Kvalitetsmål for Brystkreftregisteret
Anbefalingene i Handlingsprogrammet for brystkreft og EUSOMAs kvalitets-mål (europeiske retningslinjer) danner grunnlaget for registrering av kvalitetsmål i Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft.
Brystkreftregisteret inkluderer også flere tidsmål, inkludert tid fra primær-undersøkelse til diagnose, tid til kirurgisk behandling, tid fra avsluttet kirurgisk behandling til videre onkologisk behandling (både kjemoterapi og strålebehandling).
Kvalitetsmålene til Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft:
Fra Årsrapport 2023 Brystkreft, fig. 1.1.
Dekningsgraden for rapportering av radiologi er på 77,8 % som er en moderat måloppnåelse og en økning fra 2022. Det er høy dekningsgrad på utførte bildeundersøkelser og vevsprøver for brystkreft som oppdages i Mammografiprogrammet hvor nær alle brystdiagnostiske sentre har dekningsgrad > 90 %, noe som er godt over målet om dekningsgrad på 80 %.
Dekningsgrad for rapportering av brystkreft påvist utenfor Mammografiprogrammet er 70,6 % og er lavere enn ønsket.
Dekningsgraden for primærutredning og primærkirurgi er høy, henholdsvis 93,1 % og 88,9 %. Dekningsgraden for 1. postoperative kontroll har også høy måloppnåelse på 87,0 %. Forenklede purrerutiner har mest sannsynlig bidratt til den gode dekningsgraden.
MR-undersøkelse av brystet er en viktig del av utredningen for utvalgte pasientgrupper. Bruk av MR for brystkreftpasienter som ikke mottok neoadjuvant behandling er tatt ut av de nye EUSOMA kriteriene. Vi mener imidlertid at dette fortsatt er et viktig kvalitetsmål, og har valgt å beholde det gamle kravet på ≥ 10 % som moderat måloppnåelse og legge til ≥ 20 % som høy måloppnåelse. Dette begrunnes blant annet med at det ifølge Handlingsprogrammet skal utføres MR på lobulære cancere, og denne krefttypen alene utgjør mer enn 10 % av brystkrefttilfellene. For kvinner som fikk neoadjuvant behandling har andelen som ble utredet med MR økt de siste årene og er nå på 96,5 %, som er over EUSOMAs kvalitetsmål på ≥ 90 %.
Andelen kvinner som blir operert med brystbevarende kirurgi når tumorstørrelse er ≤ 30mm er 89,5 %, noe som opp motønsket måloppnåelse på 90 % og en økning fra 2022. EUSOMAs kvalitetsmål har økt fra ≥ 85 % til ≥ 90 % i 2023. Det er mindre variasjoner mellom sykehusene, men noen få sykehus kan mest sannsynlig gjøre flere brystbevarende operasjoner. 91,6 % av kvinnene med DCIS ≤ 20mm er operert med brystbevarende kirurgi. Det gir en høy måloppnåelse. Andelen som ble primært rekons-truert etter mastektomi ved DCIS og invasiv sykdom av pasienter som ikke har mottatt stråle-behandling er på 53,3 %, noe som er moderat måloppnåelse. EUSOMA anbefaler at primære rekonstruksjoner etter mastektomi skal utføres hos minimum 40 %, med mål om 60 %. Flere sykehus har svingende resultater fra år til år. Det er viktig å etablere robuste tilbud til denne pasientgruppen.
Det var 94,1 % med cN0 stadium som hadde tatt ut ≤ 5 lymfeknuter totalt ved vaktpostlymfeknute-diagnostikk, det gir moderat måloppnåelse. EUSOMAs kvalitetsmål 21 anbefaler at dette skal gjelde for minimum 90 %, med et mål om 95 %. Med tanke på armmorbiditet etter kirurgisk behandling for brystkreft er dette et viktig behandlingsmål.
Les mer om kvalitetsindikatorene i årsrapporten
Kvalitetsforbedringer
Registeret har tilgang til data for å gjøre analyser på demografiske ulikheter som for eksempel alder, kjønn, bosted på diagnosetidspunktet, behandlingsinstitusjon og dato for død. Analyser på eventuelle forskjeller mellom sykehusene vil avhenge av klinisk rapporteringsgrad. Det er en forutsetning at komplettheten av dataene er høy for å kunne vurdere hvorvidt pasientene får tilgang til like bra utredning, behandling og oppfølging/kontroll i hele landet.
Det er grunn til å tro at innføringen av Brystkreftregisteret med årlige rapporter om de enkelte sykehusenes praksis, har hatt og vil fortsatt ha stor betydning for å oppnå mest mulig ens praksis i Norge og at ny praksis blir raskere implementert.
Kirurgi
Operasjonsvolum fordelt på opererende sykehus, operasjonsår 2023. Fra figur 2.20 fra årsrapporten.
Operasjonsvolum ved de ulike sykehusene i Norge varierer fortsatt betydelig. Den økte kompleksiteten i behandlingsoppleggene er en grunn til å vurdere en reduksjon i antall sykehus som utreder og behandler brystkreft. Økende bruk av neoadjuvant systemisk behandling med behov for brede tverrfaglige team, tilgang til plastikkirurgisk kompetanse ved primære rekonstruksjoner og deeskalert aksillekirurgi med påfølgende få antall aksilledisseksjoner ved små sykehus, er alle eksempler på dette.
