Stor norsk mammografistudie: Mer brystkreft blant kvinner med tett brystvev

Publisert: 26.06.2018, oppdatert 07.08.2018

Studien er unik ved at det ble benyttet automatisk måling av mammografisk brysttetthet, noe som kan få stor betydning for fremtidig screening, mener forskerne bak studien.

Forskergruppen brukte en automatisert programvare for å klassifisere mammografisk tetthet blant om lag 100 000 kvinner i alderen 50 til 69 år, som deltok i Mammografiprogrammet i perioden 2007 til 2015.

Dette ga opplysninger fra mer enn 300 000 screeningundersøkelser, noe som klart gjør dette til den største studien som noensinne er gjennomført på feltet.

– Vi fant både at risikoen for å få påvist brystkreft, og for å måtte gjennomføre tilleggsundersøkelser, var høyere blant kvinnene som ble klassifisert med tett brystvev enn blant de som ble klassifiserte med ikke-tett brystvev, forteller professor Solveig Hofvind ved Kreftregisteret, nasjonal leder for Mammografiprogrammet og leder av forskergruppen bak studien.

– Studien bekrefter funn fra tidligere forskning, og forteller oss at den automatiserte metoden vi benyttet, fungerte som den skulle, forklarer hun. 

Tett kjertelvev maskerer svulster

Begrepet «tette bryst» refererer mer presist til faguttrykket «mammografisk tetthet», som brukes innen bildediagnostikk for å si noe om hvor mye tett kjertelvev og hvor mye fettvev som finnes i brystet. Verken kvinnen selv eller en lege vil kunne kjenne hvor tette brystene er – det kan kun sees og bestemmes ut fra mammografibilder.

På et mammografibilde fremstilles fettvev som svart eller mørkegrått, mens tett kjertelvev ser hvitt eller lysegrått ut. Utfordringen er at kreftsvulster i brystet også blir hvite eller lysegrå på mammografibilder.

Det betyr at når kjertelvevet er tett, så kan en svulst bli skjult, og muligheten for å oppdage brystkreft reduseres. I tillegg er det kjent at kvinner med svært tette bryst har høyere risiko for å utvikle brystkreft enn de som har fettrike, eller ikke-tette bryst.

(Saken fortsetter under bildet)

Bildet viser bryster med ulik tetthet, der A er mest fettrikt, mens D er mest kjertelrikt, altså har høy mammografisk tetthet. Foto: Radiologyassistant

Dette arbeidet er nylig publisert i det anerkjente amerikanske tidsskriftet Radiology av en forskergruppe knyttet til Mammografiprogrammet, et screeningprogram som driftes og kvalitetssikres av Kreftregisteret. Lege og PhD Nataliia Moshina ved Kreftregisteret var førsteforfatter for studien.

Doblet risiko for kreft mellom screeningrunder

Dr. Moshina forklarer at de delte kvinnene i studien inn i to grupper, de med «tette» og de med «ikke-tette» bryst. De med tette bryst utgjorde 28 prosent av screeningundersøkelsene.

I dette materialet fant de at andelen screeningoppdaget brystkreft var 6,7 per 1000 undersøkelser for kvinner med tette bryst og 5,5 per 1000 blant kvinner med ikke-tette bryst.

Andelen intervallkreft, som vil si brystkreft oppdaget mellom to planlagte screeningundersøkelser, var 2,8 per 1000 i gruppen med tett brystvev, mens den bare var 1,2 per 1000 blant kvinnene som ikke hadde tett brystvev.

Studien viste også at sensitiviteten Mammografiprogrammet hadde for å oppdage brystkreft blant kvinner med tette bryst, var 71 prosent, sammenlignet med 82 prosent for kvinnene med ikke-tette bryst.

Forskerne fant i tillegg at brystkrefttilfellene som ble oppdaget ved screening var mer avanserte blant kvinnene med tette bryst; gjennomsnittlig diameter på svulstene var 16,6 mm hos disse, sammenlignet med 15,1 mm i den ikke-tette gruppen.

Tilsvarende forskjell ble observert når det gjaldt spredning til lymfeknuter, en annen viktig markør for prognosen ved brystkreft; henholdsvis 23,5 og 18,2 prosent av kvinnene ble funnet å ha spredning til lymfeknuter i gruppen med tette versus ikke-tette bryst.

Trenger mer kunnskap om biologien i kjertelvev

Professor og patolog Lars A. Akslen ved Centre for Cancer Biomarkers CCBIO/Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus, var også en del av forskergruppen bak studien.

Han forklarer funnene med at ulike kjertelvev kan gi ulike vekstforhold for kreftcellene, og presiserer at vi trenger mer kunnskap for å forstå hvilken biologisk rolle kjerteltettheten kan ha i forhold til risiko for brystkreft og i forhold til svulstkarakteristikk for den enkelte kvinne.

