Kvalitetsmål for Lungekreftregisteret
Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft har som hovedmål å bidra til kartlegging av hvilken utredning og behandling som gis lungekreftpasienter for å sikre at den er i tråd med Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av lungekreft, uavhengig av bosted.
Lungekreftregisteret samler inn data på utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene og kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.
Kreftregisteret og fagrådet samarbeider med Helsedirektoratet om å gi et utvalg av fagmiljøets kvalitetsmål status som nasjonale kvalitetsindikator. For lungekreft er kurativ behandling og femårig relativ overlevelse nasjonale kvalitetsindikatorer.
For å kunne vurdere den helsehjelpen som blir gitt til pasienter med lungekreft har fagrådet utarbeidet spesifikke kvalitetsindikatorer:
Datakvaliteten i rapporten er avhengig av høy innmeldingsgrad for de to kliniske meldingene, utredning og kirurgi. Begge er i grønn sone i år igjen. At over 90 % av landets pasienter er registrert med kliniske meldinger for både utredning og kirurgi gjør at Kvalitetsregisteret for Lungekreft kan presentere representative tall. Høy dekningsgradøker også muligheten for å gjøre forskning på og dypdykk i tallene.
Tiden gått fra henholdsvis avsluttet utredning og kirurgisk inngrep til innrapportering anses å spille inn på datakvaliteten. Derfor har fagrådet besluttet å innføre de to nye indikatorene «Andel utrednings-meldinger meldt innen 7 dager etter behandlingsbeslutning» og «Andel kirurgimeldinger meldt på operasjonsdagen». Begge er foreløpig røde, men håpet er at også disse etter hvert skal bli grønne.
EBUS er tatt med som ny prosessindikator da denne utredningsmodaliteten blir viktigere og viktigere i å skille mellom operable og ikke-operable pasienter, og om kirurgien skal gjennomføres først eller forutgås av medikamentell behandling. Måltallet her er foreløpig mer å regne som en prøveballong. Etterhvert som man samler mer erfaring med bruken av EBUS i Norge vil måltallet sannsynligvis bli justert.
Indikatoren for uttak av lymfeknutestasjon 7 under operasjon er tatt med fordi denne illustrerer grundigheten i kirurgien som utføres og fordi stasjonen anses som en viktig spredningsvei for lungekreft. Måltallet her er derfor satt høyt.
Måltallet for andel som diskuteres i tverrfaglige møter før avgjørelse om kurativ behandling er satt ekstra høyt for å sikre at alle aktuelle pasienter blir diskutert med torakskirurg tilstede. Likeså er tallet for PET/CT satt veldig høyt for å understreke betydningen av at pasienter med antatt lokalisert sykdom får undersøkt at de ikke har skjulte makroskopiske metastaser. En god utredning er avgjørende for å kunne tilby pasienten riktig behandling.
Les mer om kvalitetsindikatorene og måloppnåelse i Årsapport 2023 Lungekreft
Kvalitetsforbedringer
Identifiserte pasientrettede forbedringsområder og tiltak:
- Det er helseforetak som ikke når målet for andel kurativt behandlet på 35 %
- Det er store forskjeller mellom helseforetakene i andelen pasienter som får utført EBUS/EUS-undersøkelse
- Andelen som blir undersøkt med PET/CT i primærutredningen er fortsatt ikke over det målet som er satt, og flere helseforetak har stor variasjon fra år til år
- Andel operasjoner hvor lymfeknutestasjon 7 er tatt ut
Regionale forskjeller i andelen kurativt behandlet i Helse SørØst i perioden 2016-2020
Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft tok i 2022 initiativ til et kvalitetsforbedringprosjekt i samarbeid med Sykehuset Innlandet HF, Sykehuset Telemark HF og OUS HF. Sykehuset Innlandet HF og Sykehuset Telemark HF hadde allerede på eget initiativ igangsatt tiltak med bakgrunn i restultater fra årsrapporte- ne fra Lungekreftregisteret fra 2018 og 2019.
