Kvalitetsmål for Gynekologisk kreftregister
Registerets spesifikke kvalitetsmål
Foreløpig har ingen av registerets kvalitetsindikatorer status som nasjonale kvalitetsindikatorer. Kreftregisteret og Gynkreftregisterets fagråd samarbeider med Helsedirektoratet om å gi et utvalg av fagmiljøets kvalitetsindikatorer nasjonal status.
Kvalitetsindikatorene er i stor grad basert på nasjonale og europeiske anbefalinger/retningslinjer. Fagrådet evaluerer indikatorene hvert år og justerer eventuelt i samsvar med nyeste kunnskap.
Kvalitetsindikatorer for ovarialkreft:
Indikatormålet for bruk av CT thorax/abdomen/bekken og/eller MR av bekken ved utredning av ovarialkreft oppnås på nasjonalt nivå i 2023 med en andel på 97,3 %. For gjennomføring av MDT-møte under utredning av ovarialkreft oppnås ikke indikatormålet på nasjonalt nivå i 2023 med en andel på 79,4 % av pasientene.
Hvor stor andel av pasientene som blir operert varierer med hvor pasientene bor. Totalt i landet opereres 70,5 % av pasientene. Ytterpunktene i denne rapporten er Helse Midt-Norge hvor 67,8 % av pasientene operert i 2023 mot 73,4 % av pasientene i Helse Vest. Dette varierer noe fra år til år, men trenden er at variasjonen blir mindre. Resultatene viser også variasjon etter hvor pasienten bor innad i helseregionene.
Nasjonalt ble 87,7 % av operasjonene utført ved et av landets sykehus med spesialkompetanse i 2023. Dette er en liten økning fra tidligere år. Sentralisering er anbefalt for å sikre kvaliteten i behandlingen i tillegg til at det ansees som mer kostnadseffektivt.
En viktig indikator på god kirurgi er fravær av resttumor. Indikatormålet for fravær av resttumor etter kirurgi ved avansert ovarialkreft er satt til minimum 65 %. I 2023 hadde 79,9 % av pasientgruppen i Norge ingen resttumor etter operasjonen. Andelen har holdt seg jevnt høy de siste årene. Dette kan være et uttrykk for god kirurgi, men også at sykehusene har blitt bedre til å selektere pasienter til kirurgi.
Dette er den andre årsrapporten hvor medikamentell behandling er inkludert. Resultatene antyder foreløpig en noe ulik praksis blant helseregionen i bruk av kjemoterapi ved stadium I. Ved stadium II-IV ser vi mindre variasjon mellom regionene. Nytt av året er at vi ser på tid fra operasjon til oppstart av kjemoterapi, samt bruk av kjemoterapi den siste tiden før død. De nye figurene antyder noe variasjon mellom helseregionene. Utviklingen vil følges her.
Dødeligheten 60 dager etter operasjon de siste tre årene samlet ligger nå på 0,7 %, noe som er godt innenfor indikatormålet for registeret som er satt til maksimum 3%. Postoperativ dødelighet ett år etter operasjon for samme treårsperiode var på 6,5 %. Resultatene viser noe variasjon mellom sykehusene, men i mindre grad enn vi har sett i tidligere årsrapporter. Totaldødeligheten ett år etter diagnose de tre siste årene var 18,3 % på nasjonalt nivå. Variasjonen mellom helseregionene var på 16,8–24,3 %.
5-års relativ overlevelse for ovarialkreft har økt jevnt siste 40 år fra 30,9 % i 1980 til 50,3% i 2023. Variasjonen mellom helseregionene i 2023 var fra 47,6 % til 51,4 %.
Kvalitetsindikatorer for livmorhalskreft:
Ved utredning av sykdommen er det anbefalt i de nasjonale retningslinjene at det tas CT av lunger og abdomen og MR abdomen/bekken. Bruk av MR bekken ved utredning er en av registerets kvalitets-indikatorer. Indikatormålet på minimum 90 % av pasientene, oppnås for første gang i 2023. Bruk av PET før strålebehandling er blant registerets kvalitetsindikatorer. Det ble i år definert som indikatormål at 95 % av de strålebehandlede pasientene bør få PET. Ingen av helseregionene oppnådde dette målet i 2023. Flertallet av pasientene (68,0 %) har fått påvist plateepitelkarsinom, mens 24,2 % har adenokarsinom.
Totalt i landet opereres 49,1 % av pasientene, enten med konisering eller hysterektomi (fjerning av livmor). 45.3 % av pasientene har fått strålebehandling. Resultatene viser en del variasjon i andelen som blir hysterektomert blant helseregionene. Andel med varighet av strålebehandling innen 50 dager er en ny kvalitetsindikator i år. Indikatormålet på minimum 95% av de strålebehandlede pasientene oppnås på nasjonalt nivå i 2023.
5-års relativ overlevelse for livmorhalskreft har økt jevnt siste 40 år. Landsgjennomsnittet for 5-års overlevelse ligger nå på 82,7 % med en variasjon mellom regionene fra 78,9 % til 82,7 %.
Behandlingen ved livmorhalskreft er sentralisert for å sikre kvaliteten i behandlingen og fordi det ansees som mer kostnadseffektivt.