Også når det gjaldt behov for tilleggsundersøkelser fant Moshina og kollegaer betydelige forskjeller mellom kvinner med tette og ikke-tette bryst.

Andelen som ble kalt inn igjen for tilleggsundersøkelser fordi mammografibildene viste mistenkelige funn, var 3,6 prosent for kvinnene med tette bryst, sammenlignet med 2,7 prosent blant kvinner med ikke-tette bryst.

Andelen som måtte gjennom en biopsi, som vil si en nåleprøve av brystet for å undersøke mistenkelig vev, var 1,4 prosent blant de med tette bryst og 1,1 prosent blant dem som ble klassifisert som ikke-tette.

Ønsker å tilby enda mer presis leting

Som leder for Mammografiprogrammet vil Solveig Hofvind likevel berolige de 600.000 kvinnene i Mammografiprogrammets målgruppe, og hun understreker at risikoen for å få brystkreft, og for at krefttilfeller skal bli oversett, tross alt er liten.

Hun mener derfor det er all grunn til å slå seg til ro med svaret dersom man får beskjed om at det ikke er tegn til brystkreft på screeningundersøkelsen.

– Men ingen medisinske undersøkelser er perfekte. Grunnen til at vi satser på denne type forskning er at vi hele tiden ønsker forbedre tjenesten vi tilbyr kvinnene - derfor legger vi ned så mye arbeid i kontinuerlig videreutvikling av teknologien vi bruker, og vi er hele tiden opptatt av å øke kunnskapen vår om kvinnebrystet slik at vi skal kunne bli enda mer presise i letingen etter å finne brystkreft, forklarer hun.

Hofvind forklarer videre at kvinnene bør også være oppmerksomme på at andre faktorer påvirker risikoen for brystkreft og mammografisk tetthet, slik som bruk av hormoner og overvekt.

Det er derfor mange flere faktorer som må kartlegges og utredes før man eventuelt kan beslutte å bruke resultater fra automatiserte tetthetsmålinger for å avgjøre om noen kvinner trenger andre undersøkelsesmetoder i screeningen, som ultralyd, tomosyntese eller MR, som tillegg til mammografi.

Hun viser til flere store pågående studier både i Norge og i Europa, og er tydelig på at det fortsatt trengs flere høykvalitetsstudier før eventuelle endringer i dagens screeningtilbud kan gjennomføres.

Vekker interesse i USA

Den norske studien om brysttetthet har fått mye oppmerksomhet i USA.

– Jeg tror årsaken til at studien vekker så stor interesse i USA er at over halvparten av statene der allerede har innført lovgivning som gir kvinner rett til å vite hvorvidt de har «tette bryster» eller ei – til tross for at gode metoder for å måle dette enda ikke har vært tilgjengelige, hverken i USA eller i andre land, forklarer professor Solveig Hofvind.

Hittil har tetthetsmålinger på mammografibilder vært basert på subjektive metoder - den enkelte røntgenleges vurdering - ut fra gitte kriterier. Metoden er beheftet med usikkerhet og er tidkrevende. I tillegg kan den ta vekk hovedfokus til brystradiologene, som er å finne brystkreftsvulster.

– Det banebrytende ved denne studien er at vi har klart å vise at automatiserte metoder for å måle brysttetthet ut fra mammografibilder kan være effektivt og sikkert, forklarer Hofvind.

– Dette er et viktig steg i retning av å vise hvordan automatiserte tetthetsmålinger kan fungere i moderne screeningprogrammer mot brystkreft - selv om det selvsagt vil være nødvendig med flere tilsvarende studier som bekrefter resultatene før eventuelle beslutninger om å innføre teknologien kan tas, utdyper hun.

Unike norske data

Effektive metoder for å måle mammografisk tetthet slik at sortering mellom de med høy og lav tetthet blir korrekt, har lenge vært en mangelvare innen mammografiscreening.

– Dr. Moshina har arbeidet med dette temaet i sitt doktorgradsarbeid og vi har over flere år ervervet kunnskap om ulike målemetoder. Denne studien er en videreføring av Moshinas arbeider, og setter nok en gang det norske Mammografiprogrammet på kartet i et internasjonalt perspektiv, sier Hofvind.

– Den nasjonale modellen som det norske programmet bygger på gir unike muligheter for å gjennomføre gode studier med et stort antall screeningundersøkelser, slik vi har gjort i denne studien, fortsetter hun.      

Hofvind legger til at hun ofte opplever utenlandske forskerkollegaer som kontakter henne med forespørsler om ulike samarbeidsprosjekter fordi det norske screeningprogrammet er velorganisert, har høy kvalitet, samt gode og komplette data.

I denne aktuelle studien har Kreftregisterets forskere samarbeidet blant annet med det anerkjente Universitetet i Washington, Seattle, i USA.