Årsrapporter for 2021 ble publisert 09.06.2022. Se de ulike rapportene her.
Kvalitetsregistrene på kreftområdet er en del av Kreftregisteret og opprettes med hjemmel i Kreftregisterforskriften § 1-7. Kreftregisteret ved Direktøren er databehandlingsansvarlig (§ 1-5). Opprettelse og drift av kvalitetsregistre på kreftområdet finansieres ved kvalitetsregistermidler fra Helse Sør-Øst.
For å oppfylle formålet inneholder kvalitetsregistrene detaljert informasjon om utredning, behandling og oppfølging av kreftpasienter.
Hvert kvalitetsregister følger pasientgrupper innenfor én enkelt diagnose (for eksempel prostatakreft) eller en gruppe av diagnoser som hører naturlig sammen (for eksempel tykk- og endetarmskreft).
Tett samarbeid med fagmiljøene
Kreftregisteret samarbeider tett med klinikere, helseforetak, patologilaboratorier m.fl. for å skape legitimitet og forankring i de nasjonale kliniske miljøer i arbeidet med kvalitetsregistrene.
Samarbeidet ivaretas ved at det opprettes fagråd for hvert kvalitetsregister med representanter fra ulike regioner og fagområder. Fagrådet sikrer tilgang til oppdatert medisinsk kunnskap for å underbygge kvalitetsregisterets kliniske relevans og styrke.
Offentliggjøring av resultater
Det er viktig for fagmiljøet og Kreftregisteret at resultatene fra kvalitetsregistrene blir brukt i kvalitetsforbedring av helsetjenesten, og at resultatene blir offentlig kjent.
Resultatene skal formidles gjennom følgende kanaler:
- I årsrapporter etter årsrapportmal fra Nasjonalt servicemiljø
- På nettsidene for den nasjonale resultattjenesten www.kvalitetsregistre.no
- På Kreftregisterets nettsider for kvalitetsregistre på kreftområdet
- Som klinisk statistikk via KREMT-portalen på Norsk Helsenett
- Som administrativ statistikk via KREMT-portalen på Norsk Helsenett
Kvalitetsregistrene jobber aktivt med formidling av årsrapporten som sendes direkte til sykehus og pasientforeningen. Hvert år trekkes også de viktigste resultatene frem i egne pressemeldinger.
Effekt av kvalitetsregistrene
Kvalitetsregistrene samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registrene for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.
Eksempel på effekt av kvalitetsregistrene:
I 2005 ble kirurgi ved ovarialkreft sentralisert i Norge blant annet basert på data fra forløperen til Gynkreftregisteret, OVANOR-registeret. I en studie av pasienter med avansert ovarialkreft så man at pasienter operert ved regionssykehus hadde bedre overlevelse sammenlignet med pasienter operert ved lokalsykehus.
I en senere publikasjon er det vist at overlevelsen fortsatt er høyere etter åtte års observasjon. Disse resultatene var en viktig årsak til at kirurgi av ovarialkreft er sentralisert til få sentra med spesialkompetanse.
Registerets fagråd har valgt å sette som mål at minimum 80 prosent av operasjonene ved ovarialkreft bør utføres på et av universitetssykehusene
med spesialkompetanse.
De regionale helseforetakene har sentralisert behandlingen slik at de fleste operasjonene utføres ved de fem universitetssykehus som har et senter med spesialkompetanse i gynekologisk onkologi. Den anbefalte sentraliseringen er begrunnet i bedre langtidsoverlevelse og at den er mer kostnadseffektiv.
At en del fortsatt opereres ved lokalsykehus kan ha ulike årsaker som for eksempel behov for akutt operasjon eller at pasientene er operert med mistanke om godartet sykdom.
Andel av operasjonene for ovarialkreft innen hver helseregion som er utført på et sykehus med spesialkompetanse. Grønt felt angir indikatormål. Fra fig. 3.20 i Årsrapport for gynekologisk kreft 2021.
Figuren viser andelen av kreftpasientene i de fire helseregionene som har blitt operert ved Radiumhospitalet i Oslo, Haukeland i Bergen, Stavanger universitetssjukehus, St. Olavs Hospital i Trondheim eller på UNN i Tromsø. Her kan man se at andelen for hele landet samlet ligger godt innenfor indikatormålet med en andel på 86,4 prosent av de opererte, og alle helseregionene oppfyller indikatormålet for sentralisering.
Sist oppdatert av: Monica Silva monica.silva@kreftregisteret.no
