Dekningsgrad og datakvalitet for Gynekologisk kreftregister

Sist oppdatert:

Dekningsgrad og kompletthet

Alle pasienter med ovarialkreft og livmorhalskreft i Norge skal være inkludert i registeret.

Alle leger som yter helsehjelp til pasienter med kreft har meldeplikt til Kreftregisteret. Dette inkluderer innrapportering til Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft.

Det samles inn data fra alle landets sykehus. Behandlingen ved ovarialkreft er sentralisert til sykehusene OUS Radiumhospitalet, St.Olavs hospital, Haukeland universitetssjukehus, UNN i Tromsø og Stavanger universitets-sjukehus. Disse står for mesteparten av dataene som meldes inn til registeret.

Fagrådet i registeret har representanter fra alle sykehusene med spesialkompetanse innen gynekologisk onkologi. Disse fungerer som kontaktpersoner på avdelingene og oppdateres jevnlig på status for innmelding på fagrådsmøter og via epost fra Kreftregisteret.

For 2023 var rapporteringsgraden på utredningsmelding for ovarialkreft på 90,0 %. Rapporterings-graden på kirurgimeldingen har også holdt seg stabilt bra og er på 95,0 %. Begge meldingene oppnår dermed høy måloppnåelse for dekningsgrad (≥80%).

Årets rapport er den fjerde rapporten som presenterer resultater for livmorhalskreft. Med stadig økende innmelding og datakvalitet har vi årlig utvidet med nye analyser og nye kvalitetsindikatorer. Deknings-graden på utredningsmelding for livmorhalskreft for hele landet i 2023 ligger på 86,6 %. Alle sykehusene oppnår høy måloppnåelse i 2023.

Dekningsgraden på kirurgimelding for livmorhalskreft ligger på 65,1% for hele landet i 2023. Det oppnås dermed kun moderat måloppnåelse.

Analyser vedrørende dekningsgrad per sykehus er vist i årsrapporten.

Datakvalitet

Datakvaliteten på hele gruppen pasienter med ovarialkreft vurderes som svært god fordi Kreftregisteret gjør en spesifikk vurdering av alle patologisvar fra laboratoriene.

Kvalitetssikring av data gjøres som en integrert del av kode- og registreringsprosessen. I tillegg bidrar følgende eksempler med å sikre datakvaliteten i Kreftregisteret:

  • Flere uavhengige kilder rapporterer inn opplysninger
  • Opplysningene rapporteres inn på flere tidspunkter i sykdomsforløpet
  • Komplettheten i kvalitetsregisteret beregnes og vurderes gjennom årlige dekningsgradsanalyser
  • Medarbeiderne har unik kompetanse på koding av krefttilfeller i henhold til Kreftregisterets egen kodebok og internasjonale kodeverk
  • IT-systemene har regler og sperrer for ulogiske kombinasjoner, feilaktige opplysninger med mer
  • Kvalitetsregisteret gjør analyser og kontrollkjøringer som avdekker inkonsistens i dataene
  • Datauttrekk til forskere gir mulighet til å kontrollere et mindre datasett av opplysninger som kan avdekke enkeltfeil (for eksempel feiltasting av sykehuskoder) eller systematiske ulikheter som skyldes ulik tolkning av kodeverk og regler
  • Kvalitetsregisteret utfører årlig en validitetsanalyse der en ser på informasjon om stråleterapi og medikamentell kreftbehandling registrert i Kreftregisteret mot informasjon om stråleterapi og medikamentell kreftbehandling registrert i Norsk Pasientregister