Noen sykehus har tatt denne anbefalingen til følge og er slått sammen til større, mer robuste enheter. I 2023 har Helse Nord-Trøndelag besluttet å avvikle brystkirurgi i Namsos, brystkreftpasientene tilhørende Namsos vil heretter opereres ved St. Olavs hospital. I tillegg kommer utdannelsesaspektet og robusthetskravet som er vanskelig å innfri med små operasjonsvolum.
Resultatene i årets rapport så langt viser at anbefalingene knyttet til kirurgisk behandling etterleves i høy grad med enkelte unntak og med noe variasjon.
Andel brystbevarende operasjoner blant primæropererte pasienter med DCIS og tumorstørrelse 0–20 mm, fordelt på opererende sykehus, operasjonsår 2018–2023. Fra fig. 2.23 i årsrapporten.
Resultater i 2021 viste en lav andel brystbevarende operasjoner av DCIS med tumorstørrelse mellom 0-20 mm ved Sykehuset Telemark.
Kreftregisteret har gitt informasjon om lav andel. Sykehuset Telemark har aktivt jobbet med å finne ut av årsaken til at andelen DCIS har vært lav. Blant annet har radiologene vært mer observante for evt. DCIS. Sykehuset har hatt problemer med vaccumbiopsi, som kan ha vært en av årsakene til lav andel.
Sykehuset har økt andelen fra 69,2 % i 2021 til 83,3 % i 2022 og i 2023 er andelen på 100 %.
Radiologi
Det sendes ut årlig påminnelse til radiologer om å registrere MR. Bruk av MR før kirurgi ble implementert i kirurgiskjemaet i 2023. Radiologene har fokus på enhetlig koding av undersøkelser, prosedyrer og funn. Arbeidet med å finne rett bruk av MR-bryst og øke rapportering bør fortsette hos bådet tverrfaglige miljøet med fokus på kapasitet og tradisjon ved bruk av MR. Halvårsdata viser betydelig bedring, man når høy måloppnåelse, men det er fortsatt variasjoner mellom sykehusene.
Onkologi
EUSOMAs kvalitetsindikator 35: Andel pasienter < 75 år med HER2-positiv og trippel negativ klinisk stadium II-III som har fått neoadjuvant behandling. Der er en del variasjoner mellom sykehusene. For stadium II er det en lavere andel som mottar neoadjuvant behandling.
Andel pasienter < 75 år med trippel negativ brystkreft som starter adjuvant behandling innen 6 uker etter kirurgi.Stadium I-III pasienter som ikke er neoadjuvant behandlet. Her er det relativt store variasjoner mellom sykehusene og tydelig at for få pasienter i Norge starter behandling innen 42 dager.
Patologi
Det er fortsatt ariasjoner mellom patologiavdelingene for histologisk gradering av tumor. Dette blir påpekt ved årsmøter og kurs. Det er mangel på ressurser i patologimiløet for å igangsette nasjonale forbedringstiltak. Prosessen pågår.
Pasientrapporterte resultater
Kreftregisteret har i 2019 og 2020 arbeidet med å planlegge og bygge infrastruktur for innsamling av PROMs, herunder integrasjon mot ePROM, som er den nasjonale løsningen for innhenting av PROMs.
Innsamling av PROM- og PREM-data for brystkreft startet høsten 2020 for kvinner diagnostisert i 2020 gjennom en fast, treårig befolkningsunder-søkelse om helse og livskvalitet. For PROMs sammenliknes kvinner diagnos-tisert med brystkreft med en kontrollgruppe med kvinner uten brystkreft, men med matchende alders- og bostedssammensetning.
Befolkningsbaserte helseundersøkelser
Vi vet fra tidligere at yngre kvinner som er behandlet for brystkreft rapporterer lavere helse og livskvalitet enn tilsvarende aldersgruppe i den generelle befolkningen og lavere enn i de eldre aldersgrupper. Tre år etter diagnose synes imidlertid ikke forskjellene å være store i dette materialet.
Selvrapportert helse og livskvalitet tre år etter diagnose for brystkreftpasienter, sammenlignet med kvinner uten brystkreft med samme alder og bosted. Invitasjon 1.1.2023–31.3.2024.Fra fig. 2.39 i Årsrapport for Nasjonalt kvalitetstregister for brystkreft 2023.
For å bidra til å styrke kvaliteten på helsetjenestene ytterligere, har Kreftregisteret i 2019 og 2020 arbeidet med å planlegge og bygge infrastruktur for innsamling av PROMs (pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål), herunder integrasjon mot ePROM, som er den nasjonale løsningen for innhenting av PROMs.
Kreftregisteret inviterte i 2022 personer med nydiagnostisert prostatakreft, brystkreft, tykk- og endetarmskreft, melanom eller lungekreft til å delta i en digital befolkningsundersøkelse om helse og livskvalitet. Dette utgjør mer enn halvparten av alle kreftpasienter, og målet er å samle inn PROMs (Patient Reported Outcome Measures) og PREMs (Patient Reported Experience Measures) i alle Kreftregisterets kvalitetsregistre.
Det er ikke hjemmel i Kreftregisterforskriften for å samle inn PROMs/PREMs, og innsamlingen har derfor sitt behandlingsgrunnlag i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser.
Les mer om befolkningsundersøkelsene
Se resultater fra undersøkelsen i årets rapport
