Informasjonsarbeid i Kreftregisteret

Kreftregisteret formidler kunnskap om kreftbildet i Norge gjennom statistikk, vitenskapelige artikler, foredrag og gjennom pressen.

Informasjonsarbeid i Kreftregisteret

Kreftregisteret samler informasjon om alle krefttilfeller i Norge. Dataene som kommer inn til Kreftregisteret bearbeides, sammenstilles og analyseres av forskere, statistikere, kodere og andre fagfolk ved instituttet, og brukes til både statistikk, forskning og for å måle helsetilbudet kreftpasientene får. Kreftregisteret formidler sin kunnskap om kreftbildet i Norge gjennom blant annet statistiske oversikter på nett og i Cancer in Norway, årsrapporter, vitenskapelige artikler, foredrag, nyheter på nettsidene og pressemeldinger.

Kreftregisteret formidler kunnskap om kreftbildet i Norge gjennom statistiske oversikter, vitenskapelige artikler og foredrag. Uttrekk fra kreftdatabasen er også svært ofte nødvendig. Datautleveringsenheten sørger for dette.

I tillegg svarer vi på forespørsler om kreft og uttaler oss til media. En egen informasjonsenhet tar seg av henvendelser og videreformidler dem eventuelt til rette vedkommende.

Kreftregistrering

Kreftregisteret har som overordnet mål å etablere viten og spre kunnskap som bidrar til å redusere kreftsykdom. Alle landets leger er pålagt ved lov å melde nye krefttilfeller til oss. Primærleger og leger ved sykehus kan få personopplysninger om sine pasienter. Den registrerte har rett til informasjon og innsyn, jamfør § 5-1 i Kreftregisterforskriften.

Kreftregisterets kompetanse innen diagnostikk og behandling er stadig økende. Med bakgrunn i dette har Kreftregisteret, i samarbeid med det kliniske miljøet i Norge, de siste 20 årene målrettet utviklet nasjonale kvalitetsregistre for behandling av kreft.

Henvendelser til Kreftregisteret

Kreftregisteret får et stort antall henvendelser fra ulike miljøer. Ved forespørsler om kreftforekomst hentes informasjon fra rapporter og publikasjoner eller ved uttrekk fra egen database, som svært ofte er nødvendig. Datautleveringsenheten bistår med sistnevnte.

Henvendelser til Kreftregisteret besvares så raskt som mulig, og alle får tilbakemelding innen 14 dager. Datautleveringsenheten skal utlevere rene Kreftregisteret-data innen 30 dager. Opplysninger i Kreftregisteret som må sammenstilles (kobles) med opplysninger i andre helseregistre, skal utleveres innen 60 dager (se Kreftregisterforskriften, kapittel 3). Gjennomsnittlig utleveringstid ligger imidlertid på rundt to uker.

Kreftrisiko i familier

Dersom noen lurer på om de tilhører en risikofamilie, bør de henvende seg til sin fastlege. Genetiske avdelinger ved enkelte sykehus kan også innhente informasjon fra Kreftregisteret om kreftdiagnoser hos nære slektninger. Det er en forutsetning at slektninger som er i live sender oss et skriftlig samtykke til utlevering av egen diagnose. For henvendelser i forbindelse med genetisk utredning finnes spesielle retningslinjer.

Finn egen statistikk i vår dynamiske statistikk - og ta gjerne kontakt for hjelp til kvalitetssikring og tolking av resultatet. Se Kreftregisterets statistikkbank.

Forskning

Kreftregisteret har en egen forskningsavdeling der mye av forskningsvirksomheten er konsentrert, og det foregår  forskning i alle deler av organisasjonen. Registeravdelingen, screeningprogrammene, og avdeling for Registerinformatikk har alle omfattende forskningsaktivitet.

Forskningen er i stor grad basert på populasjonsbaserte kreftdata koblet til biobanker helseundersøkelser, andre kohorter/studier og register. Forskningsprosjektene spenner fra klassisk epidemiologi til molekylær og klinisk epidemiologi.

Informasjon fra Kreftregisterets database blir i stor grad benyttet til forskning. Ved ønske om å iverksette undersøkelser basert på data fra Kreftregisterets database, må prosjektene vurderes av våre forskningsledere og av etisk komité. Finansiering må skaffes, og dispensasjon fra taushetsplikten fra Helsetilsynet samt konsesjon fra Datatilsynet må foreligge. 

Screening

Kreftregisteret har også det administrative ansvaret for de offentlige kreftscreeningprogrammene i Norge. Per i dag har man følgende programmer:

Mer om Mammografiprogrammet

Mer om Livmorhalsprogrammet

Mer om Tarmscreeningprogrammet

Kreft i mindre geografiske områder

Ved mistanke om opphopning av kreft bør en i første omgang kontakte kommunelegen, bedriftshelsetjenesten eller helsesjefen på det aktuelle stedet. Vi kan bistå med kreftdata fordelt på kommuner. Dersom Kreftregisteret skal utrede kreftforekomsten i mindre områder, kreves spesielle tiltak, både økonomisk og praktisk.

Andre kreftrelaterte emner

Dødsårsaker på personnivå oppgis ikke av Kreftregisteret. Folkehelseinstituttet forvalter Dødsårsaksregisteret i Norge.

Ved spørsmål om symptomer og behandling av kreft bør man kontakte lege. I tillegg har Kreftforeningen en telefonlinje, Kreftlinjen, hvor man kan snakke med spesialutdannede sykepleiere innen kreftomsorg (800 48 210). De har også tilbud om nettprat med Kreftlinjens spesialsykepleiere.

For informasjon om kreftfremkallende stoffer kan man kontakte Direktoratet for arbeidstilsynet eller finne pekere på hjemmesidene til Statens arbeidsmiljøinstitutt og International Agency for Research on Cancer (IARC).

Både Statens arbeidsmiljøinstitutt og Statens strålevern har informasjon om elektromagnetiske felt og stråling.