Kvalitetsmål for Prostatakreftregisteret

Helsehjelpen pasientene mottar, bør følge anbefalinger man kan finne i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft.

Et mål med opprettelse av et kvalitetsregister er at dataene skal benyttes til forbedring av helsetjenesten og blant annet gi kunnskap som bidrar til at kvaliteten på helsetjenesten blir bedre. Forbedret behandling, forebygging, helseovervåkning og ny forskning er noe av det et kvalitetsregister bidrar med. Dersom informasjon fra kvalitetsregisteret viser synlige forskjeller i kvaliteten på behandlingen vil dette være en god grunn til å sette i gang prosjekter for å forbedre kvaliteten.

Kreftregisteret har, i samarbeid med blant annet Legemiddelindustrien og Kreftforeningen, gått  sammen i et prosjekt for å få på plass en bedre oversikt over dagens medikamentelle kreftbehandling, både med de eksisterende og de nye kreftlegemidlene. Prosjektet har fått navnet INSPIRE og har som mål å innhente data om medikamentell behandling direkte fra fagsystemer på sykehusene.

Medikamentell kreftbehandling rapporteres nå regelmessig fra de tre største helseregionene Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Midt-Norge. For disse tre regionene er datafangsten stort sett komplett for alle lokale helseforetak fra 2019 og fremover. Helse Nord inngår ikke i datafangsten, men kommer til å gjøre det så snart de har innført nytt fagsystem for medikamentell kreft-behandling. Medikamentell kreftbehandling som pasienten tar hjemme, og som forskrives på H-resept, rapporteres fra NPR til Kreftregisteret. Her finnes komplette data fra 2019 og fremover for hele landet.

Stråledata er ikke avhengig av manuell rapportering og komplette årganger sendes til Kreftregisteret direkte fra landets ti stråleenheter. Kreftregisteret har komplette opplysninger om strålebehandling i Norge til og med 2022.

Kvalitetsindikatorene i Prostataregisteret er målbare størrelser som skal gi indikasjoner på kvaliteten på prostatakreftomsorgen. Når det er definert en terskelverdi for kvalitetsindikatorene er dette et kvalitetsmål som fagrådet har kommet frem til ut fra internasjonal litteratur og nasjonale vurderinger.

Fagrådet har per dags dato valgt ut seks kvalitetsmål som omhandler behandling av prostatakreft (prosessindikatorer). I tillegg kommer kvalitetsmål for klinisk dekningsgrad for utredningsmelding, kirurgimelding og strålemelding. Kvalitetsmålene evalueres hvert år og justeres i samsvar med nyeste kunnskap. 

Fagrådet publiserer i årets rapport et nytt kvalitetsmål; samsvar i klinisk og postoperativ stadievurdering. Sammenligningen av tumorstadiet ved diagnose og i operasjonspreparatet må gjøres med forbehold om at tilgjeng-elige diagnostiske hjelpemidler har begrenset sensitivitet for detaljene som inngår i stadieangivelser. Selv om et realistisk mål for samsvar er godt unna 100 %, er håpet at dette skal stimulere til høyere kvalitet og enda mer treffsikker diagnostikk.

Ut fra kvalitetsmålene som er satt, er det grunnlag for å si at norske menn i all hovedsak får likeverdig og god diagnostikk og behandling. Årets rapport inneholder også mer data på behandling av pasienter med fremskreden prostatakreft med spredning. Innhenting av data på medisinsk kreftbehan-dling har lenge vært særlig krevende, men INSPIRE-prosjektet har gitt oss et bedre datagrunnlag.

I november 2017 ble den nasjonale kvalitetsindikatoren for prostatakreft oppdatert fra å gjelde fem års relativ overlevelse etter prostatakreft til å gjelde fem års relativ overlevelse etter høyrisiko prostatakreft. Dette fordi høyrisiko prostatakreft ofte har en større risiko for tidlig død av sykdommen, og 5-års relativ overlevelse for denne pasientgruppen vil sannsynligvis i større grad kunne gjenspeile behandlingsinnsats- og kvalitet.

Les mer om kvalitetsmål i årsrapporten for Prostatakreftregisteret

Kvalitetsforbedringer

Kvalitetsregisterets årsrapport publiserer resultater på institusjonsnivå for utvalgte variabler som er meldt inn til registeret. Det vil danne grunnlag for lokale forbedringstiltak, slik at man kan sikre pasienter lik behandling uavhengig av bosted. Registeret har dialog med avdelinger som har avvikende resultater både for å avklare at data er korrekte, men også
for å komme i dialog om årsaker og mulige tiltak. 

