Sju spørsmål til en brystkreftforsker

Av Solveig Hofvind, leder, Mammografiprogrammet, og
Giske Ursin, direktør, Kreftregisteret

Dette innlegget ble først publisert på nordnorskdebatt.no, og stod på trykk i Nordlys 1. oktober 2021.

Vi er to brystkreftforskere som har jobbet med brystkreft i flere tiår. Vi er også ansvarlig for Kreftregisteret og for drift og kvalitetssikring av Mammografiprogrammet. Sist, men ikke minst, er vi kvinner i screeningalder.

Når vi møter folk og forteller hva vi jobber med, møter vi engasjement og nysgjerrighet. Og vi får mange spørsmål – både om kreft og om screening.

Etter ett og et halvt år med covid-19-pandemi har vi jo ikke møtt så mange nye mennesker, men vi vet at mange lurer på hvordan pandemien har påvirket kreftforekomsten. Tallene viser at det ble diagnostisert mindre brystkreft enn normalt i 2020. Dette skyldes rett og slett at mammografiscreeningen stoppet noen måneder.

Vi vet ikke konsekvensen av det enda, men de fleste brystkreftsvulster vokser relativt langsomt, så vi håper følgene blir minimale. Uansett er det vel knapt noe tema som passer bedre for Rosa Sløyfe-kampanjen akkurat i år enn tidligdiagnostikk - og hvordan brystkreft som avdekkes i et tidlig stadium gir store gevinster i form av både lavere dødelighet, mer skånsom behandling og bedre livskvalitet i etterkant.

Så når tidligdiagnostikk står på agendaen, så forbereder også vi oss på å dukke fram fra hjemmekontor og forskningspapirer, og komme ut i samfunnet igjen.

Og da vet vi at disse sju spørsmålene kommer til å bli hyppige temaer i samtaler med nye mennesker vi møter;

1.Hva er risikoen for at akkurat jeg kommer til å få brystkreft?

Hadde vi visst det, hadde Nobelprisen i medisin trolig vært innen rekkevidde!

Fortsatt finnes det ikke noen markør i blod eller spytt som viser klart hvem som får brystkreft, og hvor alvorlig forløpet blir. Det er mange typer brystkreftsvulster. Samtidig er vi kvinner forskjellige. Disse to faktorene gjør puslespillet svært komplekst. Personlig kreftrisiko blir derfor et viktig forskningsfelt i årene som kommer.

Det vi vet i dag, er at flere faktorer påvirker brystkreftrisikoen – genetikk, livsstil og uflaks. Det vi selv kan gjøre for å unngå alvorlig sykdom eller død av brystkreft er å holde en sunn kroppsvekt, være fysisk aktiv, begrense alkoholbruk og bruk av hormontilskudd i overgangsalderen – og delta i Mammografiprogrammet.

2.Kan jeg vente med å gå til legen til jeg kjenner en kul selv?

Det er ingen dum ide å kjenne brystene sine godt, slik at man enklere oppdager forandringer, men dessverre fungerer ikke selvundersøkelse særlig bra for å finne brystkreft tidlig. Selv erfarne kirurger bommer på kliniske undersøkelser av bryst.

Når kreftsvulsten er så stor at du kjenner den, burde den allerede vært tatt ut.

3.Effekten av screening er jo så usikker – er det egentlig noe vits i å delta i Mammografiprogrammet?

Det er bred internasjonal enighet om at fordelene ved å delta i organisert screening er større enn ulempene for kvinner i alderen 50-69 år. Nye internasjonale oppdateringer viser at effekten også er god for 70-74 åringene, mens effekten for de under 50 må vurderes for hvert enkelt land.

4.Jeg blir så fryktelig redd og nervøs av mammografiscreening. Er det normalt?

Vi får alle litt raskere puls når vi står med svarkonvolutten i hånden. Enda mer engstelig hvis vi må ha tilleggsundersøkelser.

Tilleggsundersøkelsene avklarer om noe er galt, som oftest der og da. For de aller fleste er det ikke det, og da opplever mange kvinner at uroen for kreft er håndtert en stund, i alle fall når det gjelder brystene!

5.Kan jeg få kreft selv om jeg har tatt mammografi?

Ja, men regelmessig mammografi kan bidra til at en svulst som gir symptomer mellom to screeningrunder oppdages. Dette fordi røntgenlegene da har tidligere mammografibilder de kan sammenligne med. Da kan de lettere se om noe har endret seg siden sist.

6.Stemmer det at mange av de som får beskjed om at de har brystkreft egentlig ikke har det?

Nei. Får du beskjed om at legene har funnet kreftceller, så har de det. Likevel er nok såkalt overdiagnostikk den største ulempen og noe av det mest kompliserte med mammografiscreening, og mange misforstår dette begrepet. Overdiagnostikk er ikke feil diagnostikk. Det er faktisk funnet kreftceller i brystet.

Overdiagnostikk betyr at det blir oppdaget kreft som sannsynligvis ikke ville utviklet seg slik at den hadde tatt livet av deg om den ikke var blitt oppdaget. Du kunne kanskje levd og dødd med svulsten, helt uvitende. Men, på diagnosetidspunktet vet vi ikke om kreften vil endre seg om den hadde fått ligge der, uten å bli behandlet.

Hva som ville skjedd om kvinnene ikke ble behandlet vet vi ikke, derfor får alle kvinner med brystkreft tilbud om behandling. Høyst sannsynlig overbehandles noen kvinner. Dette er uheldig, og uavhengig av hvordan kreften ble påvist er det å finne optimal behandling for den enkelte kvinne en stor satsing innen brystkreftfeltet.

I dag er det ingen studier som har vist at kreftsvulster i brystet har forsvunnet uten behandling, og erfaringsmessig ønsker de fleste kvinner å fjerne kreft som blir oppdaget.

7.Tenk om jeg blir en av de 3500 som får brystkreft i 2021?

Da kan vi love deg at du er i gode hender. Norsk brystkreftbehandling er veldig bra, og prognosen er bedre jo tidligere du får diagnosen.

Og hvis det skulle gjelde en av oss, da har vi begge ett veldig klart ønske: får vi en brystkreftdiagnose, så håper vi inderlig at den er oppdaget ved screening.

Vi innser at ikke alle tenker sånn. For noen er det faktisk bedre å la være å sjekke alt mulig hele tiden, og heller vente til symptomer skulle oppstå. Det respekterer vi.

Det er viktig å gjøre et informert og bevisst valg om egen helse – for eksempel om å delta i Mammografiprogrammet.

Uansett hvilket valg du tar, ikke nøl med å ta kontakt med lege dersom det dukker opp forandringer i brystene!