Kvalitetsmål for Gynekologisk kreftregister

Sist oppdatert: 09.06.2022

Registerets spesifikke kvalitetsmål

Foreløpig har ingen av registerets kvalitetsindikatorer status som nasjonale kvalitetsindikatorer. Kreftregisteret og Gynkreftregisterets fagråd samarbeider med Helsedirektoratet om å gi et utvalg av fagmiljøets kvalitetsindikatorer nasjonal status. 

Kvalitetsindikatorene er i stor grad basert på nasjonale og europeiske anbefalinger/retningslinjer. Fagrådet evaluerer indikatorene hvert år og justerer eventuelt i samsvar med nyeste kunnskap.

Kvalitetsindikatorer for ovarialkreft:

Bruk av CT thorax/abdomen/bekken og/eller MR av bekken ved utredning av ovarialkreft ble innført som kvalitets- indikator i årets rapport. Indikator-målet ble satt til minimum 95% av utredningene. Målet ble oppnådd på nasjonalt nivå med en andel på 96,4%. Det ble i år også innført en kvalitetsindikator for gjennomføring av MDT-møte under utredning av ovarialkreft. Indikatormålet ble satt til minimum 95 % av alle ovarialkreftpasientene. Målet ble ikke oppnådd på nasjonalt nivå i 2021 med en andel på 81,6%.

Hvor stor andel av pasientene som blir operert varierer med hvor pasientene bor. Totalt i landet opereres 74,5% av pasientene. I Helse Midt-Norge ble 83,8 % av pasientene operert i 2021 mot 70,4% av pasientene i Helse Sør-Øst. Resultatene viser også en del variasjon i andelen som blir operert etter hvor pasienten bor innad i helseregionene.

Indikatormålet som omhandler sentralisert behandling sier at minimum 80 % av operasjonene bør utføres ved et sykehus med spesialkompetanse innen gynekologisk onkologi. På landsnivå ble 86,4% av pasientene operert ved et av sykehusene med spesialkompetanse i 2021. Sentralisering er anbefalt for å sikre kvaliteten i behandlingen i tillegg til at det ansees som mer kostnadseffektivt.

Dødeligheten 60 dager etter operasjon de siste tre årene ligger nå på 0,8%, noe som er godt innenfor indikatormålet for registeret som er satt til maksimum 3%. Variasjonen mellom sykehusene var på 0,0–1,2%. 5-års relativ overlevelse for ovarialkreft har økt jevnt siste 40 år fra 31,2% i 1980 til 50,6% i 2021. Det var en relativt stor variasjon mellom helseregionene i 2021 (43,8% til 55,5%).

Kvalitetsindikatorer for livmorhalskreft:

Ved utredning av livmorhalskreft er det anbefalt i de nasjonale retningslinjene at det tas CT av lunger og abdomen og MR abdomen/bekken. Bruk av MR av bekken ved utredning er en av de nye kvalitetsindikatorene i årets rapport. Indikatormålet som er satt til minimum 90%, oppnås ikke i 2021. Bruk av PET før strålebehandling er også innført som ny kvalitetsindikator i år. Det er foreløpig ikke definert noe indikatormål for denne indikatoren. Resultatene viser imidlertid at det er en del variasjon blant helseregionene i bruk av PET før stråling (55,6%–87,5%). 

Totalt i landet opereres 49,8% av pasientene, enten med konisering eller hysterektomi (fjerning av livmor). 46,6% av pasientene har utført strålebehandling. Andel som får strålebehandling varierer fra 37,8% til 56,5% blant helseregionene. Resultatene viser også en del variasjon i andelen som blir hysterektomert blant helseregionene (fra 19,6% til 46,7%).

5-års relativ overlevelse for livmorhalskreft har økt jevnt siste 40 år. Landsgjennomsnittet for 5-års overlevelse ligger nå på 82,6% med en variasjon mellom regionene fra 81,7% til 83,3%. Alle regionene oppnår indikatormålet på minimum 80%.

Kvalitetsforbedringer

Kvalitetsregisteret for gynekologisk kreft inneholder en rekke data om utredning og behandling som er omtalt i det Nasjonale handlingsprogrammet med retningslinjer for gynekologisk kreft fra Helsedirektoratet.

Det er vurdert om de nasjonale retningslinjene i handlingsprogrammet er oppfylt og det er avdekket områder som kan forbedres når det gjelder blant annet utredning (CT thorax) og områder hvor retningslinjene etterleves som for eksempel for sentralisering av behandling. Det er sykehusene som har høy grad av innrapportering som kan bruke resultatene til kvalitetsarbeid lokalt.