Finn flere resultater i Årsrapport 2023 Nasjonalt register for gynekologisk kreft
Kvalitetsforbedringer
Kvalitetsregisteret for gynekologisk kreft inneholder en rekke data om utredning og behandling som er omtalt i det Nasjonale handlingsprogrammet med retningslinjer for gynekologisk kreft fra Helsedirektoratet.
Identifiserte forbedringsområder:
•Preoperative prøver før neoadjuvant behandling: Det bør i utgangspunktet tas preoperative prøver for alle før oppstart av behandling, men det oppfylles ikke nasjonalt. Da tallene er små kan bør årsaker undersøkes nærmere med journalgjennomgang.
• Lav andel gjennomført MDT-møte: Indikatormålet oppnås ikke på nasjonalt nivå i 2023. På regionsnivå oppnås indikatormålet kun av Helse Vest.
• Lav andel opererte pasienter: Indikatormålet for andel opererte oppnås ikke på nasjonalt nivå i 2023. Seleksjonskriterier og endring i diagnostikk kan spille inn her og skal undersøkes nærmere i et planlagt nasjonalt kvalitetsprosjekt.
• Type kirurgi: Laparotomi er den klart mest brukte kirurgiske behandlingsmetode ved ovarialkreft (88 % av operasjonene). Ved gjennomgang av pasienter med ovarialkreft stadium I bør det diskuteres nasjonalt om (re-)staging kan gjøres laparoskopisk.
• Variasjon i bruk av lymfeknutereseksjon: Vi ser variasjon blant helseregionene på de forskjellige stadier. Dette bør undersøkes nærmere og indikasjon diskuteres nasjonalt.
• Høy andel med kun kirurgi i stadium I: En høy andel av pasientene med stadium I får kun kirurgi uten
kjemoterapi. Det bør undersøkes nærmere om dette er på grunn av morfologi eller forskjellig vurdering av Handlingsprogrammet.
• Variasjon i medikamentell behandling ved stadium I: Færre pasienter gis kjemoterapi etter kirurgi ved
stadium I i Helse Sør Øst enn i Helse Midt-Norge og Helse Vest. Dette er sannsynligvis et uttrykk for ulik
praksis og bør undersøkes nærmere.
• Variasjon i tid fra operasjon til oppstart kjemoterapi: Vi ser en variasjon mellom helseregionene. Behandling bør tilstrebes å starte innen 3 uker i følge Nasjonalt Handlingsprogram. Det bør undersøke nærmere årsaker til senere oppstart.
• Variasjon i bruk av kjemoterapi i siste tid før død: Vi ser en variasjon i bruk av kjemoterapi de siste 4 ukene før død mellom helseforetakene. Dette bør diskuteres og belyses på møter nasjonalt.
• Variasjon i postoperativ dødelighet og totaldødelighet etter ett år: Helse Nord ligger noe høyere i dødelighet etter ett år sammenlignet med de andre helseregionene. Det bør undersøkes om dette er relatert til kreftsykdom eller annen årsak.
Kliniske forbedringsområder for livmorhalskreft:
• Bruk av PET før strålebehandling: Indikatormålet for bruk av PET oppnås ikke på landssbasis og resultatene viser variasjon i bruk blant helseregionene i landet. Årsak må undersøkes nærmere.
• Variasjon i bruk av konkomitant kjemoterapi ved strålebehandling: Nytte av konkomitant kjemoterapi
ved strålebehandling er dokumentert. Årsaker til variasjon mellom helseregionene bør undersøkes nærmere.
• Variasjon i totaldødelighet ett år etter diagnose: Helse Nord ligger noe høyere i totaldødelighet etter ett år sammenlignet med de andre helseregionene. Det bør undersøkes om dette er relatert til kreftsykdom eller annen årsak.
Se analyser/figurer og detaljert informasjon om igangsatte tiltak i årsrapporten
Tiltak for pasientrettet kvalitetsforbedring
Med bakgrunn i at det over tid er sett forskjeller i andelen av ovarialkreftpasienter som blir operert mellom helseregionene ble kvalitetsforbedrings-prosjektet Indikasjon til operasjon initiert i 2020. Prosjektet ble avsluttet i 2021. Analysene inkluderte alle ovarialkreftpasienter med diagnose i perioden 2016–2019. Prosjektgruppen består av representanter fra alle helseregionene.
PROMs:
For å bidra til å styrke kvaliteten på helsetjenestene ytterligere, har Kreftregisteret i 2019 og 2020 arbeidet med å planlegge og bygge infrastruktur for innsamling av PROMs (pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål), herunder integrasjon mot ePROM, som er den nasjonale løsningen for innhenting av PROMs.
Kreftregisteret startet med fast innsamling av pasientrapporterte data fra pasienter med gynekologisk kreft (eggstokkreft, livmorkreft, livmorhalskreft) i siste halvdel av 2023 gjennom en digital befolknings-undersøkelse om helse og livskvalitet. En kontrollgruppe bestående av kvinner på samme alder, men som aldri har hatt gynekologisk kreft har også svart på spørsmål om helse og livskvalitet.
