Kvalitetsmål for Brystkreftregisteret

Sist oppdatert: 23.09.2021

Anbefalingene i Handlingsprogrammet for brystkreft og EUSOMAs kvalitetsmål (europeiske retningslinjer) danner grunnlaget for registrering av kvalitetsmål i Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft. 

Brystkreftregisteret inkluderer også flere tidsmål, inkludert tid fra primærundersøkelse til diagnose, tid til kirurgisk behandling, tid fra avsluttet kirurgisk behandling til videre onkologisk behandling (både kjemoterapi og strålebehandling).

Helsedirektoratet har tidligere definert 5-års relativ overlevelse for pasienter diagnostisert med brystkreft som nasjonalekvalitetsindikatorer. I april 2018 ble det publisert ny nasjonal kvalitetsindikator for brystkreft: Brystbevarende operasjon for kvinner diagnostisert med brystkreft.

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft.

Kvalitetsmålene til Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft:

Datakvalitet:

  • Dekningsgrad for registeret
  • Klinisk dekningsgrad for utredningsmelding
  • Klinisk dekningsgrad for radiologimelding
  • Klinisk dekningsgrad for kirurgimelding
  • Klinisk dekningsgrad for postoperativ kontrollmelding

Prosessindikatorer:

  • Primæropererte pasienter hvor diagnosen er fastslått med biopsi eller cytologi preoperativt
  • Pasienter utredet med MR (neoadjuvant behandlede er ekskludert)
  • Neoadjuvant behandlede pasienter utredet med MR 
  • Kun ett kirurgisk inngrep på primærtumor
  • Andel primære rekonstruksjoner etter mastektomi for kvinner opptil 69 år
  • Postoperativ strålebehandling etter brystbevarende kirurgi (undersøkt med SN og AD)
  • Brystbevarende kirurgi, tumorstørrelse 0-30mm, ekskludert neoadjuvant behandlede pasienter
  • Brystbevarende kirurgi, forstadium til brystkreft (DCIS), svulststørrelse 0-20mm

Resultatindikatorer:

  • 5 års relativ overlevelse. Estimat med pasienter som levde med diagnosen i 2016-2020

Kvalitetsforbedringer

Registeret har tilgang til data for å gjøre analyser på demografiske ulikheter som for eksempel alder, kjønn, bosted på diagnosetidspunktet, behandlingsinstitusjon og dato for død. Analyser på eventuelle forskjeller mellom sykehusene vil avhenge av klinisk rapporteringsgrad. Det er en forutsetning at komplettheten av dataene er høy for å kunne vurdere hvorvidt pasientene får tilgang til like bra utredning, behandling og oppfølging/kontroll i hele landet.

Det er grunn til å tro at innføringen av Brystkreftregisteret med årlige rapporter om de enkelte sykehusenes praksis, har hatt og vil fortsatt ha stor betydning for å oppnå mest mulig ens praksis i Norge og at ny praksis blir raskere implementert.

Kirurgi

Noen sykehus behandler få brystkreftpasienter. Helseforetak og Helsedirektoratet bør vurdere å redusere antall sykehus som behandler brystkreft i Norge. Det forventes nye anbefalinger omkring robushetskrav i ny kreftrapport for kirurgi høsten 2021.

Det er nå ett bredere tilbud i Norge for å tilby primær rekonstruksjon når hele brystet må fjernes, men det er fortsatt variasjoner. Sykehusene bør sørge for at pasienter som er kandidater til primær rekonstruksjon får
tilbud om dette.

Andel brystbevarende inngrep ved svulststørrelse <30mm er lav ved en rekke sykehus. Økt andel av brystbevarende kirurgi bør være en prioritert oppgave ved enkelte avdelinger. Om dette er et resultat av pandemien med
redusert andel screeningpasienter er usikkert. 21.06.2021 ble et sendt liste til Helse Møre og Romsdal, Molde sjukehus for gjennomgang av kvalitetsindikatoren «Brystbevarende operasjoner, tumorstørrelse <30mm»
fordi de hadde en lav prosentandel. Det er ikke mottatt svar fra Molde

En økende andel kvinner med DCIS <2cm er operert med mastektomi. Det er viktig og unngå overbehandling. Om dette er en forbigående trend i forbindelse med Covid-19 vil følges opp i kommende rapporter.

Det er stor variasjon i antall kvinner med positive lymfeknuter ved de ulike sykehus. Det er usikkerhet om de ulike sykehus praktiserer deeskalert aksillekirurgi i henhold til nasjonale retningslinjer.

Radiologi

Det er fortsatt underrapportering for kvinner med brystkreft oppdaget utenfor Mammografiprogrammet.

Det er i tillegg store variasjoner i bruk av MR for kvinner med operabel sykdom, dette er et viktig pasientrettet forbedringsområde. Det bør være mer enhetlig MR-praksis ved de brystdiagnostiske sentrene (BDS) og øktsamarbeid mellom disse. 

Arbeidet med å finne rett bruk av MR-bryst og øke rapportering bør fortsette hos både radiologer, kirurger og onkologer.

For kvinner som har fått neoadjuvant systemisk behandling er det trolig fortsatt underrapportering av MR som er årsaken til tallene fortsatt er lave. Det er relativt store variasjoner mellom sykehusene. Dette vil følges opp i kommende rapporter.

Onkologi

Det er for lav onkologisk dekningsgrad ved de fleste sykehus, med untak av stråledata som innhentes direkte fra strålemaskinene. Dette påvirker muligheten for å identifisere kliniske forbedringsområder.

Nasjonalt handlingsprogram har utvidet indikasjon for bruk av systemisk forbehandling. Vi ser store forskjeller mellom sykehusene, dette bør følges opp videre.

Patologi

Det er fremdeles variasjon mellom avdelingene for histologisk gradering av tumor. Histologisk grad er et av kriteriene som benyttes for valg av tilleggsbehandling, og kvalitetssikring av denne variabelen er viktig. Det arbeides med å klarlegge kriterier for hva som kan betraktes som akseptable
variasjoner, og hva som går utover dette, med definisjon av tiltaksgrenser.

Enkelte sykehus har en lav andel positive lymfeknuter etter vaktpostlymfeknutebiopsi og aksilledisseksjon og det er relative store forskjeller mellom sykehusene.

PROMs

For å bidra til å styrke kvaliteten på helsetjenestene ytterligere, har Kreftregisteret i 2019 og 2020 arbeidet med å planlegge og bygge infrastruktur for innsamling av PROMs (pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål), herunder integrasjon mot ePROM, som er den nasjonale løsningen for innhenting av PROMs.

I løpet av 2022 vil alle Kreftregisterets kvalitetsregistre samle inn PROMs-data gjennom befolkningsundersøkelser om helse og livskvalitet. Det er ikke hjemmel i Kreftregisterforskriften for å samle inn PROMs, og innsamlingen har derfor sitt behandlingsgrunnlag i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser.

Innsamling av PROM og PREM data for brystkreft startet høsten 2020 for kvinner diagnostisert i 2020. Det vises til utvalgte resultater i årets rapport.

Les mer om befolkningsundersøkelsene