Om Kreftregisteret

Kreftregisteret etablerer viten og sprer kunnskap som skal bidra til å redusere byrden med kreftsykdom.
Sist oppdatert:

Kreftregisteret er en del av helseforvaltningen. Som del av endringen i den sentrale helseforvaltningen, ble Kreftregisteret fra 1. januar 2024 virksomhetsoverdratt til Folkehelseinstituttet, organisert som et eget område. FHI logo_kort.svg Før dette var Kreftregisteret organisert som selvstendig enhet under Oslo universitetssykehus HF, med eget rådgivende styre. Deler av styrets rolle vil overtas av en strategisk rådgivningsgruppe.

Kreftregisteret samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge, og har en utstrakt forskningsaktivitet. Kreftregisteret har også administrativt ansvar for de offentlige kreftscreeningprogrammene i landet.

Kreftregisteret ble opprettet i 1951 og er et av de eldste nasjonale kreftregistre i verden. Dette, kombinert med det unike personnummersystemet vi har i Norge, gjør at Kreftregisterets materiale, også i et internasjonalt perspektiv, er særdeles godt egnet til å etablere ny viten gjennom forskning, og å spre kunnskap om kreftsykdom.

Staben i Kreftregisteret består av cirka 200 personer (165 årsverk) og er organisert i tre fagavdelinger, tre screeningseksjoner og en stabs-/støtteavdeling.

Kreftregisteret har rundt 25 forskere og 25 junior-forskere i staben, med ulike typer faglig bakgrunn, blant annet medisin, statistikk, informatikk og psykologi.

Formål for Kreftregisteret

Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Kreftregisteret (Kreftregisterforskriften) fastsetter følgende hovedmål for Kreftregisteret:

Registrering:
Innsamle og innenfor forskriftens rammer behandle data om krefttilfeller og kreftundersøkelser i Norge for å kartlegge kreftsykdommers utberedning i landet og belyse endringer over tid.

Forskning:
Drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommenes årsaker, diagnose, naturlige forløp og behandlingseffekter for å fremme og utvikle kvaliteten på forebyggende tiltak og helsehjelp som tilbys eller ytes mot kreftsykdom, herunder følge opp enkeltpasienter og pasientgrupper. Mer om Kreftregisterets forskning.

Informasjon:
Gi råd og veiledning om helsehjelp mot kreftsykdommer, og gi råd og informasjon til øvrig forvaltning og befolkningen om tiltak som kan forebygge utvikling av kreftsykdom. Mer om Kreftregisterets informasjonsarbeid.

Behandling og innsamling av helseopplysninger

Kreftregisteret har en egen forskrift som gir regler for innsamling og behandling av helseopplysninger i registeret. Fra 01.01.2002 trådte Kreftregisterforskriften i kraft. Kreftregisteret er også underlagt Helseregisterloven.

Kreftregisteret fikk ved denne loven og forskriften et sikrere hjemmelsgrunnlag for virksomheten.

Kreftregisterforskriften har fastsatt formelle krav både til helseinstitusjonene og til Kreftregisteret. Dette innebærer blant annet at alle som behandler kreftpasienter har fått plikt til å melde til Kreftregisteret innen to måneder etter at opplysninger om kreftsykdom er dokumentert.

Det er også kommet krav om at helseinstitusjoner skal ha systemer som sikrer at kreftmelding blir sendt til Kreftregisteret innen fristen.

Kreftregisteret har plikt til å melde fra til Helsetilsynet dersom helseinstitusjoner ikke følger forskriften.

Alle krefttilfeller i Norge skal meldes inn til Kreftregisteret

Alle landets leger er pålagt ved lov å melde nye krefttilfeller til oss. Kreftsykdom skal meldes dersom det er mistanke om kreft selv om ikke sikker diagnose er stilt, eller om diagnose stilles for første gang ved obduksjon. Ved tvil om meldeplikt skal melding sendes. Les mer om innrapportering her.

Kvalitetsregistre

Kreftregisterets kompetanse innen diagnostikk og behandling er stadig økende. Med bakgrunn i dette har Kreftregisteret, i samarbeid med det kliniske miljøet i Norge, de siste 20 årene utviklet Nasjonale kvalitetsregistre for behandling av kreft.

Screeningprogrammer

Kreftregisteret har også det administrative ansvaret for de offentlige kreftscreeningprogrammene i landet Mammografiprogrammet, Livmorhalsprogrammet og Tarmscreeningprogrammet. Disse screeningprogrammene har til hensikt å forebygge kreftdød ved å oppdage kreftsykdom eller forstadier til kreft så tidlig som mulig.

Fra 2012 har Kreftregisteret også sekretariatsfunksjon for et pilotprosjekt på screening for tarmkreft. I mai 2022 startet innføringen av Nasjonalt screeningprogram for tarmkreft, utrullingen fortsetter i 2023.