Hvorfor holder alle kjeft om blærekreft?

Viten-artikkel: Blærekreft får langt mindre oppmerksomhet enn mange andre kreftformer. Hvorfor er det sånn? Og hvilke konsekvenser får det for pasientene, spør Erik Skaaheim Haug og Bettina Kulle Andreassen.
Sist oppdatert: 13.09.2018

Publisert 08.05.2017
Denne artikkelen ble første gang publisert i Aftenposten Viten 08.05.2017.

Av:
Erik Skaaheim Haug, overlege, Sykehuset i Vestfold og leder av Norsk Blærekreftgruppe
Bettina Kulle Andreassen, forsker, Kreftregisteret

I de siste årene har vi sett stadig mer åpenhet rundt kreft. Kreftsykdom får også ekstremt mye oppmerksomhet i både medier og i samfunnet for øvrig. Men hvorfor er det noen former for kreft som glimrer med sitt fravær i offentligheten?

Blærekreft, for eksempel, står helt på sidelinja i denne sammenhengen.

Blærekreft er en av de største kreftformene i Norge – blant menn er det den fjerde største, etter kreft i prostata, lunge og tykktarm, men før for eksempel føflekkreft og leukemi.

Nesten tre ganger så mange menn som kvinner får blærekreft, 1262 menn og 469 kvinner fikk diagnosen i 2015 i Norge. Tilsammen lever 13.382 pasienter med denne kreftformen.

Og det er heller ingen som lager praktbøker med fiffige titler på litt haltende rim om blære. Sjarmen med tarmen og Gleden med skjeden stråler mot oss fra hyllene i bokhandelen – uten noen bok om deres anatomiske nabo blæra ved sin side. En ny æra for blæra, det hadde vært noe.

Det er altså oppsiktsvekkende lite bevissthet rundt blærekreft i samfunnet, og i mange tilfeller får både mer sjelden kreft, og kreft med bedre prognoser langt mer oppmerksomhet.

Dette blir tydelig når vi ser på hvor ofte de ulike kreftformene er omtalt i ulike medier.

Brystkreft er den ubestridte dronningen av omtale – nesten 39.000 ganger har brystkreft vært omtalt i norske medier, ifølge medieovervåker Atekst.

Om brystkreft kan vi bemerke at dette er en sykdom med sterke talspersoner, og svært engasjerte pasientorganisasjoner. Hele Rosa Sløyfe-bevegelsen er viet brystkreft. Brystkreft regnes ofte som en høystatus-sykdom, og mange av kvinnene som rammes er ressurssterke, og tilhører øvre sosiale sjikt. Kan dette være noe av forklaringen på hvorfor det er så mye bevissthet rundt brystkreft?

Og – om brystkreft er dronningen av omtale, så er prostatakreft prinsen, med sine nær 17.700 omtaler. Dette er den helt klart største kreftformen i Norge, og det er også en kreftform med sterke talspersoner gjennom for eksempel Movember-stiftelsen.

Selv om statusen til lungekreft kanskje er lav, er også dette en kreftform som får mye omtale og oppmerksomhet, med mer enn 25.500 omtaler i norske medier. Lungekreft rammer mange, og gir dystre utsikter for dem som blir syke. Kanskje et tegn på at de mest alvorlige kreftformene får mye oppmerksomhet?

Kontrasten til blærekreft er stor. Denne kreftformen passerer bare så vidt 2000 omtaler. 1700, hvis vi trekker fra alle de 300 artiklene der Kong Haralds blærekreft er nevnt.

Hvorfor er forskjellen så enorm? Er sykdommen for tabubelagt?

Tja… Testikkelkreft er omtalt mer enn tre ganger så ofte, selv om den rammer langt færre og prognosene er svært gode. Til og med endetarmskreft, som regnes som en av de mest pinlige kreftsykdommene, har 1700 flere omtaler.

Hvilken konsekvens har stillheten rundt denne kreftformen? Har det noen praktisk betydning for behandling og prognose å få en kreftform som det er mer blest om?
Ja, det kan føre til at folk flest verken er informert om risikofaktorene eller tidlige tegn på sykdommen.

Særlig for kvinner er det viktig å være klar over hvordan sykdommen gir seg til kjenne. Kvinner ligger nemlig dårligere an enn menn når blærekreften rammer, motsatt av det som er tilfelle for de fleste andre kreftformer.

Blod i urinen er det viktigste tegnet på blærekreft. Det at kvinner har urinveisinfeksjon oftere enn menn kan gjøre at blod i urinen som skyldes blærekreft, lett kan feiltolkes som del av infeksjon. Derfor blir kvinner ofte diagnostisert senere enn menn, når kreften har kommet lengre, og har dårligere prognose.

Et viktig tiltak kan derfor være å kontrollere at blod i urinen blir borte når en urinveisinfeksjon er behandlet.

