Helse Nord og Gynekologisk kreft: Opererer få, men har lavest dødelighet
Publisert 13.12.2017
Helse Midt er fortsatt den helseregionen som opererer den høyeste andelen av sine pasienter med gynekologisk kreft, men dødeligheten ett år etter operasjon er også landets høyeste.
Den laveste dødeligheten 60 dager etter operasjon finner vi i Helse Sør-Øst, der dødeligheten ligger på 0,9 prosent. Helse Midt har den høyeste dødeligheten, på 4,6 prosent.
Etter ett år har Helse Nord den laveste dødeligheten på 5,2 prosent, mens Helse Midt igjen ligger høyest, med 12,9 prosent, viser den nye årsrapporten fra Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft.
I Helse Midt ble 88 prosent av pasientene operert i 2016, mens bare 67 prosent ble operert i Helse Nord.
- Andelen for Helse Nord var lavere i 2016 enn den ellers har vært de siste årene, så det kan være snakk om en tilfeldig variasjon i pasientgrunnlaget, sier Torbjørn Paulsen, som leder referansegruppen for gynekologisk kreft.
Helse Sør-Øst ligger imidlertid stabilt på en lavere andel opererte, med om lag 70 prosent per år.
Figur1: Andel av pasientene med eggstokk-, eggleder eller bukhinnekreft som ble operert, fordelt på helseregion, i 2015 og 2016.
Oppnår ikke mål om andel opererte
De internasjonale retningslinjene definerer at minst 80 prosent av pasientene bør opereres, og det er et mål og en anbefaling som også det norske Gynkreftregisteret per i dag stiller seg bak.
Totalt for hele landet er ikke dette målet oppnådd – i 2016 ble 76 prosent av pasientene med gynekologisk kreft operert.
I tiden framover vil referansegruppen imidlertid forsøke å belyse mer om sammenhengen mellom operasjon, prognose, overlevelse og livskvalitet, siden det kan se ut til at en veldig høy andel operasjoner ikke nødvendigvis gir flest overlevende.
- En mulig forklaring på at noen sykehus har høyere dødelighet kort tid etter operasjonen, kan være at de opererer pasienter med mer utbredt sykdom, med nedsatt allmentilstand, eller flere tilleggssykdommer, sier Paulsen.
Figur 2: Dødelighet ett år etter operasjon for eggstokk-, eggleder- og bukhinnekreft i perioden 2014 til 2016 ved sykehusene med spesialkompetanse på gynekologisk kreft.
- Retningslinjene er kanskje ikke optimale
Fagmiljøet for gynekologisk kreft vil derfor i tiden framover også fokusere på kvaliteten på operasjonene, og på hvor stor andel av pasientene som bør opereres.
- I årsrapporten er det lagt til grunn at 80 prosent av pasientene bør opereres, etter anbefaling fra Den europeiske gynekologiske kreftorganisasjonen, ESGO. Våre tall indikerer at dette tallet er noe for høyt. Det er mulig at det optimale tallet for operasjonsandel bør ligge mellom 65 og 75 prosent, men dette vil vi altså undersøke nærmere i tiden framover, sier Paulsen.
