Kvalitetsmål for lungekreftregisteret

Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft har som hovedmål å bidra til kartlegging av hvilken utredning og behandling som gis lungekreftpasienter for å sikre at den er i tråd med Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av lungekreft, uavhengig av bosted.  

Lungekreftregisteret samler inn data på utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene og kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.

For å kunne vurdere den helsehjelpen som blir gitt til pasienter med lungekreft har referansegruppen utarbeidet spesifikke kvalitetsindikatorer:

Utredning:

  • Kvalitetsindikator A: Andel pasienter med ukjent stadium
  • Kvalitetsindikator B: Andel pasienter som kan være aktuelle for kurativ behandling som er vurdert i tverrfaglig møte
  • Kvalitetsindikator C: Andel pasienter som kan være aktuelle for kurativ behandling som er undersøkt med PET-CT

Kurativ behandling:

  • Kvalitetsindikator D: Andel pasienter operert innenfor anbefalt ventetid på 14 dager fra behandlingsbeslutning
  • Kvalitetsindikator E: Andel pasienter som er behandlet i kurativ hensikt
  • Kvalitetsindikator F: Andel opererte for lungekreft
  • Kvalitetsindikator G: Andel av de opererte med kjent N2 metastase før kirurgi
  • Kvalitetsindikator H: Andel lobektomier med thorakoskopi (VATS
  • Kvalitetsindikator I: Dødelighet 30 og 90 dager etter kirurgi
  • Kvalitetsindikator J 5- års relativ overlevelse

Livsforlengende behandling:

  • Kvalitetsindikator K: Andel pasienter som behandles med palliativ strålebehandling

Datakvalitet:

  • Kvalitetsindikator L: Klinisk rapporteringsgrad: alle kliniske meldinger
  • Kvalitetsindikator M: Kreftregisterets dekningsgrad
  • Kvalitetsindikator N: Andel avkrysninger for «ukjent» i kliniske meldinger

Kvalitetsforbedringer

Følgende kliniske forbedringsområder er identifisert:

  1.  Øke andelen potensielt kurable pasienter som vurderes i tverrfaglig møte. Mulige årsaker til at pasienter ikke meldes til tverrfaglige møter kan være høy alder, dårlig lungefunksjon og komorbiditet som fører til at pasienten ikke bør opereres. Referansegruppen kan likevel ikke utelukke at rapporteringsgrad og/eller mangler i utfyllingen av utredningsmeldingene spiller inn på resultatene.
  2. Redusere forskjellene i andel opererte. Dersom vi ser figurene om andelen pasienter som får kurativ behandling og andelen pasienter som blir operert sammen, så ser vi at helseforetakene (opptaksområdene) som hører til det gamle Helse Sør ligger gjennomgående lavt i andel opererte. Det er dessverre heller ikke noen gjennomgående tendens at helseforetak med lave operasjonsrater har tilsvarende høyere andel av pasienter som får annen behandling (strålebehandling og/eller medikamentell behandling) med kurativ intensjon.
  3. Redusere forskjellen i palliativ strålebehandling.