Anbefalingene i Handlingsprogrammet for brystkreft og EUSOMAs kvalitetsmål (europeiske retningslinjer) danner grunnlaget for registrering av kvalitetsmål i Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft.
Brystkreftregisteret inkluderer også flere tidsmål, inkludert tid fra primærundersøkelse til diagnose, tid til kirurgisk behandling, tid fra avsluttet kirurgisk behandling til videre onkologisk behandling (både kjemoterapi og strålebehandling).
Helsedirektoratet har tidligere definert 5-års relativ overlevelse for pasienter diagnostisert med brystkreft som nasjonalekvalitetsindikatorer. I april 2018 ble det publisert ny nasjonal kvalitetsindikator for brystkreft: Brystbevarende operasjon for kvinner diagnostisert med brystkreft.
Kvalitetsmålene til Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft:
Fra Årsrapport 2021 Brystkreft, fig. 1.1.
Figuren vises dekningsgradsanalyser for utredning, kirurgi, første post-operativ kontroll og radiologi i 2021. Av 3957 unike pasienter er det meldt inn utredningsmelding for 3742 pasienter og dekningsgraden for hele landet i 2021 er på 94,6 prosent som betyr høy måloppnåelse. To sykehus har ikke tilfredsstillende dekningsgrad på lik eller høyere enn 80 prosent.
Andelen kvinner som blir operert med brystbevarende kirurgi når tumor-størrelse er lik eller mindre enn 30 mm er 87,5 prosent. For første gang oppnås innfris EUSOMAS kvalitetsmål på minst 85 prosent. Det er mindre variasjoner mellom sykehusene, men enkelte sykehus kan mest sannsynlig gjøre flere brystbevarende operasjoner. 91,4 prosent av kvinnene med forstadium til brystkreft (DCIS) er operert med brystbevarende kirurgi når svulststørrelse er mindre enn 20 mm, det gir høy måloppnåelse.
Les mer om kvalitetsindikatorene i årsrapporten
Kvalitetsforbedringer
Registeret har tilgang til data for å gjøre analyser på demografiske ulikheter som for eksempel alder, kjønn, bosted på diagnosetidspunktet, behandlings-institusjon og dato for død. Analyser på eventuelle forskjeller mellom sykehusene vil avhenge av klinisk rapporteringsgrad. Det er en forutsetning at komplettheten av dataene er høy for å kunne vurdere hvorvidt pasientene får tilgang til like bra utredning, behandling og oppfølging/kontroll i hele landet.
Det er grunn til å tro at innføringen av Brystkreftregisteret med årlige rapporter om de enkelte sykehusenes praksis, har hatt og vil fortsatt ha stor betydning for å oppnå mest mulig ens praksis i Norge og at ny praksis blir raskere implementert.
Kirurgi
Fagmiljøet har hatt et tydelig fokus på operasjonsvolum i løpet av det siste året. Dette har blitt kommunisert i fagfora og til lederne i helseforetakene. Anbefalingen om at færre sykehus bør operere brystkreft er blant annet begrunnet i behovet for å ha tverrfaglige miljø med fagkompetanse og for å øke robustheten.
Brystkreftregisteret mener at et sykehus bør operere minst 100 pasienter per år, i tråd med «Rapport om Kreftkirurgi i Norge», men at det er ønskelig med 150 operasjoner per sykehus. Arbeidet med å revidere denne rapporten startet i 2021 hvor representanter fra store og små sykehus er involvert. Dette arbeidet er fortsatt ikke ferdigstilt.
Operasjonsvolum ved de ulike sykehusene som opererer brystkreft i Norge varierer fortsatt betydelig. Selv om resultatene fra Brystkreftregisteret ikke viser forskjell i 5 årsoverlevelse mellom små og storesykehus, er den økte kompleksiteten i behandlingsoppleggene en klar grunn ti lå vurdere en reduksjon i antall sykehus som utreder og behandler brystkreft.
