Ulik praksis ved gjenoppbygging av nytt bryst

Flere pasienter får nå gjennomført en primær rekonstruksjon med protese dersom de må fjerne brystet, men ikke alle sykehus i Norge utfører rekonstruksjon. Fagmiljøene arbeider med å utjevne disse forskjellene.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 5 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Publisert: 13.11.2018

Brystkirurgien for kvinner med brystkreft har gått igjennom en rivende utvikling i løpet av de siste tiårene. 

Ikke bare får nå svært mange kvinner med små svulster, altså svulster mindre en 30 mm i diameter, mulighet til å beholde brystet - de som likevel må fjerne brystet får også i stadig større grad tilbud om såkalt primær rekonstruksjon. Det vil si at et nytt bryst bygges opp i samme operasjon som det syke brystet fjernes.

- Tap av et bryst kan være en psykologisk, sosial og fysisk belastning. Brystrekonstruksjon har som mål å eliminere eller redusere disse forhold, som er av betydning for mange kvinners livskvalitet, sier Ellen Schlichting, spesialist i brystkirurgi ved Oslo Universitetssykehus, og medlem i referansegruppen for Brystkreftregisteret.

Brystimplantat, som brukes til å gjenoppbygge brystet etter mastektomi. Foto: www.oncolex.no

Nytt bryst gir bedre livskvalitet

Ved en primær rekonstruksjon fjerner altså kirurgene brystet (mastektomi) og gjør en rekonstruksjon i samme operasjon. Den primære rekonstruksjonen innebærer at man ønsker å gjenskape brystes volum og form med en protese, eget vev eller en kombinasjon av disse i samme operasjon. 

Pasienter som har fått rekonstruert brystet, primært eller sekundært, har økt livskvalitet og er mer tilfredse sammenlignet med de som kun har fått gjort en mastektomi.

- For mange pasienter er det av betydning å våkne etter brystkreftoperasjonen med et «nytt» bryst, sier Schlichting.

Fra 2012 har det vært anbefalt at primær rekonstruksjon med protese skal tilbys alle kvinner hvor mastektomi planlegges, og hvor det ikke er særlige omstendigheter, eller kontraindikasjoner, som taler imot en slik operasjon, for eksempel røyking og stor narkoserisiko.

Årsrapporten fra Brystkreftregisteret viser imidlertid at det er betydelige forskjeller i bruk av primære rekonstruksjoner i Norge.

Tre av universitetssykehusene ligger under målet om 40 prosent, og spennet for sykehusene varierer fra 0 til 59 prosent.

(Klikk for større bilde)



- Målet med brystrekonstruksjon er at kvinnen får et bryst med form og volum som mest mulig tilsvarer det hun hadde før hun ble operert for brystkreft. I praksis vil det innebære å gjenskape et naturlig utseende bryst i BH, forteller Schlicting.

Må minimere risikoen for komplikasjoner

Samtidig skal rekonstruksjonsmetoden gi minimal sannsynlighet for komplikasjoner som kan utsette oppstart av nødvendig tilleggsbehandling som kjemoterapi og/eller strålebehandling etter operasjonen.

Planlagt strålebehandling etter mastektomi er ikke kontraindikasjon for primær rekonstruksjon, men det er kjent at strålebehandling av proteser gir økt forekomst av senkomplikasjoner som kapselkontrakturer.

Dersom en slik komplikasjon inntreffer, kan man for eksempel enten skifte protesen eller eventuelt vurdere en rekonstruksjon med eget vev dersom pasienten er kandidat for det.

Før operasjonen skal pasienten få god informasjon om rekonstruksjonsmetoder som kan være aktuelle. Primær rekonstruksjon med protese gjøres vanligvis i et samarbeid mellom en bryst -og endokrinkirurg og en plastikkirurg.

Sykehus uten plastikkirurg skal henvise aktuelle pasienter til sykehus med plastikkirurg.

Primær rekonstruksjon med bruk av eget vev har med få unntak ikke vært benyttet i Norge til nå. Dette er ressurskrevende og store operasjoner som egner seg for færre pasienter enn proteserekonstruksjoner. Slike operasjoner kan bare gjøres på plastikkirurgiske avdelinger med mikrokirurgisk kompetanse og det er foreløpig få sykehus som har det.

- Eget vev vil som hovedregel tåle strålebehandling bedre, kjennes mer naturlig og øke sannsynligheten for en livsvarig rekonstruksjon sammenlignet med en protese, sier Schlichting.

Køene forsvinner

Ikke alle får primær rekonstruksjon i den første operasjonen, og må vente en stund før de får bygget opp et nytt bryst.

- Sekundær rekonstruksjon kan være aktuelt der vi av ulike grunner ikke kan tilby primær rekonstruksjon eller der pasienten selv ønsker å avvente et slikt inngrep, sier Schlichting.

Myndighetenes ekstrabevilgning for å redusere den lange køen av ventende til sekundær brystrekonstruksjon, samt innføring av primær rekonstruksjon i 2012, medførte raskt at rekonstruksjonskøen forsvant.

- Flere sykehus har bygget opp sin kompetanse på primære rekonstruksjoner og dette er nå et tilbud ved mange sykehus som opererer brystkreft. Likevel ser vi altså at kirurgisk praksis med hensyn på bruk av primære rekonstruksjoner med protese varierer mye i Norge, sier Schlichting.

Fagmiljøene innen bryst- og endokrinkirurgi og plastikkirurgi arbeider nå med å få den kirurgiske praksisen mer lik rundt i landet.