Kvalitetsmål for Brystkreftregisteret

Sist oppdatert: 23.09.2020

Anbefalingene i Handlingsprogrammet for brystkreft og EUSOMAs kvalitetsmål (europeiske retningslinjer) danner grunnlaget for registrering av kvalitetsmål i Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft. 

Brystkreftregisteret inkluderer også flere tidsmål, inkludert tid fra primærundersøkelse til diagnose, tid til kirurgisk behandling, tid fra avsluttet kirurgisk behandling til videre onkologisk behandling (både kjemoterapi og strålebehandling).

Helsedirektoratet har tidligere definert 5-års relativ overlevelse for pasienter diagnostisert med brystkreft som nasjonalekvalitetsindikatorer. I april 2018 ble det publisert ny nasjonal kvalitetsindikator for brystkreft: Brystbevarende operasjon for kvinner diagnostisert med brystkreft.

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft.

Kvalitetsmålene til Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft:

Datakvalitet:

  • Dekningsgrad for registeret
  • Klinisk dekningsgrad for utredningsmelding
  • Klinisk dekningsgrad for kirurgimelding
  • Klinisk dekningsgrad forpostoperativ kontrollmelding
  • Klinisk dekningsgrad for radiologimelding

Prosessindikatorer:

  • Primæropererte pasienter hvor diagnosen er fastslått med biopsi eller cytologi preoperativt
  • Pasienter utredet med MR (neoadjuvant behandlede er ekskludert)
  • Neoadjuvant behandlede pasienter utredet med MR 
  • Kun ett kirurgisk inngrep på primærtumor
  • Andel primære rekonstruksjoner etter mastektomi for kvinner opptil 69år
  • Postoperativ strålebehandling etter brystbevarende kirurgi (undersøkt med SN og AD)
  • Brystbevarende kirurgi, tumorstørrelse 0-30mm, ekskludert neoadjuvant behandlede pasienter

Resultatindikatorer:

  • 5 års relativ overlevelse. Estimat med pasienter som levde med diagnosen i 2015-2019

Kvalitetsforbedringer

Registeret har tilgang til data for å gjøre analyser på demografiske ulikheter som for eksempel alder, kjønn, bosted på diagnosetidspunktet, behandlingsinstitusjon og dato for død. Analyser på eventuelle forskjeller mellom sykehusene vil avhenge av klinisk rapporteringsgrad. Det er en forutsetning at komplettheten av dataene er høy for å kunne vurdere hvorvidt pasientene får tilgang til like bra utredning, behandling og oppfølging/kontroll i hele landet.

Det er grunn til å tro at innføringen av Brystkreftregisteret med årlige rapporter om de enkelte sykehusenes praksis, har hatt og vil fortsatt ha stor betydning for å oppnå mest mulig ens praksis i Norge og at ny praksis blir raskere implementert.

Kirurgi

Noen sykehus behandler for få brystkreftpasienter. Helseforetak og Helsedirektoratet bør vurdere å redusere antall sykehus som behandler brystkreft i Norge i henhold til Kreftrapporten for kirurgi 2015. Fagmiljøet har hatt et tydelig fokus på operasjonsvolum i løpet av det siste året. Dette har blitt kommunisert i fagfora og til lederne i helseforetakene. Anbefalingen om at færre sykehus bør operere brystkreft er blant annet begrunnet i behovet for å ha erfarne tverrfaglige miljø og for å øke robustheten.

Det har vært tydelig fokus i det kirurgiske fagmiljøet på å bedre resultatene ved aksillekirurgi, ved at flere oppnår fjerning av 10 eller flere lymfeknuter i armhulen. Det patologiske fagmiljøet har hatt fokus på å øke antall identifiserte lymfeknuter i aksillepreparatet. Disse tiltakene har gitt forbedrede resultater.

Det er nå et bredere tilbud i Norge for å tilby primær rekonstruksjon når hele brystet må fjernes, men det sees fortsatt variasjoner. Sykehusene bør sørge for at pasienter som er kandidater til primær rekonstruksjon får tilbud om dette. Sykehusene bør også rapportere inn hvilken type primær rekonstruksjon som utføres. Disse temaene følges opp av fagmiljøet og NBCG har nedsatt en arbeidsgruppe som har sett nærmere pådette, noe som har ført til endringer i Handlingsprogrammet.

Andel brystbevarende inngrep ved svulststørrelse <30mm er for lav ved en rekke sykehus. Økt andel av brystbevarendekirurgi bør være en prioritert oppgave ved enkelte avdelinger.

Radiologi

Det er fortsatt underrapportering for kvinner med brystkreft oppdaget utenfor Mammografiprogrammet.

Det er i tillegg store variasjoner i bruk av MR for kvinner med operabel sykdom, dette er et viktig pasientrettet forbedringsområde. Det bør være mer enhetlig MR-praksis ved de brystdiagnostiske sentrene (BDS) og øktsamarbeid mellom disse. Høsten 2019 ble det arrangert et større tverrfaglig møte i Drammen med faglig gjennomgang blant onkologer, kirurger og radiologer om indikasjon for bruk av MR. Det er fortsatt ønskelig med videre oppfølging særlig blant radiologer og kirurger for å harmonisere bruk av MR.

Arbeidet med å finne rett bruk av MR-bryst og øke rapportering bør fortsette hos både radiologer, kirurger og onkologer.

Radiologene har fokus på enhetlig koding av undersøkelser, prosedyrer og funn. Nasjonalt er resultatene gode, men det sees store variasjoner fylkesvis. Arbeidet bør opprettholdes for å sikre gode data.

Onkologi

Det er for lav onkologisk dekningsgrad ved de fleste sykehus, med untak av stråledata som innhentes direkte fra strålemaskinene. Dette påvirker muligheten for å identifisere kliniske forbedringsområder.

Nasjonalt handlingsprogram har utvidet indikasjon for bruk av systemisk forbehandling. Vi ser store forskjeller mellom sykehusene, dette bør følges opp videre.

Patologi

Histologisk grad benyttes som et kriterium for valg av tilleggsbehandling, og kvalitetssikring av denne variabelen er viktig. Det arbeides med å kartlegge kriterier for hva som kan betraktes som akseptable variasjoner og hva som går utover dette, med definisjon av tiltaksgrenser.

PROMs

For å bidra til å styrke kvaliteten på helsetjenestene ytterligere, har Kreftregisteret i 2019 og 2020 arbeidet med å planlegge og bygge infrastruktur for innsamling av PROMs (pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål), herunder integrasjon mot ePROM, som er den nasjonale løsningen for innhenting av PROMs.

I løpet av 2022 vil alle Kreftregisterets kvalitetsregistre samle inn PROMs-data. Det er ikke hjemmel i Kreftregisterforskriften for å samle inn PROMs, og innsamlingen har derfor sitt behandlingsgrunnlag i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser. Innsamling av PROMs for brystkreft starter høsten 2020.