Helse Møre og Romsdal har utført brystkreft kirurgi både i Molde og Ålesund, og hvor Molde har ligget under anbefalt mål om 100 operasjoner årlig gjennom flere år. Helseforetaket har besluttet å avvikle brystkreftkirurgi i Molde fra og med 01.01.2022. Kvinner i Helse Møre og Romsdal vil nå opereres for brystkreft i Ålesund, som har bygget opp et robust fagmiljø.
Andelen kvinner som blir operert med brystbevarende kirurgi når tumor-størrelse er <30mm, er 87,5 prosent. For første gang innfris EUSOMAS kvalitetsmål på >85 prosent. Det er mindre variasjoner mellom sykehusene, men enkelte sykehus kan mest sannsynlig gjøre flere brystbevarende operasjoner. 91,4 prosent av kvinnene med forstadium til brystkreft (DCIS) er operert med brystbevarende kirurgi når svulststørrelse er <20mm, det gir høy måloppnåelse.
Det anbefales at minst 40 prosent av kvinner <70 år får utført primær rekonstruksjon av brystet ved mastektomi. I 2021 fikk 52,7 prosent utført primær rekonstruksjon. Dette tilsvarer en høy måloppnåelse og flere sykehus synes å innfri dette kvalitetsmålet.
Se flere resultater i Årsrapport 2021 Brystkreft
Radiologi
Det er fortsatt underrapportering for kvinner med brystkreft oppdaget utenfor Mammografiprogrammet.
Det er i tillegg store variasjoner i bruk av MR for kvinner med operabel sykdom, dette er et viktig pasientrettet forbedringsområde. Det bør være mer enhetlig MR-praksis ved de brystdiagnostiske sentrene (BDS) og øktsamarbeid mellom disse. Arbeidet med å finne rett bruk av MR-bryst og øke rapportering bør fortsette hos både radiologer, kirurger og onkologer.
For kvinner som har fått neoadjuvant systemisk behandling er det trolig fortsatt underrapportering av MR som er årsaken til tallene fortsatt er lave. Det er relativt store variasjoner mellom sykehusene. Dette vil følges opp i kommende rapporter.
Radiologene har fokus på enhetlig koding av undersøkelser, prosedyrer og funn. Nasjonalt er resultatene gode,men det ses store variasjoner fylkesvis. Arbeidet bør opprettholdes for å sikre gode data.
Onkologi
Nasjonalt handlingsprogram har utvidet indikasjon for bruk av systemisk forbehandling. Vi ser store forskjeller mellom sykehusene, dette bør følges opp videre.
Kreftregisteret mottar informasjon om metastaser fra Norsk pasientregister. For kompletthet av data er det viktig at fagmiljøene informeres om verdien av bruk av ICD-10 kodeverk ved behandling av brystkreftsykdom med spredning.
Pågående arbeid med revisjon og forenkling av onkologimeldinger samt innføring av INSPIRE for brystkreft har pågått i samarbeid med Kreftregisteret og fagmiljøet i 2021. Resultater for systemisk behandling fra INSPIRE vises i årets rapport.
Patologi
Det er fremdeles variasjon mellom avdelingene for histologisk gradering av tumor. Histologisk grad er et av kriteriene som benyttes for valg av tilleggsbehandling, og kvalitetssikring av denne variabelen er viktig.
Enkelte sykehus har en lav andel positive lymfeknuter etter vaktpostlymfeknutebiopsi og aksilledisseksjon og det er relative store forskjeller mellom sykehusene.
PROMs
For å bidra til å styrke kvaliteten på helsetjenestene ytterligere, har Kreftregisteret i 2019 og 2020 arbeidet med å planlegge og bygge infrastruktur for innsamling av PROMs (pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål), herunder integrasjon mot ePROM, som er den nasjonale løsningen for innhenting av PROMs.
I løpet av 2022 vil alle Kreftregisterets kvalitetsregistre samle inn PROMs-data gjennom befolkningsundersøkelser om helse og livskvalitet. Det er ikke hjemmel i Kreftregisterforskriften for å samle inn PROMs, og innsamlingen har derfor sitt behandlingsgrunnlag i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser.
Innsamling av PROM og PREM data for brystkreft startet høsten 2020 for kvinner diagnostisert i 2020. Det vises til utvalgte resultater i årets rapport.
