Kvalitetsmål for Gynekologisk kreftregister
Registerets spesifikke kvalitetsmål
Foreløpig har ingen av registerets kvalitetsindikatorer status som nasjonale kvalitetsindikatorer. Kreftregisteret og Gynkreftregisterets fagråd samarbeider med Helsedirektoratet om å gi et utvalg av fagmiljøets kvalitetsindikatorer nasjonal status.
Kvalitetsindikatorene er i stor grad basert på nasjonale og europeiske anbefalinger/retningslinjer. Fagrådet evaluerer indikatorene hvert år og justerer eventuelt i samsvar med nyeste kunnskap.
Kvalitetsindikatorer for ovarialkreft:
Bruk av CT thorax/abdomen/bekken og/eller MR av bekken ved utredning av ovarialkreft ble innført som kvali- tetsindikator i fjoråret rapport. Indikator-målet på 95 % oppnås på nasjonalt nivå i 2022 med en andel på 97,2 %. Det ble i fjor også innført en kvalitetsindikator for gjennomføring av MDT-møte under utredning av ovarialkreft. Indikatormålet ble satt til minimum 95 % av alle ovarialkreftpasientene. Målet oppnås ikke på nasjonalt nivå i 2022 med en andel på 83,6 %.
Hvor stor andel av pasientene som blir operert varierer med hvor pasientene bor. Totalt i landet opereres 70,7 % av pasientene. I Helse Midt-Norge ble 75,0 % av pasientene operert i 2022 mot 67,8 % av pasientene i Helse Sør-Øst. Resultatene viser også variasjon i andelen som blir operert etter hvor pasienten bor innad i helseregionene.
Indikatormålet som omhandler sentralisert behandling er at minimum 80 % av operasjonene bør utføres ved et sykehus med spesialkompetanse innen gynekologisk onkologi. På landsnivå ble 84,5 % av operasjonene utført ved et av landets sykehus med spesialkompetanse i 2022. Sentralisering er anbefalt for å sikre kvaliteten i behandlingen, i tillegg til at det ansees som mer kostnadseffektivt.
Dødeligheten 60 dager etter operasjon de siste tre årene samlet ligger nå på 0,6 %, noe som er godt innenfor indikatormålet for registeret som er satt til maksimum 3 %. Postoperativ dødelighet ett år etter operasjon for samme treårsperiode var på 6,2 %.
Resultatene viser noe variasjon mellom sykehusene, men i mindre grad enn vi har sett i tidligere årsrapporter. Totaldødeligheten ett år etter diagnose de tre siste årene var 18,8 % på nasjonalt nivå. Variasjonen mellom helse-regionene var på 16,8–21,3%.
5-års overlevelse for ovarialkreft har økt jevnt siste 40 år fra 31,1 % i 1980 til 50,9 % i 2022. Variasjonen mellom helseregionene i 2022 var fra 44,9 % til 53,1 %, som er noe mindre variasjon enn vi så i fjorårets rapport (43,8 til 55,5 %).
Kvalitetsindikatorer for livmorhalskreft:
Ved utredning av livmorhalskreft er det anbefalt i de nasjonale retningslinjene at det tas CT av lunger og abdomen og MR abdomen/bekken. Bruk av MR bekken ved utredning er en av registerets kvalitetsindikatorer. Indikatormålet på minimum 90 % av pasientene, oppnås ikke i 2022.
Bruk av PET før strålebehandling er også blant kvalitetsindikatorene i registeret. Det er ikke definert et indikatormål for denne indikatoren, men resultatene viser at det er en del variasjon blant helseregionene i bruk av PET før stråling. Flertallet, 67,9 %, av pasientene har fått påvist plateepitel-karsinom, mens 22,4 % har adenokarsinom.
Totalt i landet opereres 49,6 % av pasientene, enten med konisering eller hysterektomi (fjerning av livmor). 45,9 % av pasientene har fått stråle-behandling. Andel som får strålebehandling varierer en del blant helse-regionene. Resul- tatene viser også en del variasjon i andelen som blir hysterektomert blant helseregionene.
5-års relativ overlevelse for livmorhalskreft har økt jevnt siste 40 år. Lands-gjennomsnittet for 5-års overlevelse ligger nå på 82,7 % med en variasjon mellom regionene fra 78,1 % til 84,8 %.
Kvalitetsforbedringer
Kvalitetsregisteret for gynekologisk kreft inneholder en rekke data om utredning og behandling som er omtalt i det Nasjonale handlingsprogrammet med retningslinjer for gynekologisk kreft fra Helsedirektoratet.
