Kvalitetsmål for brystkreftregisteret

Anbefalingene i Handlingsprogrammet for brystkreft og EUSOMAs kvalitetsmål (europeiske retningslinjer) danner grunnlaget for registrering av kvalitetsmål i Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft.

Brystkreftregisteret har flere kvalitetsmål, men hva som kan måles og rapporteres avhenger av komplettheten av rapporteringen til registeret.  

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft.

Kvalitetsmålene til Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft:

Datakvalitet:

  • Dekningsgrad for registeret
  • Klinisk rapporteringsgrad for utredningsmelding
  • Klinisk rapporteringsgrad for kirurgimelding
  • Klinisk rapporteringsgrad for kontrollmelding
  • Klinisk rapporteringsgrad for radiologimelding

Prosessindikatorer:

  • Opererte brystkreftpasienter. Andel hvor diagnosen er fastslått med biopsi eller cytologi preoperativt
  • Andel pasienter utredet ved hjelp av MR (neoadjuvant behandlede er ekskludert)
  • Andel neoadjuvant behandlede pasienter som ble utredet med MR før oppstart av behandling
  • Andel kvinner med brystkreft som kun har fått utført ett kirurgisk inngrep på primærtumor
  • Andel primære rekonstruksjoner etter mastektomi for kvinner <69år
  • Postoperativ strålebehandling etter brystbevarende kirurgi (undersøkt med SN og AD)
  • Brystbevarende kirurgi for brystkrefttilfeller på 0-30mm, ekskludert neoadjuvante og multifokale tilfeller 
  • Brystbevarende kirurgi for forstadium til brystkreft (DCIS-tilfeller) på 0-20mm
  • Pasienter med oppstart kjemoterapi innen 6 uker etter kirurgi

Resultatindikatorer:

5 års relativ overlevelse. Estimat med pasienter som levde med diagnosen i 2014-2018

Kvalitetsforbedringer

Årsrapportene fra 2014 og 2015 viste store variasjoner mellom ulike sykehus for hvor mange kvinner som fikk brystbevarende operasjoner ved brystkreft.

Fagmiljøet har hatt et tydelig fokus på operasjonsvolum i løpet av det siste året. Dette har blitt kommunisert i fagfora og til lederne i helseforetakene. Anbefalingen om at færre sykehus bør operere brystkreft er blant annet begrunnet i behovet for å ha erfarne tverrfaglige miljø og for å øke robustheten. I 2017 og 2018 er det mindre variasjon mellom sykehusene, noe som antas å være en følge av de tiltakene som har vært gjennomført i det kliniske fagmiljøet de siste årene. 

Det er nå et bredere tilbud i Norge vedrørende primær rekonstruksjon når hele brystet må fjernes, men det ses fortsatt noen variasjoner. Sykehusene bør sørge for at pasienter som er kandidater til primær rekonstruksjon får tilbud om dette.

Det har vært tydelig fokus i det kirurgiske fagmiljøet på å bedre resultatene ved aksillekirurgi, ved at flere oppnår fjerning av 10 eller flere lymfeknuter i armhulen. Det patologiske fagmiljøet har hatt fokus på å øke antall identifiserte lymfeknuter i aksillepreparatet. Disse tiltakene har gitt forbedrede resultater.

Det har vært stor variasjon mellom sykehusene om tilbud av primær rekonstruksjon når hele brystet fjernes. Dette temaet har blitt fulgt opp av fagmiljøet. Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) opprettet en arbeidsgruppe i 2018 som så nærmere på dette, noe som har medført endringer i Handlingsprogrammet. Dette arbeidet har ført til at resultatene er noe forbedret.