Kvalitetsmål for lungekreftregisteret

Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft har som hovedmål å bidra til kartlegging av hvilken utredning og behandling som gis lungekreftpasienter for å sikre at den er i tråd med Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av lungekreft, uavhengig av bosted.  

Lungekreftregisteret samler inn data på utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene og kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.

For å kunne vurdere den helsehjelpen som blir gitt til pasienter med lungekreft har fagrådet utarbeidet spesifikke kvalitetsindikatorer:

 Utredning:

• Kvalitetsindikator A: Andel pasienter som kan være aktuelle for kurativ behandling som er vurdert i tverrfaglig møte

Måloppnåelse: høy 95 %, middels 90 %, lav < 90 %

• Kvalitetsindikator B: Andel pasienter som kan være aktuelle for kurativ behandling som er undersøkt med PET-CT

Måloppnåelse: høy 95 %, middels 90 %, lav < 90 %

 

Kurativ behandling:

• Kvalitetsindikator C: Andel meldt innen 60 dager etter behandlingsbeslutning Måloppnåelse: høy >70 %

• Kvalitetsindikator D: Andel pasienter som er behandlet i kurativ hensikt

Måloppnåelse: høy 35 %, middels 30 %, lav < 30 %

• Kvalitetsindikator E: Dødelighet 30 og 90 dager etter kirurgi

Måloppnåelse: 30 dager: høy 1,5 %, middels 3 %, lav > 3 %

Måloppnåelse: 90 dager: høy 3 %, middels 5 %, lav > 5 %

• Kvalitetsindikator F: Femårig relativ overlevelse

Måloppnåelse: høy > 25 %

• Kvalitetsindikator G: Median overlevelse i antall måneder

Måloppnåelse:  høy > 14 %

 

Datakvalitet:

• Kvalitetsindikator H: Klinisk rapporteringsgrad: alle kliniske meldinger

Måloppnåelse: høy 80 %, middels 60 %, lav < 60 %

• Kvalitetsindikator I: Kreftregisterets dekningsgrad

Måloppnåelse: høy 98 %, middels 95 %, lav < 95 %

 

Kvalitetsforbedringer 

Identifisering av pasientrettede forbedringsområder:

  • Øke andelen av pasienter, som potensielt kan kureres, som vurderes i tverrfaglig møte
  • Øke andelen som blir undersøkt med PET-CT i primærutredningen
  • Bedre rutiner for rask utredning av pasienter med mistenkt lungekreft
  • Redusere forskjellene i andel opererte mellom helseforetakene (opptaksområde)
  • Redusere forskjellen i palliativ strålebehandling (ikke vist) blant helseforetakene   

Det er store forskjeller mellom sykehusene på hvor lang tid det tar fra første innleggelse/konsultasjon til behandlingsbeslutningen blir tatt. Kanskje kan (regionale) utredningssentra være løsningen.

Det må settes i gang tiltak med bakgrunn i resultatene på flere av sykehusene. Blant annet må andelen som vurderes i tverrfaglig møte og andelen som undersøkes med PET-CT opp på de fleste sykehusene. I tillegg anbefaler fagrådet at sykehusene med høyere postoperativ mortalitet enn målet bør gå igjennom pasientjournalene for de aktuelle pasientene. Det er viktig å undersøke om det er behov for endring av klinisk praksis.

Resultatene fra kvalitetsregistrene på kreftområdet blir presentert i fagdirektørmøtene i de regionale helseforetakene.

I Helse Nord har vi i presentasjonene de siste årene hatt et spesielt fokus på lungekreft, inkludert bruk av PET-CT i utredning og hvorvidt pasienter blir vurdert i tverrfaglig møte.

I 2017 hadde Helse Finnmark en andel pasienter som ble undersøkt med PET-CT på 50 %, som var godt under landsgjennomsnittet på 83 %. I 2018 ser vi at det har vært en økning i bruken av PET-CT i Helse Finnmark, nå ligger den på 68,3 %. Det er likevel slik at behovet for PET-CT i Helse Nord er større enn kapasiteten.