de pasientene som døde av sin prostatakreftdiagnose for å se på de ulike forløpene
av sykdommen.

Omtrent halvparten av dødsfallene var ikke relatert til prostatakreftdiagnosen.

Les mer om forbedringsområder og forbedringstiltak i Årsrapport for prostatakreft 2023.

PROMs

Det jobbes aktivt med å innhente pasientrapporterte resultater (PROMs - Patient Reported Outcome Measures). Bivirkninger etter behandling er en faktor av vesentlig betydning ved vurdering av type behandling og hvorvidt behandlingen bør settes i gang for den enkelte pasienten.

Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft startet rutinemessig innsamling av PROMs/ PREMs i 2020. For å kunne skille mellom vanlige plager i befolkningen og plager knyttet til prostatakreft, inviteres også et tilfeldig utvalgpersoner uten prostatakreft til å sende inn spørreskjema. Resultater for urinkontinens, tarmfunksjon og seksualfunksjon rett etter diagnose og etter ett år finnes i årsrapport for prostatakreft 2023.

Om befolkningsundersøkelsene