Vil ha tettere overvåkning for ungdom med kreft
Publisert: 27.11.2017
Generelt har barn med kreft stor sannsynlighet for å overleve sykdommen sin – noe som i hovedsak også gjelder ungdom med kreft, altså pasienter mellom 15 og 17 år.
For enkelte kreftformer som typisk rammer barn og unge, viser imidlertid den nye årsrapporten fra Barnekreftregisteret betydelige forskjeller i overlevelse for ungdommene sammenlignet med de yngre barna.
Flere barn overlever leukemi og svulster i bløtvevet
89 prosent av barn under 15 år overlever akutt lymfatisk leukemi i fem år eller mer, mens for de mellom 15 og 17 år ligger fem års relativ overlevelse på 68 prosent for perioden 2007-2016.
For bløtvevssarkomer ligger overlevelsen for barn på 83 prosent, men på 64 prosent blant ungdom.
- For noen kreftformer ser det altså ut til å være en fordel å få diagnosen tidlig i barneårene. Særlig når vi ser på enkelte rapporter fra utlandet, kan man få inntrykk av at prognosen for ungdommene er vesentlig dårligere enn for barn mellom 0 og 14 år, sier Bernward Zeller, som leder referansegruppen i barnekreftregisteret.
Han understreker at overlevelsen i Norge jevnt over er lik for både barn og unge, men at det altså er noen kreftformer som har tydelige forskjeller.
- Dette vil vi nå følge opp. Det er klart at flere av kreftsykdommene har forskjellig biologi i barne- vs. ungdomsalderen. Ofte er samme sykdom mer aggressiv når den rammer ungdommer, for eksempel ved akutt lymfatisk leukemi. Vi må likevel være sikre på at ungdom ikke faller mellom stoler, og at det ikke er selve behandlingstilbudet denne gruppen får som bidrar til dårligere overlevelse enn hos de yngre pasientene.
Barneavdeling eller avdelinger for voksne?
Tradisjonelt har man regnet barnekreft som krefttilfeller som diagnostiseres før fylte 15 år. Dette er imidlertid i ferd med å forandre seg, og mange land, inkludert Norge, behandler nå i økende grad også ungdommer opp til fylte 18 år ved barne- og ungdomsavdelinger.
Ifølge Zeller er praksisen likevel fortsatt ulik mellom sykehusene, slik at noen ungdommer får sin behandling ved barneavdelinger, mens andre blir behandlet i avdelinger for voksne.
- Målet må være at flest mulig blir behandlet etter internasjonale protokoller, noe som foreløpig ikke er oppnådd. Ved noen sykdommer, som for eksempel akutt lymfatisk leukemi, har det vist seg at resultatene for ungdommer og unge voksne blir bedre når de blir behandlet etter protokoller for barn med samme sykdom. Vårt bidrag for å følge opp denne pasientgruppen, blir rutinemessig å registrere kreft hos ungdom i våre kvalitetsrapporter, og dokumentere hvordan det går med dem, sier Zeller.
Zeller påpeker at det – heldigvis – er svært få i alderen 15 til 17 år som får kreft, slik at beregningene som er gjort for denne gruppen er basert på små tall, der tilfeldige variasjoner kan gi store utslag.
- Resultatene gir uansett grunn til å følge opp ungdom med kreft enda nøyere. Vi legger nå om på våre rapporteringsskjema, slik at vi kan få enda mer fullstendige data om behandling og videre forløp, tilbakefall, og ikke minst seneffekter for disse ungdommene, som forhåpentlig skal leve et langt liv uten kreft, og med færrest mulig komplikasjoner etter diagnosen, sier han.
