image

Kvalitetsregistrene

Formålet med kvalitetsregistrene på kreftområdet er å bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til kreftpasienter.

Sist oppdatert 16.10.19

Årsrapporter for 2018 ble publisert 30.09.2019. Se de ulike rapportene her.

For å oppfylle formålet inneholder kvalitetsregistrene på kreftområdet detaljert informasjon om utredning, behandling og oppfølging av kreftpasienter.

Hvert kvalitetsregister følger pasientgrupper innenfor én enkelt diagnose (for eksempel prostatakreft) eller en gruppe av diagnoser som hører naturlig sammen (for eksempel tykk- og endetarmskreft).

Tett samarbeid med fagmiljøene

Kreftregisteret samarbeider tett med klinikere, helseforetak, patologilaboratorier m.fl. for å skape legitimitet og forankring i de nasjonale kliniske miljøer i arbeidet med kvalitetsregistrene.

Samarbeidet ivaretas ved at det opprettes fagråd for hvert kvalitetsregister med representanter fra ulike regioner og fagområder. Fagrådet sikrer tilgang til oppdatert medisinsk kunnskap for å underbygge kvalitetsregisterets kliniske relevans og styrke.

Offentliggjøring av resultater

Det er viktig for fagmiljøet og Kreftregisteret at resultatene fra kvalitetsregistrene blir brukt i kvalitetsforbedring av helsetjenesten, og at resultatene blir offentlig kjent.  

Resultatene skal formidles gjennom følgende kanaler:  

  • I årsrapporter etter årsrapportmal fra Nasjonalt servicemiljø
  • På nettsidene for den nasjonale resultattjenesten www.kvalitetsregistre.no
  • På Kreftregisterets nettsider for kvalitetsregistre på kreftområdet 
  • Som klinisk statistikk via KREMT-portalen på Norsk Helsenett
  • Som administrativ statistikk via KREMT-portalen på Norsk Helsenett 

Kvalitetsregistrene jobber aktivt med formidling av årsrapporten som sendes direkte til sykehus og pasientforeningen. Hvert år trekkes også de viktigste resultatene frem i egne pressemeldinger.

Effekt av kvalitetsregistrene

Kvalitetsregistrene samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registrene for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.

Et eksempel på effekt av kvalitetsregistrene er hovedfunn fra Nasjonalt register for prostatakreft (fra årsrapporten 2017):

  • Færre pasienter med lavrisikokreft behandles med kirurgi eller strålebehandling
  • Reseksjonsrand: Vesentlige forbedring i resultatene for enkeltforetak sammenlignet med fjoråret
  • Stadig lavere PSA-verdi ved diagnose

Tallene tyder på uformell PSA-screening for å oppdage prostatakreft i tidlig fase. I tillegg viser resultatene at 76 % av andelen høyrisikopasienter ble radikalt behandlet; 11 av 12 sykehus følger anbefaling om å utføre minimum 50 prostatektomier årlig.

 

Kvalitetsregistrene på kreftområdet er en del av Kreftregisteret og opprettes med hjemmel i Kreftregisterforskriften § 1-7. Kreftregisteret ved Direktøren er databehandlingsansvarlig (§ 1-5). Opprettelse og drift av kvalitetsregistre på kreftområdet finansieres ved kvalitetsregistermidler fra Helse Sør-Øst.