Tiltak gjort av av Sykehuset Innlandet HF i 2020/2021: Lungeseksjonen på Elverum Sykehus har opprettet et ukesprogram hvor alle pakkeforløp diskuteres. Prøvesvar og undersøkelser sjekkes og eventuelle manglende opplysninger blir purret på.
Det undersøkes også om pasienten er vudert til MDT-møte. Gjøvik sykehus har tatt i bruk lignende tiltak og Lillehammer sykehus arbeider med å iverksette det samme. Tiltak gjort av av Sykehuset Telemark HF i 2020/2021: Bedret rutiner for å sørge for at alle pasienter oppnevnes til MDTmøte, samt gjennomgått prosedyren for pakkeforløp.
Årsrapporten fra Lungekreftregisteret for 2021 viste økt andel kurativt behandlede pasienter ved både Sykehuset Innlandet HF og Sykehuset Telemark HF. Begge helseforetakene lå over angitt måloppnåelse på 35 %. I 2022 hadde Sykehuset Innlandet HF 39 % kurativt behandlede pasienter og Sykehuset i Telemark hadde 35 %. Det er en forbedring fra henholdsvis 33 og 30 % i 2018.
Kurativ behandling - Helseforetak som fortsatt ikke når målet for andel kurativt behandlet på 35 %
Helse Førde HF ble i 2023 tilbudt lignende analyser som Helse Sør-Øst. Helse Førde HF har få pasienter og naturlige årlige variasjoner kan gi store utslag. Helse Førde HF har en høy andel pasienter i stadium IV, men pasientsammensetningen er ikke signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet når det gjelder aldersfordeling og histologi.
Lungekreftregisteret har gjenopptatt kontakten med Helse Førde etter at resultatene fra 2023 ble kjent. Helse Førde vil få tilsendt lister over pasientene som inngår i årets analyserslik at de kan gjennomgå pasientforløpene for pasienter diagnostisert i 2023.
Det er store forskjeller mellom helseforetak i andel pasienter som får utført EBUSundersøkelse
De siste årene har fagrådet satt fokus på bruken av EBUS i utredningen av lungekreft med analyser i årsrapportene. Nasjonalt har andelen lungekreftpasienter som blir undersøkt med EBUS økt fra 21,3 % i 2020 til 44,0 % i 2023, men det er fortsatt betydelig spredning mellom helseforetakene.
Fagrådet besluttet høsten 2023 å gjøre andelen pasienter undersøkt med EBUS (eller EUS) til en prossessindikator der høy måloppnåelse er satt til geq 45 %. Disse tallene kan ikke si noe om kvaliteten på undersøkelsen. Fagrådet jobber med å finne en løsning på dette, men mener likevel at indikatoren
er viktig for å utjevne forskjellene mellom helseforetakene.
Årsrapportene for 2021 og 2022 viste at blant annet St. Olavs HF hadde en andel undersøkt med EBUS rundt 50 %. I årsrapporten for 2023 har andelen økt til 78 % etter større fokus på god lymfeknute-diagnostikk nasjonalt og lokalt.
Se flere resultater i Årsrapport 2023 Lungekreft
PROMs
For å bidra til å styrke kvaliteten på helsetjenestene ytterligere, har Kreftregisteret i 2019 og 2020 arbeidet med å planlegge og bygge infra-struktur for innsamling av PROM og PREM (pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål), herunder integrasjon mot ePROM, som er den nasjonale løsningen for innhenting av PROMs.
I løpet av 2022 vil alle Kreftregisterets kvalitetsregistre samle inn PROMs-data. Det er ikke hjemmel i Kreftregisterforskriften for å samle inn PROMs, og innsamlingen har derfor sitt behandlingsgrunnlag i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser. Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft starter med rutinemessig innsamling av PROMs/PREMs i 2022.
Foreløpig er svarprosenten lav, slik man også har sett ved innføringen av PTOM/PREM for andre kreftgrupper. Det er å håpe at svarprosenten vil øke etter hvert som dette blir kjent i miljøet, både blant pasienter og helse-personell.
