Kvalitetsmål for Brystkreftregisteret
Anbefalingene i Handlingsprogrammet for brystkreft og EUSOMAs kvalitets-mål (europeiske retningslinjer) danner grunnlaget for registrering av kvalitetsmål i Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft.
Brystkreftregisteret inkluderer også flere tidsmål, inkludert tid fra primær-undersøkelse til diagnose, tid til kirurgisk behandling, tid fra avsluttet kirurgisk behandling til videre onkologisk behandling (både kjemoterapi og strålebehandling).
Kvalitetsmålene til Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft:
Fra Årsrapport 2022 Brystkreft, fig. 1.1.
Figuren vises dekningsgradsanalyser for utredning, kirurgi, første post-operativ kontroll og radiologi i 2022. Av 4129 unike pasienter er det meldt inn utredningsmelding for 3792 pasienter, og dekningsgraden for hele landet i 2022 er på 91,8 % som betyr høy måloppnåelse. To sykehus har ikke tilfredsstillende dekningsgrad på ≥ 80 % (jfr. fig 5.1 i rapporten).
Prosessindikatoren brystbevarende kirurgi for brystkrefttilfeller med tumor-størrelse 0-30 mm er en nasjonal kvalitetsindikator der målet er at ≥ 85 % skal opereres med brystbevarende kirurgi. I 2022 ble 87,4 % av pasientene med denne tumorstørrelsen operert med brystbevarende kirurgi i Norge (jfr. fig 3.21 i rapporten).
Helsedirektoratet har også definert 5-års relativ overlevelse for pasienter diagnostisert med brystkreft som nasjonal kvalitetsindikator.
Kvalitetsmålet for relativ overlevelse for 5 år er ≥ 88 % i perioden 2018-2022. Det er totalt 18 252 brystkreftpasienter i denne perioden. 5 års relativ overlevelse for hele landet er på 92 % og 10 års relativ overlevelse er 87 % (jfr. fig 3.45 i rapporten).
Et estimat på 5 og 10 års relativ overlevelse er ikke et godt mål for å si noe om forskjeller i brystkreftbehandling. Det er variasjon i oppslutningen om det offentlige screeningprogrammet i landet, og derfor vil kvinnene som hører til de ulike sykehusene muligens ha en skjevfordelt sykdomsutbre-delse. Dette påvirker resultatet for relativ overlevelse.
Les mer om kvalitetsindikatorene i årsrapporten
Kvalitetsforbedringer
Registeret har tilgang til data for å gjøre analyser på demografiske ulikheter som for eksempel alder, kjønn, bosted på diagnosetidspunktet, behandlings-institusjon og dato for død. Analyser på eventuelle forskjeller mellom sykehusene vil avhenge av klinisk rapporteringsgrad. Det er en forutsetning at komplettheten av dataene er høy for å kunne vurdere hvorvidt pasientene får tilgang til like bra utredning, behandling og oppfølging/kontroll i hele landet.
Det er grunn til å tro at innføringen av Brystkreftregisteret med årlige rapporter om de enkelte sykehusenes praksis, har hatt og vil fortsatt ha stor betydning for å oppnå mest mulig ens praksis i Norge og at ny praksis blir raskere implementert.
Kirurgi
Resultatene i årets rapport så langt viser at anbefalingene knyttet til kirurgisk behandling etterleves i høy grad med enkelte unntak og med noe variasjon.
Noen sykehus behandler for få brystkreftpasienter. Fagmiljøet har hatt et tydelig fokus på operasjonsvolum i løpet av de siste årene. Helseforetaket Møre og Romsdal har besluttet å avvikle brystkreftkirurgi i Molde fra og med 01.01.2022. De fleste vil nå opereres for brystkreft i Ålesund, som har bygget opp et robust fagmiljø. Sykehusene har et tett samarbeid med felles MDT møter.
Færre sykehus har nå volum under minste krav på 100 operasjoner per år. Det at enkelte sykehus har små volum fører til at behandling gitt til pasienter ved disse sykehusene ikke kan evalueres
Resultater i 2021 viste en lav andel brystbevarende operasjoner av DCIS med tumorstørrelse mellom 0–20 mm ved Sykehuset Telemark. Kreftregis-teret har gitt informasjon om lav andel. Sykehuset Telemark ba om lister for gjennomgang i april 2022, samt at dette ble tatt opp på fagmøte i Telemark 23.9.2022. Sykehuset har fulgt opp årsak til hvorfor de har så få DCIS. Blant annet vil radiologene være mer observante. Sykehuset har hatt problemer med vacuumbiopsier. Resultater i årets rapport viser at sykehuset har økt andelen fra 69,2 % i 2021 til 83,3 % i 2022.
Radiologi
Det er store variasjoner i bruk av MR for kvinner med operabel sykdom, dette er et viktig pasientrettet forbedringsområde. Det bør være mer enhetlig MR-praksis ved de brystdiagnostiske sentrene (BDS) og økt samarbeid mellom disse. Arbeidet med å finne rett bruk av MR-bryst og øke rapportering bør fortsette hos både radiologer, kirurger og onkologer.
