Kvalitetsregistrene

Årsrapporter for 2022 ble publisert 10.05.2023. Se de ulike rapportene her.

NB. Det vil for enkelte kreftformer være diskrepans i kreftforekomst og rater mellom kvalitetsregistrene og Cancer in Norway, på grunn av inklusjons-kriterier i kvalitetsregistrene. 

Kvalitetsregistrene på kreftområdet er en del av Kreftregisteret og opprettes med hjemmel i Kreftregisterforskriften § 1-7. Kreftregisteret ved Direktøren er databehandlingsansvarlig (§ 1-5). Opprettelse og drift av kvalitetsregistre på kreftområdet finansieres ved kvalitetsregistermidler fra Helse Sør-Øst. 

For å oppfylle formålet inneholder kvalitetsregistrene detaljert informasjon om utredning, behandling og oppfølging av kreftpasienter.

Hvert kvalitetsregister følger pasientgrupper innenfor én enkelt diagnose (for eksempel prostatakreft) eller en gruppe av diagnoser som hører naturlig sammen (for eksempel tykk- og endetarmskreft).

Tett samarbeid med fagmiljøene

Kreftregisteret samarbeider tett med klinikere, helseforetak, patologilaboratorier m.fl. for å skape legitimitet og forankring i de nasjonale kliniske miljøer i arbeidet med kvalitetsregistrene.

Samarbeidet ivaretas ved at det opprettes fagråd for hvert kvalitetsregister med representanter fra ulike regioner og fagområder. Fagrådet sikrer tilgang til oppdatert medisinsk kunnskap for å underbygge kvalitetsregisterets kliniske relevans og styrke.

Offentliggjøring av resultater

Det er viktig for fagmiljøet og Kreftregisteret at resultatene fra kvalitetsregistrene blir brukt i kvalitetsforbedring av helsetjenesten, og at resultatene blir offentlig kjent.  

Resultatene skal formidles gjennom følgende kanaler:  

• I årsrapporter etter årsrapportmal fra Nasjonalt servicemiljø
• På nettsidene for den nasjonale resultattjenesten www.kvalitetsregistre.no
• På Kreftregisterets nettsider for kvalitetsregistre på kreftområdet 
• Som klinisk statistikk via KREMT-portalen på Norsk Helsenett
• Som administrativ statistikk via KREMT-portalen på Norsk Helsenett 

Kvalitetsregistrene jobber aktivt med formidling av årsrapporten som sendes direkte til sykehus og pasientforeningen. Hvert år trekkes også de viktigste resultatene frem i egne pressemeldinger.

Effekt av kvalitetsregistrene

Kvalitetsregistrene samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registrene for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.

Eksempel på effekt av kvalitetsregistrene:

Nasjonalt handlingsprogram for lymfekreft anbefaler at lymfomdiagnosene bør konsulteres med et universitetssykehus. Histologisk type av non-Hodgkin lymfom har stor betydning for prognose og valg av behandling. 

Analysen ”Non-Hodgkin lymfomdiagnose stilt utenfor, og uten konsultasjon med universitetssykehus fordelt på sykehus” ble første gang utført i 2016. Resultatet viste av 7 prosent av pasientene ikke fikk anbefalt konsultasjon ved universitetssykehus med erfaring, kompetanse og nødvendig utstyr for immunhistokjemisk og molekylær lymfomdiagnostikk. Fagrådet mente at dette tallet burde være lavere og satte et kvalitetsmål på at under 5 prosent av pasientene burde diagnostiseres uten konsultasjon med et universitets-sykehus. Kvalitetsregisteret har jobbet med å bedre resultatene over flere år. 

Non-Hodgkin lymfomdiagnose stilt utenfor, og uten konsultasjon med universitetssykehus i 2020, 2021 og 2022 fordelt på sykehus. Fra fig. 3.5 i Årsrapport for Nasjonalt kvalitetsregister for lymfoide malignitetet 2022.

Figuren viser hvilke sykehus som ikke alltid følger retningslinjene om konsultasjon. De lokalsykehusene der samtlige pasienter har fått diagnosen bekreftet på et universitetssykehus eller har behandlet færre enn 10 pasienter er ikke vist i figuren, men de inkluderes i søylen for hele Norge.

I 2022 ser vi at målet er nådd med god margin. For første gang er det nasjonale målet om at over 95 prosent av lymfompasientene bør diagnosti-seres med konsultasjon ved et universitetssykehus nådd. Dette er et resultat av systematisk jobbing over flere år.

Det er verdt å merke seg at for både Førde sykehus og Molde sykehus er det kun én pasient som gir utslag i analysen (på grunn av få pasienter).

Sist oppdatert av: Monica Silva monica.silva@kreftregisteret.no