Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft har som hovedmål å bidra til kartlegging av hvilken utredning og behandling som gis lungekreftpasienter for å sikre at den er i tråd med Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av lungekreft, uavhengig av bosted.
Lungekreftregisteret samler inn data på utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene og kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.
Kreftregisteret og fagrådet samarbeider med Helsedirektoratet om å gi et utvalg av fagmiljøets kvalitetsmål status som nasjonale kvalitetsindikator. For lungekreft er kurativ behandling og femårig relativ overlevelse nasjonale kvalitetsindikatorer.
For å kunne vurdere den helsehjelpen som blir gitt til pasienter med lungekreft har fagrådet utarbeidet spesifikke kvalitetsindikatorer:
Resultatene viser god dekningsgrad for utredningsmeldingen og kirurgi-meldingen. De siste fire årene er utredningsmelding sendt inn for over 80 % av pasienter diagnostisert med lungekreft.
Andelen av pasienter med lungekreft i Norge som mottar kurativ behandling, enten i form av kirurgi, stereotaksi eller en kombinasjon av medikamenter og stråling i kurative doser holder seg på nivå med foregående år, like under 40 %.
Femårig relativ overlevelse for begge kjønn i 2022 er den høyeste noen gang i Norge, 30 %. Fagrådet besluttet å øke høy grad av måloppnåelse til 25 % eller høyere i 2018. Få helseforetak har resultater som er lavere enn dette, kun Innlandet HF og Telemark HF ligger signifikant lavere enn lands- gjennomsnittet.
Blant pasienter som opereres for lungekreft i stadium I (lokalisert kreft uten lymfeknutemetastaser) blir over 80 % operert med moderne kikhullskirurgi. Dette er en ønsket utvikling bort fra de tradisjonelle åpne operasjonene, som er mer omfattende.
For å kunne avgjøre om en pasient er tilgjengelig for kurativ behandling eller ikke, er PET-CT ansett som en viktig del av utredningen. Derfor er dette måltallet satt meget høyt, ≥ 95 %. Likeså er det viktig å diskutere ferdig utredede pasienter i et multidisiplinært møte for å kunne fastslå riktig behandlingsnivå. Spesielt viktig er dette for pasienter som kan være tilgjengelig for behandling med kurativ intensjon. Derfor er måltallet satt meget høyt også for denne indikatoren. Ideelt sett burde andelen her være enda nærmere 100 %.
Les mer om kvalitetsindikatorene og måloppnåelse i Årsapport 2022 Lungekreft
Kvalitetsforbedringer
I tidligere rapporter fra Lungekreftregisteret har man hatt som tiltak å øke andelen som vurderes i tverrfaglige (MDT) møter og andel som undersøkes med PET-CT i primærutredningen. Dette er det jobbet med og det har skjedd en økning på begge de nevnte kvalitetsindikatorene, men målet på 95 % er fortsatt ikke nådd. Arbeidet med dette vil fortsette.
Et tredje tiltak har vært at alle helseforetakene bør nå målet for andel kurativt behandlede pasienter på 35 %. Her har Kreftregisteret tatt initiativ til et kvalitetsforbedringsprosjekt som ble gjennomført våren 2022. Kreft-registeret, i samarbeid med representanter fra OUS, Sykehuset Innlandet og Sykehuset Telemark så nærmere på tallene om kurativ behandling, og eventuelle tiltak.
Årsrapporten fra Lungekreftregisteret for 2021 viste økt andel kurativt behandledepasienter ved både Sykehuset Innlandet HF og Sykehuset Telemark HF. Begge helseforetakene lå over angitt måloppnåelse på 35 %. Det samme ser vi nå for 2022. Sykehuset Innlandet HF hadde 39 % kurativt behandlede pasienter i 2022 og Sykehuset iTelemark hadde 35 %, en forbedring fra henholdsvis 33 % og 30 % i 2018.
Identifisering av pasientrettede forbedringsområder:
- Andelen som blir undersøkt med PET-CT i primærutredningen er fortsatt ikke over det målet som er satt, og flere helseforetak har stor variasjon fra år til år
- Det er store forskjeller i andel pasienter som får utført EBUS-undersøkelse
- Alle helseforetakene bør nå målet for andel kurativt behandlede på 35 %, det er fortsatt store forskjeller mellom helseforetakene
- Det er store forskjeller i uttak av lymfeknuter
I 2022 ble det sendt lister til UNN for å kvalitetssikre deres lave andel PET-CT registert hos Kreftregisteret i 2020 og 2021. UNN har arbeidet med kvaliteten på utredningsmeldingene, samt jobbet for å melde innen to uker. Andelen pasienter undersøkt med PET-CT har økt fra 80 % i 2021 til 93,8 % i årets rapport.
Fagrådet har satt fokus på den betydelige spredningen i bruk av EBUS mellom helseforetakene med analyser i årsrapportene de siste årene. I års-rapporten fra 2021 var det spesielt fokus på sammenhengen mellom at for få pasienter blir utredet med EBUS og at det er mindre grad av samsvar mellom cTNM og pTNM. Nasjonalt har andelen lungekreftpasienter som blir undersøk med EBUS økt fra 21,3 % i 2020 til 41,7 % i 2022, likevel sier ikke disse tallene noe om kvaliteten på undersøkelsen utført. Fagrådet vil fortsette å følge med på utviklingen.
Det er fortsatt store forekjeller i uttak av lymfeknuter. Videre analyser vil bli gjennomført, som undersøker uttak av lymfeknuter og samsvar mellom cTNM og pTNM.
Se flere resultater i Årsrapport 2022 Lungekreft
Pasientsikkerhet
Lungekreftregisteret registrerer variabler som kan bidra til å øke pasientsikkerheten. Registeret inneholder komplikasjoner og/eller uønskede hendelser i forbindelse med kirurgi:
• Årsak til at pasienten er funnet inoperabel under operasjon (avansert sykdom, medisinske komplikasjoner eller andre årsaker)
• Uttak av lymfeknuter og kirurgi utover lungereseksjon
Det samles inn opplysninger om funksjonsstatus (ECOG) ved både primærutredning og kirurgi.
PROMs
For å bidra til å styrke kvaliteten på helsetjenestene ytterligere, har Kreftregisteret i 2019 og 2020 arbeidet med å planlegge og bygge infra-struktur for innsamling av PROM og PREM (pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål), herunder integrasjon mot ePROM, som er den nasjonale løsningen for innhenting av PROMs.
I løpet av 2022 vil alle Kreftregisterets kvalitetsregistre samle inn PROMs-data. Det er ikke hjemmel i Kreftregisterforskriften for å samle inn PROMs, og innsamlingen har derfor sitt behandlingsgrunnlag i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser. Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft starter med rutinemessig innsamling av PROMs/PREMs i 2022.
Foreløpig er svarprosenten lav, slik man også har sett ved innføringen av PTOM/PREM for andre kreftgrupper. Det er å håpe at svarprosenten vil øke etter hvert som dette blir kjent i miljøet, både blant pasienter og helse-personell.
