image

Kvalitetsregistrene

Formålet med kvalitetsregistrene på kreftområdet er å bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til kreftpasienter.

Årsrapporter for 2019 ble publisert 23.09.2020. Se de ulike rapportene her.

For å oppfylle formålet inneholder kvalitetsregistrene på kreftområdet detaljert informasjon om utredning, behandling og oppfølging av kreftpasienter.

Hvert kvalitetsregister følger pasientgrupper innenfor én enkelt diagnose (for eksempel prostatakreft) eller en gruppe av diagnoser som hører naturlig sammen (for eksempel tykk- og endetarmskreft).

Tett samarbeid med fagmiljøene

Kreftregisteret samarbeider tett med klinikere, helseforetak, patologilaboratorier m.fl. for å skape legitimitet og forankring i de nasjonale kliniske miljøer i arbeidet med kvalitetsregistrene.

Samarbeidet ivaretas ved at det opprettes fagråd for hvert kvalitetsregister med representanter fra ulike regioner og fagområder. Fagrådet sikrer tilgang til oppdatert medisinsk kunnskap for å underbygge kvalitetsregisterets kliniske relevans og styrke.

Offentliggjøring av resultater

Det er viktig for fagmiljøet og Kreftregisteret at resultatene fra kvalitetsregistrene blir brukt i kvalitetsforbedring av helsetjenesten, og at resultatene blir offentlig kjent.  

Resultatene skal formidles gjennom følgende kanaler:  

  • I årsrapporter etter årsrapportmal fra Nasjonalt servicemiljø
  • På nettsidene for den nasjonale resultattjenesten www.kvalitetsregistre.no
  • På Kreftregisterets nettsider for kvalitetsregistre på kreftområdet 
  • Som klinisk statistikk via KREMT-portalen på Norsk Helsenett
  • Som administrativ statistikk via KREMT-portalen på Norsk Helsenett 

Kvalitetsregistrene jobber aktivt med formidling av årsrapporten som sendes direkte til sykehus og pasientforeningen. Hvert år trekkes også de viktigste resultatene frem i egne pressemeldinger.

Effekt av kvalitetsregistrene

Kvalitetsregistrene samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registrene for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.

Eksempel på effekt av kvalitetsregistrene:

I 2005 ble kirurgi ved ovarialkreft sentralisert i Norge blant annet basert på data fra forløperen til Gynkreftregisteret, OVANOR-registeret. I en studie av pasienter med avansert ovarialkreft så man at pasienter operert ved regionsykehus hadde bedre korttidsoverlevelse sammenlignet med pasienter operert ved lokalsykehus.

I en senere publikasjon er det vist at overlevelsen fortsatt er høyere etter åtte års observasjon. Disse resultatene var en viktig årsak til at kirurgi av ovarialkreft er sentralisert til få sentra med spesialkompetanse. Resultatene fra Årsrapport 2019 Gynekologisk kreft viser at sykehusene med spesialkompetanse utførte 88 % av operasjonene på landsbasis. Dette viser at sentraliseringen gjennomføres. At en del fortsatt opereres ved lokalsykehus kan ha ulike årsaker som for eksempel behov for akutt operasjon eller at pasientene er operert med mistanke om godartet sykdom.

European Society of Gynaecological Oncology (ESGO) bruker antall operasjoner utført ved et sykehus som en kvalitetsindikator. De definerer mer enn 100 operasjoner per år på et sykehus som det optimale, mer enn 50 operasjoner per år er definert som et intermediært mål, mens de mener at mer enn 20 operasjoner per år per sykehus er et minimumskrav. Robusthetskravene til Helsedirektoratet for ovarialkreft anbefaler minimum 20 operasjoner per avdeling per år.

Figur 3.13 fra årets rapport viser antall operasjoner fordelt på sykehus for 2018 og 2019. Her ser man at sykehusene med spesialkompetanse utfører hovedtyngden
av operasjonene. Alle sykehusene med spesialkompetanse gjennomførte flere enn 20 operasjoner per år. Stavanger universitetssjukehus nærmer seg imidlertid nedre grense for anbefalt antall operasjoner i en avdeling med 22 operasjoner i 2019. Antallet ovarialkreftpasienter der har minket gradvis de siste årene. Det er kun OUS, Radiumhospitalet som oppnår ESGOs optimale mål på mer enn 100 operasjoner per år.

Kvalitetsregistrene på kreftområdet er en del av Kreftregisteret og opprettes med hjemmel i Kreftregisterforskriften § 1-7. Kreftregisteret ved Direktøren er databehandlingsansvarlig (§ 1-5). Opprettelse og drift av kvalitetsregistre på kreftområdet finansieres ved kvalitetsregistermidler fra Helse Sør-Øst.