Andel pasienter med fri reseksjonsrand etter operasjon av pT2 svulst er et av kvalitetsmålene, og noe som har blitt fulgt nøye de siste årene.

Sykehuset i Telemark, Skien, har i 2022 hatt en negativ endring fra 14,7–25,8 % ufri rand. Sykehuset har gått igjennom alle pasienter med ufri margin, og det viste seg at nesten alle er i små lengder i apex. De tar det til etterretning og vil tilpasse operasjonsteknikk tilsvarende. NB!Det er små tall og det skal lite til for å utgjøre en statistisk forskjell. Sykehuset vil tilpasse operasjonsteknikk, og resultater kan først beskrives i neste års rapport.

Sykehuset Østfold, Kalnes, hadde i 2021 en andel ufri rand på 28,1 %(lav måloppnåelse). De var da i startfasen av å tilby operasjon for prostatakreft, og de var klar over resultatene. For å øke kompetansen på operasjons-teknikken hadde sykehuset i september 2022 spesialistbesøk fra OUS.
Resultatene for 2022 viser en stor bedring sammenlignet med 2021 (fra28,1 % til13,9 %) som et resultat av dette tiltaket.

Sykehuset Innlandet, Hamar, har hatt en negativ endring fra 12,5–17,9 % ufri rand. Kirurg har sett nærmere på pasientene og påpekt at flertallet har fokalt ufri rand. De ser også at det er variasjon i patologibedømmelsene (hvorav mange av pasientene har fokal ufri rand; mindre enn 3 mm.) Kirurg vurderer også i større grad omfang i bruk av nervesparende teknikk.

St. Olavs hospital har hatt en negativ endring fra 13,1– 22,6 % ufri rand. Kontaktperson ved sykehuset har blitt kontaktet, men har ikke respondert på henvendelsen.

OUS har hatt en negativ endring fra 9–18 % ufri rand. Kontaktperson ved sykehuset har blitt kontaktet, men har ikke respondert på henvendelsen.

Videre har man sett på ufri reseksjonsrand, pT3 (fig. 3.22 i årsrapporten), operasjonsår 2022.

Sykehuset Telemark, Skien, har i 2022 hatt en negativ endring fra 52,2–76,9 % ufri rand. Også her, som på pT2, hadde nesten alle små ufri lengder i apex. Sykehuset vil tilpasse operasjonsteknikk.

Samsvar ISUP (fig. 3.8 i årsrapporten), operasjonsår 2022:

Patologer ved avdeling for patologi i Ålesund har siden 2015 (formelt 2017), hatt hoveddelen av utdanningsløpet på St. Olavs hospital. Samsvaret har for 2022 økt fra 44 % til 61 % og man anser dette som et direkte resultat av opplæringen. Fagrådet vil fokusere mer på denne indikatoren fremover, herunder kvalitetssikring og potensielt fokus på kvalitetsforbedring.

I årsrapport for 2021 viste resultater for 5-års relativ overlevelse høyrisiko lokalavansert prostatakreft at Telemark HF hadde en signifikant lavere overlevelse. Sykehuset fikk lister for kvalitetssikring og gikk gjennom alle pasientene tilhørende analysen. Omtrent halvparten av dødsfallene var ikke relatert til prostatakreftdiagnosen. Sykehuset har spesielt gått igjennom de pasientene som døde av sin prostatakreftdiagnose for å se på de ulike forløpene av sykdommen.

Det jobbes aktivt med å innhente pasientrapporterte resultater (PROMs - Patient Reported Outcome Measures). Bivirkninger etter behandling er en faktor av vesentlig betydning ved vurdering av type behandling og hvorvidt behandlingen bør settes i gang for den enkelte pasienten.

Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft startet rutinemessig innsamling av PROMs/ PREMs i 2020. For å kunne skille mellom vanlige plager i befolkningen og plager knyttet til prostatakreft, inviteres også et tilfeldig utvalgpersoner uten prostatakreft til å sende inn spørreskjema. Resultater for urinkontinens, tarmfunksjon og seksualfunksjon rett etter diagnose og etter ett år finnes i årsrapport for prostatakreft 2022.