Skal undersøke livskvaliteten blant brystkreftpasienter

Publisert 23.08.2018

Torsdag 23. august 2018 ble midlene fra Rosa sløyfe-aksjonen 2017 delt ut.

Fjorårets aksjonstema var «senskader etter brystkreft» og totalt fem forskningsprosjekter har fått støtte til å forske på akkurat dette.

Ett av prosjektene står Kreftregisteret og direktør Giske Ursin bak, og dette prosjektet skal undersøke hvilke seneffekter kvinner opplever etter brystkreft.

- Vi vet at mange kvinner får seneffekter etter brystkreftbehandling, og at dette kan hemme livskvaliteten betraktelig. Angst, depresjon, kronisk tretthet og smerte er plager kvinner kan slite med i etterkant av kreftbehandlingen – men vi vet fortsatt alt for lite om hvem som blir rammet, og hvor stort omfanget er. Det er i seg selv viktig å vite mer om dette, slik at brystkreftpasienter kan få et best mulig tilbud, sier Ursin.

Derfor vil forskerne nå spørre kvinnene direkte om hvordan de opplever sin egen livskvalitet.

– Vi skal gjennomføre en systematisk innsamling av informasjon om helserelatert livskvalitet direkte fra brystkreftpasienter like etter diagnose, sier Ursin.

I tillegg vil prosjektgruppen også utvikle digitale programmer for stressmestring, der målet er å redusere plager og seneffekter.

– I dette prosjektet har vi samlet ekspertise innen både medisin, psykologi, IT, statistikk, og epidemiologi. Planen er at dette multidisiplinære teamet skal utvikle digitale verktøy som kan bedre livskvaliteten hos brystkreftpasienter, basert på de tilbakemeldingene pasientene selv gir. Målet er at hjelpemidlene skal bli målrettet – persontilpasset – til den enkelte pasients behov og forventninger, sier Ursin.

Rekordmange millioner til norsk brystkreftforskning

Aldri før har Rosa sløyfe gitt mer støtte til brystkreftforskning enn ved årets tildeling, der 24 millioner ble delt ut.

– Dette er takket være et enormt engasjement fra det norske folk. Vi gleder oss til å se resultatene av denne forskningen i fremtiden, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

Det er styret i Rosa sløyfe som har vedtatt hvilke forskningsprosjekter som i dag fikk tildelt midler. Vedtaket ble gjort etter en grundig evaluering og anbefaling fra internasjonale fagfeller.

– Avansert kreftbehandling redder og forlenger livet til flere enn noen gang tidligere. I dag overlever heldigvis 9 av 10 brystkreft, men for mange har den tøffe behandlingen en høy pris: De får senskader, sier Ryel.

Minst én av tre kvinner som overlever brystkreft får senskader. For noen blir livet så forandret at det går hardt utover livskvaliteten.

– Forskning på senskader etter brystkreftbehandling er helt avgjørende for å bedre hverdagen til de som er rammet, og ikke minst for at færre skal få senskader i fremtiden, sier Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen.

220 millioner på 20 år

Rosa sløyfe-aksjonen i Norge er et samarbeid mellom Kreftforeningen og Brystkreftforeningen. Målet med aksjonen er å vise solidaritet med brystkreftberørte, øke kunnskapen om sykdommen og gi støtte til brystkreftforskning og andre brystkreftrelaterte prosjekter.

Pengene fra Rosa sløyfe-aksjonen går til brystkreftforskning, opplysningsarbeid og andre brystkreftprosjekter. Siden 1999 er det bidratt med over 220 millioner kroner.

Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret takker Rosa Sløyfe for forskningsmidler til prosjektet om omfang av seneffekter, på vegne av prosjektgruppen.

Slik ble pengene fordelt

I tillegg til de 7 millionene som gikk til Kreftregisterets prosjekt «Forebygge og mestre seneffekter etter brystkreft», fikk følgende forskere støtte til sine prosjekter;

Peter Fedorcsak fra Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet får 5 673 750 kroner for prosjektet «Fertilitetsbevarende behandling ved brystkreft».
–    Tapt fertilitet er en fryktet seneffekt ved behandling av brystkreft, og mange unge pasienter får tilbud om fertilitetsbevaring. Med støtte fra Rosa Sløyfe ønsker vi å følge opp pasientene for å bedre forstå hva som påvirker tilgjengelighet og effektivitet ved fertilitetsbevarende behandling. Vi ønsker også å undersøke i laboratoriet hvordan eggceller fra frossent eggstokkvev modnes. Dette kan åpne nye behandlingsalternativer for pasientene. Tildelingen er uvurderlig for å få dette prosjektet til, sier Fedorcsak.

Kristin Reinertsen fra Oslo Universitetssykehus Ullevål tildeles 5 454 900 kroner for prosjektet «Seneffekter og arbeidsliv etter brystkreft».
–    Brystkreftbehandlede kvinner har høyere risiko for arbeidsledighet og uførepensjon, og lavere inntekt enn jevngamle kvinner uten kreft. I dette forskningsprosjektet skal vi se på sammenhenger mellom behandling, seneffekter, arbeidssituasjon og arbeidsevne hos brystkreftbehandlede kvinner, og fastlegens betydning her. Slik kunnskap kan bidra til styrket oppfølging og tiltak for bedret arbeidslivsdeltagelse etter brystkreft. Vi er derfor svært takknemlige for midlene fra Rosa sløyfe som muliggjør prosjektet, sier hun.

Anders Tveita fra Universitet i Oslo/Oslo Universitetssykehus tildeles 3 150 000 kroner for prosjektet «Utvikling av en målrettet CAR T-celle-basert immunterapi mot brystkreft».
–    Nye gjennombrudd innen genteknologi har de siste årene ledet fram til utvikling av nye former for målrettet immunterapi mot kreft. Denne typen behandling har et nivå av presisjon som man ikke finner for tradisjonelle kreftlegemidler, og kan dermed minimere bivirkninger og skade på friskt vev. Gjennom vårt prosjekt vil vi utvikle en ny form for immunologisk genterapi. Målsetningen er at dette kan danne grunnlaget for en mer presis og effektiv behandling av brystkreft. Vi er svært takknemlige for tildelingen av forskningsmidler, sier Tveita.

Inger Thune fra Oslo Universitetssykehus Ullevål får 2 721 350 kroner for prosjektet «Fysisk aktivitet sin betydning for aldring og bivirkninger av moderne brystkreftbehandling».
–    Hovedmålsettingen med forskningsprosjektet er å studere om et eget 12 måneders pasienttilpasset fysisk aktivitetsprogram med oppstart rett etter kirurgi, kan redusere langtids bivirkninger etter brystkreftbehandling. Dersom vårt skreddersydde fysiske aktivitetsprogram reduserer disse bivirkningene, bør fysisk aktivitet bli en integrert del av moderne brystkreftbehandling. Vi setter stor pris på tildelingen fra Rosa sløyfe-aksjonen, og ser fram til å komme i gang med det viktige arbeidet, sier Thune.