Rapport: Tomosyntese i mammografiscreening
Denne rapporten representerer et svært viktig dokument i prosessen mot en eventuell overgang fra digital mammografi (2D) til DBT i Mammografiprogrammet.
Arbeidsgruppen er tydelige i sin konklusjon:
Det er i dag er for lite kunnskap om effektene av, resultater fra og erfaringer med bruk av DBT til å ta metoden i bruk i Mammografiprogrammet.
Medlemmer av den Nasjonale Rådgivingsgruppen i Mammografiprogrammet har samlet tilgjengelig dokumentasjon om Digital Bryst Tomosyntese (DBT) i denne rapporten. I tillegg har de innhentet verdifull informasjon knyttet til tekniske og praktiske aspekter ved utstyret fra alle leverandørene som er på markedet i dag. Rapporten representerer et svært viktig dokument i prosessen mot en eventuell overgang fra digital mammografi (2D) til DBT i Mammografiprogrammet. Arbeidsgruppen er tydelige i sin konklusjon: det er i dag er for lite kunnskap om effektene av, resultater fra og erfaringer med bruk av DBT til å ta metoden i bruk i Mammografiprogrammet.
Studier som har benyttet utstyr fra Hologic har vist at DBT har en høyere deteksjonsrate av brystkreft enn det vi finner ved bruk av 2D. Fra Siemens finnes det kun en studie, men det mangler studier fra blant annet GE. I Mammografiprogrammet benyttes utstyr fra flere leverandører, som også kan tilby DBT. I et nasjonalt screeningprogram er det naturlig å kunne tilby kvinnene samme tilbud, uansett hvor i landet de er bosatt. Det er derfor viktig å få resultater fra studier utført fra alle leverandørene.
DBT gir oss nye utfordringer, både i forhold til den økte deteksjonsraten og i forhold til kost-nytte. En økt deteksjonsrate av screeningoppdaget brystkreft kan bety at teknikken gir enda lenger lead-time enn 2D. En økt deteksjonsrate av svulster i et tidlig stadium skal teoretisk sett føre til en redusert forekomst av avanserte svulster og høyere sensitivitet, det vil si mindre intervallkreft. Hvorvidt den økte deteksjonen er knyttet til langsomvoksende svulster som ikke ville gitt kvinnene symptomer i deres levetid dersom de ikke hadde deltatt i screening er i dag uklart. Dette er faktorer vi må få mer kunnskap om, og som støtter arbeidsgruppens konklusjon.
Andre utfordringer med DBT i screening er krav til lagringskapasitet og lengre tydetid. Lagringskapasitet bør ikke representere noe problem i dag med de systemene som nå finnes og de reduserte kostnadene som råder for overføring og lagring av data i forhold til da 2D ble innført. At tydetiden ved DBT er noe høyere enn ved 2D kan skyldes at det er en ny teknikk og at nye prosedyrer for lesing må utarbeides og automatiseres. Videre er det potensiale for å redusere etterundersøkelsesraten også i Norge, selv om det er resultater fra studier i USA som viser de mest overbevisende resultatene i den sammenheng. Dette kan bety at netto tid til tyding og etterundersøkelser kan gå i favør av DBT, men vi trenger studier for å få slik kunnskap. Hologic planlegger en randomisert studie i England hvor de vil inkludere 100 000 kvinner. Videre er det igangsatt flere studier i Europa. I Norge vil vi presentere resultater fra OVVV-studien (Oslo, Vestre Viken og Vestfold) i løpet av våren 2016 og det vil igangsettes en stor randomisert trial i Bergen hvor kvinnene skal randomiseres til 2D eller DBT med GE sitt utstyr.