Pasienter som har synlig eller vedvarende ikke-synlig blod i urinen uten en naturlig forklaring bør utredes med undersøkelse av blæren. Samtidig er det en utfordring at de fleste tilfeller av blod i urinen ikke skyldes kreft.

En annen konsekvens av stillheten rundt denne kreftformen er at folk flest ikke er klar over at den i stor grad er mulig å forebygge.

Selv om sammenhengen med røyking mest kjent for lungekreft, er dette den klart største risikofaktoren, også for blærekreft. Fagfolk mener at nærmere halvparten av blærekrefttilfellene kunne vært unngått om ingen hadde røykt. Vi i Kreftregisteret forsker også på forekomst og overlevelsestrender over tid. Det ser ut som om forekomsten fortsatt øker til tross for at denne kreftformen kan forebygges.

Og apropos forskning; er det kanskje slik at vi forskere og fagfolk selv passer på at vi ikke diskriminerer blærekreft, men vier denne kreftformen like mye oppmerksomhet som andre, mer «populære» kreftformer?

Nei.

Ifølge den medisinske forskningsdatabasen Pubmed, forsker vi langt mindre på blærekreft enn på andre kreftformer.

Her finner vi at leukemier og lymfomer er blant de virkelig mye studerte kreftformene, med 407.000 treff i basen. Også her scorer brystkreft høyt, med 350.000 omtaler. Lungekreft og hudkreft har henholdsvis 357.000 og 229.000 treff.

Blærekreft: 93.000 treff.

Snakker vi ikke om blærekreft fordi det er så lite forskning på det, eller forskes det mindre på sykdommen siden det ikke er så mye fokus på den?

Vi mener i alle fall at det er viktig å forske mer på denne kreftformen, og legge mer kunnskap til det vi allerede vet. I dag vet vi blant annet at dette er en kreftsykdom med meget stor variasjon, fra mange, relativt lite farlige svulster, til en svært aggressiv sykdom med høy dødelighet.

Vi vet også at om lag halvparten av pasientene får oppdaget blæresvulst mer enn en gang. Derfor er blærekreft kostbart, arbeidskrevende og innebærer ikke minst omfattende oppfølging av pasientene med regelmessige prosedyrer, fordi sannsynligheten for tilbakefall er så stor. Det er behov for metoder for mer skånsom oppfølging for pasientene.

Bakgrunn for utredningen, første diagnose og oppfølging, samt behandling av pasientene er blant områdene vi trenger mer informasjon om.

Derfor jobber vi for å etablere et nasjonalt Blærekreftregister som kan gi bedre kunnskap om kvaliteten på utredning og behandling i Norge. Forskningen er også viktig som kunnskapsgrunnlag når den nasjonale handlingsplanen for blærekreft utarbeides av Norges fremste fagfolk på området.

Blæra er ikke høy på pæra – men vi mener den i enda større grad må trekkes ut i søkelyset, og tvinges til å avsløre hemmelighetene sine. Såpass skylder vi både tidligere og ikke minst fremtidige blærekreftpasienter.

Slik har vi kartlagt omtalen

 

Figuren viser forholdet mellom vanlige kreftformer og hvor hyppig de er nevnt i norsk presse. Klikk for større bilde. (Kilde: Kreftregisteret og Atekst)

 

Kreftform/ søkeord

Antall nye krefttilfeller (2015)

Atekst (Medie-overvåker)

Pubmed (Forsknings-database)

Google

Prostatakreft

5061

17682

181420

138000

Brystkreft

3439

38816

351125

344000

Lungekreft

3035

25517

356650

161000

Tykktarmskreft

2935

11373

187774

56900

Leukemier og lymfomer

2845

16024

407259

767000

Føflekkreft/Melanom

2001

7344

127150

89000

Hudkreft

1884

11057

229080

116000

Blærekreft

1578

2052

92976

24700

Endetarmskreft

1333

3739

53052

20200

Kreft i sentralnervesystemet

937

10137

261479

69500

Bukspyttkjertelkreft

825

4406

104553

34900

Livmorhalskreft

370

11142

109144

107000

Testikkelkreft

291

7185

39884

38100

 

Kilde: Kreftregisteret/Atekst/Pubmed/Google

Oppslag gjort 03.05.2017.

Tabellen viser ulike kreftformer, sortert etter antall nye krefttilfeller i 2015. Livmorhalskreft og testikkelkreft er ikke blant de største kreftformene, men er med fordi dette er kreftformer som det har vært mye oppmerksomhet rundt.

Søkeordene har vært navn på kreftform, samt noen kjente begreper som ofte brukes for de ulike sykdommene, som «hjernesvulst», «blodkreft» og «kreft i tykktarmen»

I Pubmed er engelske søkeord brukt.

Søket har nok ikke greid å fange opp alle omtaler, men viser noe om forholdet mellom omtalene av ulike kreftformer.