Dekningsgrad og datakvalitet for Brystkreftregisteret

Sist oppdatert: 09.06.2022

Dekningsgrad og kompletthet

Alle kvinner med invasiv brystkreft i Norge skal være inkludert i registeret. Registerets inklusjonskriterier er pasienter med brystkreft (C50 iht ICD-10) og forstadium til brystkreft (Ductaltcarsinoma in situ/DCIS, D05). Tumor i brystet som skyldes sarkom, lymfom, Phyllodestumor og Paget sykdom er ikke inkludert i registeret. Lymfom inngår i Nasjonalt kvalitetsregister for lymfom og lymfoide leukemier.

Kreftregisterets basisregister inneholder informasjon om 99,99 prosent av alle pasienter diagnostisert med brystkreft. Dekningsgrad for utrednings-melding for brystkreft i 2021 er 94,6 prosent.

Kreftregisteret har hatt stort fokus på å øke dekningsgraden de siste årene, noe som har resultert i forbedret rapporteringfor alle kvalitetsregistrene.

Rapporteringen av onkologimeldinger er fortsatt lav og fraværende ved noen sykehus. Tiltak for å endre dette har vært revisjonen av kliniske meldinger for onkologi som vil gi reduksjon av antall meldinger og variabler. Samtidig har INSPIRE (datafangst om medikamentell kreftbehandling) blitt innført for brystkreft og det vises til resultater for systemisk behandling i årets rapport, samt automatisert innhenting av data fra strålemaskinene.

Dekningsgrad av kliniske meldinger for hvert sykehus angis i årsrapporten.

Datakvalitet

Kvalitetssikring av data gjøres som en integrert del av kode- og registreringsprosessen. I tillegg bidrar følgende eksempler med å sikre datakvaliteten i Kreftregisteret:

  • Flere uavhengige kilder rapporterer inn opplysninger 
  • Opplysningene rapporteres inn på flere tidspunkter i sykdomsforløpet
  • Medarbeiderne har unik kompetanse på koding av krefttilfeller i henhold til Kreftregisterets egen kodebok og internasjonale kodeverk
  • IT-systemene har regler og sperrer for ulogiske kombinasjoner, feilaktige opplysninger med mer 
  • Kreftregisteret gjør analyser og kontrollkjøringer som avdekker inkonsistens i dataene
  • Datauttrekk til forskere gir mulighet til å kontrollere et mindre datasett av opplysninger som kan avdekke enkeltfeil (for eksempel feiltasting av sykehuskoder) eller systematiske ulikheter som skyldes ulik tolkning av kodeverk og regler