Kvalitetsmål for Lungekreftregisteret

Sist oppdatert: 09.06.2022

Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft har som hovedmål å bidra til kartlegging av hvilken utredning og behandling som gis lungekreftpasienter for å sikre at den er i tråd med Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av lungekreft, uavhengig av bosted.  

Lungekreftregisteret samler inn data på utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene og kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.

Kreftregisteret og fagrådet samarbeider med Helsedirektoratet om å gi et utvalg av fagmiljøets kvalitetsmål status som nasjonale kvalitetsindikator. For lungekreft er kurativ behandling og femårig relativ overlevelse nasjonale kvalitetsindikatorer.

For å kunne vurdere den helsehjelpen som blir gitt til pasienter med lungekreft har fagrådet utarbeidet spesifikke kvalitetsindikatorer:

Resultatene viser god dekningsgrad for utredningsmeldingen og kirurgi-meldingen. De siste fire årene er utredningsmelding sendt inn for over 80 % av pasienter diagnostisert med lungekreft.

Andelen av pasienter med lungekreft i Norge som mottar kurativ behandling, enten i form av kirurgi, stereotaksi eller en kombinasjon av medikamenter og stråling i kurative doser holder seg på nivå med foregående år, like under 40 %.

Blant pasienter som opereres for lungekreft i stadium I (lokalisert kreft uten lymfeknutemetastaser) blir over 80 % operert med moderne kikhullskirurgi. Dette er en ønsket utvikling bort fra de tradisjonelle åpne operasjonene, som er mer omfattende.

For å kunne avgjøre om en pasient er tilgjengelig for kurativ behandling eller ikke, er PET-CT ansett som en viktig del av utredningen. Derfor er dette måltallet satt meget høyt, ≥ 95 %. Likeså er det viktig å diskutere ferdig utredede pasienter i et multidisiplinært møte for å kunne fastslå riktig behandlingsnivå. Spesielt viktig er dette for pasienter som kan være tilgjengelig for behandling med kurativ intensjon. Derfor er måltallet satt meget høyt også for denne indikatoren. Ideelt sett burde andelen her være enda nærmere 100 %.

Les mer om kvalitetsindikatorene og måloppnåelse i Årsapport 2021 Lungekreft

Kvalitetsforbedringer 

Identifisering av pasientrettede forbedringsområder:

  • Andelen som blir undersøkt med PET-CT i primærutredningen er fortsatt ikke over det målet som er satt, og flere helseforetak har stor variasjon fra år til år
  • Det er store forskjeller i andel pasienter som får utført EBUS-undersøkelse
  • Alle helseforetakene bør nå målet for andel kurativt behandlede på 35 %
  • Det er store forskjeller i uttak av lymfeknuter
  • Det er fremdeles sykehus som har for lavt operasjonsvolum 

Fagrådet vil i år ha et spesielt fokus på samsvar mellom cTNM og pTNM. Resultater i årets rapport viser at det er mindre grad av samsvar mellom cTNM og pTNM hos lungekreftpasienter. Fagrådet mener dette har sammenheng med at for få pasienter blir utredet for EBUS, samt at uttak av antall lymfeknuter under lungekreftoperasjoner er for lav. Vi vil gjøre videre analyser som undersøker sammenheng mellom prøvetaking og EBUS og samsvar mellom cTNM og pTNM.

Tidligere årsrapporter fra Lungekreftregisteret har vist at andelen pasienter operert med thorakoskopi (VATS) ved Ullevål sykehus har ligget lavt, med 20,9 prosent i 2019 og 44,3 prosent i 2020. Det har vært et mål å øke andel VATS-operasjoner på Ullevål. Et av tiltakene har vært at kirurger som jobber på Rikshospitalet, og behersker VATS som operasjonsteknikk, har operert aktuelle pasienter på Ullevål. I årets rapport ser vi en betydelig økning i pasienter som blir operert med VATS på Ullevål Sykehus,og andelen lå i 2021 på 64,8 prosent.

Sykehuset Innlandet og Sykehuset Telemark har gjennom flere år hatt en lav andel pasienter som har fått kurativ behandling. De siste to årene har vi hatt dialog med disse helseforetakene og har nå satt i gang et kvalitetsprosjekt. I 2021 har andelen pasienter som har fått kurativ behandling økt i de aktuelle helseforetakene. Om dette skyldes bevisstgjøring i avdelingene, eller kun pasientseleksjon, vil vi undersøke nærmere i kvalitetsprosjektet.

I årsrapporten 2017 fra Lungekreftregisteret så man at andelen pasienter som ble undersøkt med PET-CT i Finnmarkssykehuset HF lå på 50 prosent, mye lavere enn landsgjennomsnittet på 83 prosent. Også UNN HF lå  lavere enn landsgjennomsnittet i 2017, med 78,6 prosent. Dette førte til at det ble større fokus på hvorfor særlig Finnmarkssykehuset HF, men også  UNN HF, skulle ligge lavere enn de andre helseforetakene. Helseforetakene ble gjort kjent med resultatet gjennom årsrapporten og fagligemøter. I 2018 gjorde helseforetakene derfor endringer i sine rutiner rundt logistikken av pasienter bosatt i Finnmark.  Resultatet av dette tiltaket ser vi tydelig i årsrapporten fra 2019 der andelen pasienter undersøkt med PET-CT hadde økt til 88,2 prosent for Finnmarkssykehuset HF og til 90,2 prosent for UNN HF. Dessverre har andelen pasienter som er utredet med PET-CT gått ned ved UNN og Finnmarkssykehuset de siste to årene og nye tiltak vil bli iverksatt.

Se flere resultater i Årsrapport 2021 Lungekreft

Pasientsikkerhet

Lungekreftregisteret registrerer variabler som kan bidra til å øke pasientsikkerheten. Registeret inneholder komplikasjoner og/eller uønskede hendelser i forbindelse med kirurgi:

• Årsak til at pasienten er funnet inoperabel under operasjon (avansert sykdom, medisinske komplikasjoner eller andre årsaker)

• Uttak av lymfeknuter og kirurgi utover lungereseksjon

Det samles inn opplysninger om funksjonsstatus (ECOG) ved både primærutredning og kirurgi.

PROMs
For å bidra til å styrke kvaliteten på helsetjenestene ytterligere, har Kreftregisteret i 2019 og 2020 arbeidet med å planlegge og bygge infrastruktur for innsamling av PROMs (pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål), herunder integrasjon mot ePROM, som er den nasjonale løsningen for innhenting av PROMs.

I løpet av 2022 vil alle Kreftregisterets kvalitetsregistre samle inn PROMs-data. Det er ikke hjemmel i Kreftregisterforskriften for å samle inn PROMs, og innsamlingen har derfor sitt behandlingsgrunnlag i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser. Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft starter med rutinemessig innsamling av PROMs/PREMs i 2022.

Les mer om befolkningsundersøkelsene