Cancer in Norway 2012
I 2012 ble det registrert 30 099 nye krefttilfeller i Norge. 55 prosent av tilfellene var blant menn og 45 prosent var blant kvinner. Vi er bekymret over den høye forekomsten av føflekkreft både hos menn og kvinner, og at ratene for lungekreft fremdeles øker blant kvinner. Det er positivt at den økningen i prostatakreft og brystkreft vi så i 2011 ikke fortsatte i 2012, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret.
De fire vanligste kreftformene i synkende rekkefølge er for menn; prostata-, lunge-, tykktarms- og føflekkreft, og for kvinner; bryst-, lunge-, tykktarms- og føflekkreft.
Det kan være tilfeldige variasjoner fra det ene året til det andre, og i tillegg vil siste års tall alltid øke noe på grunn av sent innrapporterte meldinger om krefttilfeller. Ved tolking av krefttall, bør man derfor se på kreftutviklingen over flere år.
Fra forrige femårsperiode (2003-07) til siste periode (2008-12), har risikoen for kreft (insidensraten) økt med 4,5 prosent for menn, og 2,3 prosent for kvinner.
Fra forrige femårsperiode ser vi blant de vanligste kreftformene størst økning for menn for føflekk- (27 prosent), og prostatakreft (9 prosent). Ellers har det vært en økning i nyre- (20 prosent) og annen hudkreft (8 prosent). På den positive siden viser ratene for lunge og blærekreft en liten reduksjon, mens ratene for endetarmskreft er stabile.
Tilsvarende for kvinner ser vi den sterkeste økningen i vanlige kreftformer for føflekkreft (19 prosent), lungekreft (11 prosent), og bare en liten økning for tykktarmkreft (4 prosent). Ellers har det vært en økning i leukemi (13 prosent) og annen hudkreft (12 prosent). En reduksjon ble sett for kreft i sentralnervesystemet, eggstokk-, endetarms- og brystkreft.
Blant barn (0-14 år) er kreft i sentralnervesystemet og leukemi de hyppigste kreftformene, og står for 54 og 60 prosent av alle krefttilfellene hos henholdsvis gutter og jenter.
I aldersgruppen 15-49 år er testikkelkreft den hyppigste kreftformen hos menn, mens prostatakreft er den hyppigste kreftform hos middelaldrende og eldre menn.
Kreft i sentralnervesystemet og Hodgkins lymfom er de hyppigste kreftformene hos jenter i alderen 15-24 år. I aldersgruppen 25-69 år er brystkreft hyppigst, og blant de eldste kvinnene (70+) er tykk- og endetarmskreft den hyppigste kreftformen.
Sannsynligheten for å utvikle kreft før 75 år er 35 prosent for menn og 28 prosent for kvinner.
Overlevelse
Stadig flere overlever kreft. Ved utgangen av 2012 var 224 315 nordmenn i live etter å ha fått minst én kreftdiagnose. Det er en økning på 71 271 personer siden 2002.
En bedret overlevelse ses for alle de fire store kreftformene: Brystkreft, prostatakreft, lungekreft og tykk- og endetarmskreft. Denne økningen er dels et resultat av økt oppmerksomhet rundt kreft både fra pasient og behandlers side, og dels konsekvensen av bedre behandling.
For brystkreft har screening med mammografi medført at flere brystkrefttilfeller oppdages og behandles på et tidligere stadium i sykdomsforløpet.
For prostatakreft skyldes nok den svært høye overlevelsen dels bedre behandling, men dels økt bruk av PSA testing, og at flere derfor får en prostatakreftdiagnose. For disse kreftsykdommene er det spesielt viktig også å vurdere dødelighetstallene, og det er gledelig å se at for både brystkreft og prostatakreft har dødelighetsratene gått ned de siste årene.
Relativ overlevelse
Relativ overlevelse er sannsynligheten for at en kreftpasient overlever hvis man ser bort fra andre dødsårsaker.
Fra perioden 2003-07 til 2008-12 økte fem års relativ overlevelse fra :
- 87 til 89 prosent for brystkreft for kvinner
- 83 til 91 prosent for prostatakreft
- 14 til 18 prosent for lungekreft for kvinner
- 10 til 12 prosent for lungekreft for menn
- 65 til 68 prosent for endetarmskreft for kvinner
- 61 til 65 prosent for endetarmskreft for menn
- 59 til 63 prosent for tykktarmskreft for kvinner
- 58 til 60 prosent for tykktarmskreft for menn