Det er vurdert om de nasjonale retningslinjene i handlingsprogrammet er oppfylt og det er avdekket områder som kan forbedres når det gjelder blant annet utredning (CT thorax) og områder hvor retningslinjene etterleves som for eksempel for sentralisering av behandling. Det er sykehusene som har høy grad av innrapportering som kan bruke resultatene til kvalitetsarbeid lokalt.
Kliniske forbedringsområder for ovarialkreft:
• Ingen av helseregionene oppnår målet på minimum 80 % andel opererte i 2022. Hva som er den optimale andelen opererte er et omdiskutert tema i fagmiljøene nasjonalt og internasjonalt. Fagrådet vil evaluere kvalitets-indikatormålet før neste årsrapport.
• Helse Vest oppnår ikke indikatormålet for 5-års relativ overlevelse. Helseregionen har de siste årene gjennomført flere journalgjennomganger for å belyse faktorer som kan forklare deres lavere overlevelse og utifra dette iverksatt flere forbedringstiltak. Begge sykehusene i Helse Vest har i de siste årsrapportene vist bedring i postoperativ dødelighet etter ett år og for operasjon til makroskopisk tumorfrihet. Det er enda for tidlig å kunne se effekt på 5-års relativ overlevelse fra forbedringstiltakene. Utviklingen følges videre.
• Totaldødeligheten ett år etter diagnose sier noe om kvaliteten på kreftbehandlingen. Den bør være lav ved sykehus som har en optimal behandling av pasientene. Det er ikke definert et indikatormål for totaldøde- ligheten etter ett år, men relativ stor spredning i resultatene antyder at det er rom for forbedringer.
• Indikatormålet for gjenomføring av MDT-møte under utredning er satt til 90 % av alle pasientene. Målet oppnås ikke på nasjonalt nivå (83,6 %) i 2022, og det er en del variasjon i rapportert bruk av MDT-møte blant helseregionene.
Se flere forbedringsområder for ovarialkreft i rapporten
Kliniske forbedringsområder for livmorhalskreft:
• Indikatormålet for bruk av MR av bekken ved utredning av livmorhalskreft er satt til 90 % av pasientene. Målet oppfylles ikke på nasjonalt nivå, som viser med 84,2 % i 2022.
• Kvalitetsindikatoren for bruk av PET før strålebehandling har foreløpig ikke et definert indikatormål, men resultatene viser at det er stor variasjon blant helseregionene. Dette er en nokså ny modalitet med lav tilgang uten krav til bruk i retningslinjene, så noe variasjon er naturlig. Vi tar den likevel med blant forbedringsområdene for å følge utviklingen ekstra fremover.
Tiltak for pasientrettet kvalitetsforbedring
Med bakgrunn i at det over tid er sett forskjeller i andelen av ovarialkreft-pasienter som blir operert mellom helseregionene ble kvalitetsforbedrings-prosjektet Indikasjon til operasjon initiert i 2020. Prosjektet ble avsluttet i 2021. Analysene inkluderte alle ovarialkreftpasienter med diagnose i perioden 2016–2019. Prosjektgruppen består av representanter fra alle helseregionene.
Fravær og reduksjon av resttumor er viktig for pasientenes prognose ved ovarialkreft. I de foregående årsrapportene har det blitt satt søkelys på at enkelte av sykehusene med spesialkompetanse ikke oppfylte indikatormålet for ingen resttumor etter operasjon. Dette har ført til at både St.Olavs Hospital og Stavanger universitetssykehus i løpet av de siste årene har utført journalgjennomganger av sine pasienter for kvalitetssikring.
Stavanger universitetssykehus innførte standardiserte operasjonsbeskri-velser for rapportering i 2021, og resultater viser at sykehuset har hatt en økning i andel med ingen resttumor etter operasjon fra 35 % i 2019 til 80 % i 2022.
PROMs:
For å bidra til å styrke kvaliteten på helsetjenestene ytterligere, har Kreftregisteret i 2019 og 2020 arbeidet med å planlegge og bygge infrastruktur for innsamling av PROMs (pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål), herunder integrasjon mot ePROM, som er den nasjonale løsningen for innhenting av PROMs.
Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft starter med rutinemessig innsamling av PROMs/PREMs i 2023. For å kunne skille mellom vanlige plager i befolkningen og plager knyttet til ovarialkreft, vil også et tilfeldig utvalg personer uten ovarialkreft bli invitert til å sende inn spørreskjema.
