Overvekt øker tykkelsen på føflekkreft-svulster

I en ny, norsk studie finner forskerne en sammenheng mellom overvekt og svulsttykkelse ved føflekkreft. Jo høyere Body Mass Index (BMI), vekt eller kroppsareal studiedeltakerne hadde, jo tykkere var svulsten.

- Men dette gjaldt kun til et visst nivå; for høyeste BMI, vekt og kroppsareal, så vi nemlig at kurven for svulsttykkelse flatet ut og avtok. Vi tror dette kommer av at de største personene i mindre grad utsetter seg for overdreven soleksponering, som er den viktigste risikofaktoren for føflekkreft, forteller postdoktor og førsteforfatter Jo Stenehjem.

Forskerne fant også en høyere gjennomsnittlig BMI blant de som hadde de tykkeste (4mm eller mer) svulstene ved diagnose. Det var omtrent dobbelt så mange menn som kvinner blant de med tykkest svulst.

- Vi tror dette delvis er styrt av atferd; tidligere studier har vist at overvekt og lav tilfredshet med egen kropp fører til at folk, og særlig menn, i mindre grad følger med på egen kropp, slik at føflekkreft-svulster kan vokse uoppdaget og derfor er tykkere ved diagnose, sier Stenehjem.

Disse resultatene ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet British Journal of Dermatology, og det er Kreftforeningen som har finansiert forskningen. 

Topper alvorlig statistikk

Norge er blant de land i verden med høyeste forekomst og dødelighet av føflekkreft, noe som også ble gjenspeilet i funnene til Stenehjem og medarbeidere; de fant at 24 prosent av føflekkreft-pasientene ble diagnostisert med en svulsttykkelse på 2mm eller mer. Til sammenligning er kun 15 prosent av svulstene så tykke i Australia og USA.

- Dette kan komme av flere forhold, blant annet overvekt, sier Stenehjem.

Forskerne tror likevel først og fremst at årsaken til at Norge topper denne alvorlige statistikken, har å gjøre med at ønsket om å bli brun og at ressursene til å innfri dette ønsket står i særklasse sterkt i den norske befolkningen.

- Bevisstheten i befolkningen rundt kreftrisikoen knyttet til overdreven soling er dessverre fortsatt for liten, og i tillegg har mange nordmenn råd til både en og to årlige sydenturer hvor man gjerne sjokksoler seg og blir brent. 

2570 føflekkreftpasienter studert

Studien baserer seg på informasjon og oppfølging av over 290 000 personer som deltok i landsomfattende helseundersøkelser som pågikk fra tidlig på 70-tallet og fram til 2003.

Deltakerne har svart på spørreskjemaer, og de har blitt målt og veid i flere omganger.

Blant disse personene var det fram til 2014 rundt 3000 som hadde utviklet føflekkreft, og for 2570 av disse har forskerne informasjon om svulsttykkelse.

- I verdenssammenheng er denne studien spesiell fordi vi har fulgt en så stor gruppe over så lang tid, og fordi målinger av høyde og vekt ble gjennomført før kreftsykdommen. Så vidt vi kjenner til, er det også første gang noen har studert hvordan sammenhengen mellom ulike kroppsmål og svulsttykkelse arter seg, sier Stenehjem.

Overdreven soling med påfølgende solbrenthet er den største risikofaktoren for å utvikle føflekkreft – tall fra England viser at rundt 85 prosent av alle tilfellene kan tilskrives sol. Vi kan regne med andelen i Norge tilsvarer de britiske tallene.

- Da er det likevel cirka 15 prosent som ikke kan forklares med for mye sol – og nå er det altså flere studier som viser at det er en sammenheng mellom kroppsstørrelse og føflekkreft. Vi har tidligere funnet at rundt 7 prosent av tilfellene blant menn skyldes overvekt, mens et spesielt stort hudareal har betydning i 14 prosent av føflekkrefttilfellene, sier Stenehjem.

Føflekkreft er den kreftformen som øker mest i Norge. I 2016 fikk 2114 personer diagnosen. Denne kreftformen diagnostiseres ofte i et tidlig stadium, og dersom man følger med på forandringer i huden sin, vil man kunne oppdage føflekkreft tidlig.

Føflekkreft med spredning er imidlertid en alvorlig sykdom som det er vanskelig å behandle, og hvert år dør mer enn 300 personer i Norge av føflekkreft.

