Kvalitetsregistrene

Årsrapporter for 2023 ble publisert 07.05.2024. Se de ulike rapportene her.

NB. Det vil for enkelte kreftformer være diskrepans i kreftforekomst og rater mellom kvalitetsregistrene og Cancer in Norway, på grunn av inklusjonskriterier i kvalitetsregistrene. 

Kvalitetsregistrene på kreftområdet er en del av Kreftregisteret og opprettes med hjemmel i Kreftregisterforskriften § 1-7. Kreftregisteret ved Direktøren er databehandlingsansvarlig (§ 1-5). Opprettelse og drift av kvalitetsregistre på kreftområdet finansieres ved kvalitetsregistermidler fra Helse Sør-Øst. 

For å oppfylle formålet inneholder kvalitetsregistrene detaljert informasjon om utredning, behandling og oppfølging av kreftpasienter.

Hvert kvalitetsregister følger pasientgrupper innenfor én enkelt diagnose (for eksempel prostatakreft) eller en gruppe av diagnoser som hører naturlig sammen (for eksempel tykk- og endetarmskreft).

Kreftregisteret drifter i dag ni nasjonale kvalitetsregistre og tre kvalitetsregistre uten nasjonal status.

Tett samarbeid med fagmiljøene

Kreftregisteret samarbeider tett med klinikere, helseforetak, patologilaboratorier m.fl. for å skape legitimitet og forankring i de nasjonale kliniske miljøer i arbeidet med kvalitetsregistrene.

Samarbeidet ivaretas ved at det opprettes fagråd for hvert kvalitetsregister med representanter fra ulike regioner og fagområder. Fagrådet sikrer tilgang til oppdatert medisinsk kunnskap for å underbygge kvalitetsregisterets kliniske relevans og styrke.

Offentliggjøring av resultater

Det er viktig for fagmiljøet og Kreftregisteret at resultatene fra kvalitetsregistrene blir brukt i kvalitetsforbedring av helsetjenesten, og at resultatene blir offentlig kjent.  

Resultatene skal formidles gjennom følgende kanaler:  

• I årsrapporter etter årsrapportmal fra Nasjonalt servicemiljø
• På nettsidene for den nasjonale resultattjenesten www.kvalitetsregistre.no
• På Kreftregisterets nettsider for kvalitetsregistre på kreftområdet 
• Som klinisk statistikk via KREMT-portalen på Norsk Helsenett
• Som administrativ statistikk via KREMT-portalen på Norsk Helsenett 

Kvalitetsregistrene jobber aktivt med formidling av årsrapporten som sendes direkte til sykehus og pasientforeningen. Hvert år trekkes også de viktigste resultatene frem i egne pressemeldinger.

Effekt av kvalitetsregistrene

Kvalitetsregistrene samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registrene for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.

Eksempel på effekt av kvalitetsregistrene:

Operasjonsvolum fordelt på opererende sykehus, operasjonsår 2023. Fra figur 2.20 fra Årsrapporten Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft 2023.

Operasjonsvolum ved de ulike sykehusene i Norge varierer fortsatt betydelig. Den økte kompleksiteten i behandlingsoppleggene er en grunn til å vurdere en reduksjon i antall sykehus som utreder og behandler brystkreft. Økende bruk av neoadjuvant systemisk behandling med behov for brede tverrfaglige team, tilgang til plastikkirurgisk kompetanse ved primære rekonstruksjoner og deeskalert aksillekirurgi med påfølgende få antall aksilledisseksjoner ved små sykehus, er alle eksempler på dette.

Noen sykehus har tatt denne anbefalingen til følge og er slått sammen til større, mer robuste enheter. I 2023 har Helse Nord-Trøndelag besluttet å avvikle brystkirurgi i Namsos, brystkreftpasientene tilhørende Namsos vil heretter opereres ved St. Olavs hospital. I tillegg kommer utdannelsesaspektet og robusthetskravet som er vanskelig å innfri med små operasjonsvolum.

Resultatene i årets rapport så langt viser at anbefalingene knyttet til kirurgisk behandling etterleves i høy grad med enkelte unntak og med noe variasjon.

Sist oppdatert av: Monica Silva monica.silva@kreftregisteret.no