Kliniske forbedringsområder for ovarialkreft:

• Landsgjennomsnittet på andel av pasientene som blir operert lå i 2021 på 74,5%. Dette ligger under indikatormålet på 80%. Det er også en del forskjeller i andelen som blir opereret etter hvor man bor i landet. Dette gjelder blant helseregionene, men også for helseforetakene innad i helse-regionene

• Indikatormålet for 5-års relativ overlevelse er i år definert til 50% og det oppfylles på nasjonalt nivå i 2020 med 50,6%. På regionsnivå oppfyller ikke alle helseregionene målet

• Totaldødeligheten ett år etter diagnose sier noe om kvaliteten på kreftbehandlingen. Den bør være lav ved sykehus som har en optimal behandling av pasientene. Det er ikke definert et indikatormål for totaldøde- ligheten etter ett år, men relativ stor spredning i resultatene antyder at det er rom for forbedringer

• Indikatormålet for gjenomføring av MDT-møte under utredning er satt til 95% av alle pasientene. Målet oppnås ikke på nasjonalt nivå (81,6%) og det er en del variasjon i rapportert bruk av MDT-møte blant helseregionene.

Kliniske forbedringsområder for livmorhalskreft:

• Indikatormålet for bruk av MR av bekken ved utredning av livmorhalskreft er satt til 90% av pasientene. Målet oppfylles ikke på nasjonalt nivå (86,8%).

• Kvalitetsindikatoren for bruk av PET før strålebehandling har foreløpig ikke et definert indikatormål, men resultatene viser at det er stor variasjon blant helseregionene med andeler fra 55,6% til 87,5%. Dette er en nokså ny modalitet med lav tilgang uten krav til bruk i retningslinjene, så noe variasjon er naturlig. Vi tar den likevel med blant forbedringsområdene for å følge utviklingen ekstra fremover.

Tiltak for pasientrettet kvalitetsforbedring

Med bakgrunn i at det over tid er sett forskjeller i andelen av ovarialkreft-pasienter som blir operert mellom helseregionene ble kvalitetsforbedrings-prosjektet Indikasjon til operasjon initiert i 2020. Prosjektet ble avsluttet i 2021. Analysene inkluderte alle ovarialkreftpasienter med diagnose i perioden 2016–2019. Prosjektgruppen består av representanter fra alle helseregionene. 

Se resultater fra prosjektet

Fravær og reduksjon av resttumor er viktig for pasientenes prognose ved ovarialkreft. I de foregående årsrapportene har det blitt satt søkelys på at enkelte av sykehusene med spesialkompetanse ikke oppfylte indikatormålet for ingen resttumor etter operasjon. Dette har ført til at både St.Olavs Hospital og Stavanger universitetssykehus i løpet av de siste årene har utført journalgjennomganger av sine pasienter for kvalitetssikring. På bakgrunn av sin journalgjennomgang innførte for eksempel Stavanger universitets-sykehus nye standardiserte operasjonsbeskrivelser i 2021. Gjentatt fokus på resttumor etter operasjon har bidratt til en økt bevisstgjøring rundt vurdering av resttumor.

I årets rapport ser vi en tydelig forbedring i andelen pasienter uten resttumor ved Stavanger universitetssykehus med en økning fra 35% i 2019 til 69% i 2021.

Postoperativ dødelighet etter ett år er ikke en kvalitetsindikator i registeret og har heller ikke en definert målverdi. Det er imidlertid observert en variasjon blant sykehusene som til tider har vært bekymringsfull. Blant annet lå Haukeland sykehus høyest i landet i 2018 med en dødelighet på 16,1% mot landsgjennomsnittet det året på 6,7%. Helse Vest har med bakgrunn i dette blant annet iverksatt kvalitetsforbedringstiltak for utvelgelse av pasienter til operasjon og har hatt en markant nedgang i postoperativ dødelighet siden 2018. I 2021 ligger de på 6,3% som nå er på nivå med landsgjennomsnittet.

Gynkreftregisteret har hatt et stort fokus på andelen pasienter som blir operert. Denne har over tid variert mye mellom regionene og andelen opererte har vært lavest i Helse Sør-Øst. Resultatet har blitt gjort kjent for OUS gjennom ulike faglige og administrative møter. Dette har bidratt til en økning i operasjonskapasitet ved OUS, Radiumhospitalet høsten 2019. Det er også iverksatt tiltak for å redusere utredningstiden. Nye pasienter gis nå time på poliklinikken innen en uke etter at søknaden er behandlet av lege ved Radiumhospitalet.

PROMs:

For å bidra til å styrke kvaliteten på helsetjenestene ytterligere, har Kreftregisteret i 2019 og 2020 arbeidet med å planlegge og bygge infrastruktur for innsamling av PROMs (pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål), herunder integrasjon mot ePROM, som er den nasjonale løsningen for innhenting av PROMs.

Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft starter med rutinemessig innsamling av PROMs/PREMs i 2024. For å kunne skille mellom vanlige plager i befolkningen og plager knyttet til ovarialkreft, vil også et tilfeldig utvalg personer uten ovarialkreft bli invitert til å sende inn spørreskjema.

Les mer om befolkningsundersøkelsene