Overvekt kan redusere immunforsvaret evne til å bekjempe kreftsykdom

Så – hva er årsakene og de biologiske mekanismene som gjør at overvektige personer har tykkere svulst ved føflekkreft?

Stenehjem forklarer at overvekt kan bidra til at immunforsvaret svekkes – dette kan skape et gunstig mikromiljø for kreftutvikling som stimulerer til økt celledeling, mindre naturlig celledød, og bedre forutsetninger for svulsten til å danne nye blodårer, slik at den får næring og kan spre seg.

I tillegg er det grunn til å anta at enkelte hormoner, som insulin, sulthormonet leptin og D-vitamin opptrer ulikt hos normalvektige og overvektige, og at dette også kan ha sammenheng med kreftutvikling.

- Dette er noe vi trenger mer kunnskap om. Vi er for eksempel i gang med et prosjekt der vi ser på blodprøver fra Janus Serumbank, og sammenligner nivåer av D-vitamin og leptin tatt før diagnose hos friske mot de som har fått føflekkreft, sier Stenehjem.

Sammenhengen mellom vekt og kreft

Forskningen som Stenehjem og kollegaene har gjort føyer seg inn i rekken av studier som finner en sammenheng mellom fedme/overvekt og kreft.

Bevisene for disse sammenhengene er nå så sterke at WHOs kreftforskningsinstitutt International Agency for Research on Cancer (IARC) nylig listet opp 13 ulike kreftformer der overvekt er en sikker risikofaktor.

Mange av kreftformene hører til fordøyelsessystemet (eks. mage og tarm, bukspyttkjertel, lever), men også kreft i bryst, prostata og eggstokker står på lista.

Da lista ble utarbeidet, konkluderte IARC med at det foreløpig ikke var tilstrekkelige beviser for å inkludere føflekkreft, men kanskje vil denne norske studien være med på å endre dette ved neste evaluering.

- Våre resultater er nok et argument for å forsøke å holde seg normalvektig, selv om fornuftige solingsvaner fortsatt er det aller viktigste for å unngå føflekkreft, sier Stenehjem.

Holdningsendring er nødvendig og avhengig av tverrpolitisk vilje og initiativ

Den 23. mai arrangerte Kreftforeningen Hudkreftdagen hvor både forskere, hudleger og politikere var invitert til formidling, meningsutveksling og debatt.

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) var tilstede, og hun tok opp den økende hudkreftforekomsten i Stortingets spørretime 30. mai, hvor eldre- og folkehelseminister Åslaug Michaelsen (FrP) ble spurt om regjeringens tanker om å implementere en landsomfattende informasjonskampanje i Nasjonal hudkreftstrategi 2019-2022.

Det er langvarige nasjonale informasjonskampanjer som har fått hudkreftforekomsten i Australia til endelig å avta, og professor Adele Green ved Queensland Institute of Medical Research i Brisbane kunne vise til at reduksjonen har spart australske myndigheter for betydelige behandlingskostnader. Statsråd Michaelsen viste til at både Kreftregisteret og Statens strålevern er involvert i arbeidet med hudkreftstrategien.

Seniorforskerne Trude Eid Robsahm og Lill Tove Norvang Nilsen fra henholdsvis Kreftregisteret og Strålevernet er begge med i arbeidsgruppen som jobber med hudkreftstrategien, og er også medforfattere av artikkelen på overvekt og svulsttykkelse.

Robsahm og Nilsen sier at formålet med hudkreftstrategien er nettopp tiltak som kan øke kunnskap og bevissthet om forebygging av føflekkreft i befolkningen, både av forekomst og død.

Viktige tiltak er å legge til rette for at hver enkelt skal få kunnskap om solingsatferd og nødvendig beskyttelse, samt kunnskap om faresignaler slik at flere krefttilfeller kan oppdages tidlig.

- Forebyggingspotensialet for føflekkreft er svært stort, men for å få til en holdningsendring i befolkningen er det viktig å øke bevisstheten rundt risikofaktorer; spesielt overdreven soling men også andre faktorer, som overvekt. Samtidig er vi nødt til å peke på at langt fremskredet føflekkreft med spredning er en alvorlig sykdom, hvor kun 16 prosent er i live 5 år etter diagnose, sier Stenehjem.