Det sendes ut årlig påminnelse til radiologer om å registrere MR. Radiolog-ene har fokus på enhetlig koding av undersøkelser, prosedyrer og funn.
Arbeidet med å finne rett bruk av MR-bryst og øke rapportering bør fortsette hos både radiologer, kirurger og onkologer.
Rapporteringen av MR har økt de siste årene og ligger stabilt. Mange sykehus har høy måloppnåelse, men det er fortsatt variasjoner mellom sykehusene. Dette vil følges opp i kommende rapporter.
Onkologi
Nasjonalt handlingsprogram har utvidet indikasjon for bruk av systemisk forbehandling. Andelen som har mottatt neoadjuvant behandling varierer betydelig (9 %-37 %). Dette kan være betinget i flere faktorer som deltag-else i kliniske studier, pasientrelaterte faktorer og mulig også organisatoriske forhold.
Nasjonalt handlingsprogram angir at komplette multidisiplinære team bør være tilstede for gjennomføring av neoadjuvant behandling. Slik behandling anbefales gitt ved de regionale sentra ved lokalavansert (primært inoperabel) brystkreft, men det er åpnet for at den kan gis også ved sykehus som innehar kompetanse og tilstrekkelig robuste miljøer for pasienter med HER2 positiv eller trippel negativ brystkreft med T2 svulster eller cT1N1 stadium.
Indikasjon for neoadjuvant behandling ble utvidet i løpet av 2020 og det kan ta tid før nye rutiner blir innarbeidet på alle sykehus. Det er et ønske fra fagmiljøet at andelen av pasienter som mottar neoadjuvant behandling, økes over de neste årene. Videre er det viktig at det er etablert robuste, kompet-ente behandlingslinjer slik at alle pasienter får et ensartet tilbud om denne typen av behandling.
Rapporteringen av onkologiopplysninger for brystkreft er fortsatt lav og fraværende ved noen sykehus. Arbeid med revisjon og forenkling av onkologimeldinger samt innføring av INSPIRE for brystkreft (datafangst om medikamentell kreftbehandling), ser vi at kan påvirke komplettheten og kvaliteten på onkologidataene.
Patologi
Det er fremdeles variasjon mellom avdelingene for histologisk gradering av tumor. Det er startet et nasjonalt prosjekt som vil evaluere og sammenholde en rekke svulstanalyser med tanke på å sikre så godt som mulig beslut-
ningsgrunnlag for vurdering av tilleggsbehandling. Prosessen pågår.
Enkelte patologiavdelinger viser store variasjoner i forhold til medianverdi for Ki67. Klinikere ved det enkelte sykehus er blitt oppfordret til å se på lokal median Ki67 verdi for å vurdere hva som er høy og lav Ki67 med hensyn
til tilleggsbehandling. En ser betydelig bedring de siste par årene i forhold
til variasjoner mellom patologiavdelingene, bortsett fra enkelt sykehus som har stor variasjon i medanverdien for Ki67.
Reeksisjon etter brystbevarende kirurgi viser store variasjoner blant sykehusene. Kreftregisteret oppfordret kirurger og patologer til å sende inn
informasjon om reeksisjoner. I 2022 er det utført en validitetsstudie hvor vi har kvalitetssikret 3 sykehus med hensyn til meldepraksis og klinisk vurde-
ring av reseksjonsmarginer. Det er avdekket manglende meldepraksis både
for kirurgi- og patologidata.
PROMs
For å bidra til å styrke kvaliteten på helsetjenestene ytterligere, har Kreftregisteret i 2019 og 2020 arbeidet med å planlegge og bygge infrastruktur for innsamling av PROMs (pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål), herunder integrasjon mot ePROM, som er den nasjonale løsningen for innhenting av PROMs.
Kreftregisteret inviterte i 2022 personer med nydiagnostisert prostatakreft, brystkreft, tykk- og endetarmskreft, melanom eller lungekreft til å delta i en digital befolkningsundersøkelse om helse og livskvalitet. Dette utgjør mer enn halvparten av alle kreftpasienter, og målet er å samle inn PROMs (Patient Reported Outcome Measures) og PREMs (Patient Reported Experience Measures) i alle Kreftregisterets kvalitetsregistre.
Det er ikke hjemmel i Kreftregisterforskriften for å samle inn PROMs/PREMs, og innsamlingen har derfor sitt behandlingsgrunnlag i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser.
Innsamling av PROM- og PREM-data for brystkreft startet høsten 2020 for kvinner diagnostisert i 2020. Det er økt fokus på å gi informasjon om sen-effekter og på å involvere pasientene i behandlingsavgjørelser. Resultater i årets rapport viser at pasientene i større grad nå har blitt informert om dette på klinikkene av både kirurger og onkologer.
