Lungekreftbehandlingen har blitt mer offensiv

Mer enn hver tredje lungekreftpasient blir nå behandlet med mål om å helbrede. – Dette er svært positivt. Lungekreft har blitt en sykdom som ikke lengre er ensbetydende med en dødsdom, sier Lars Fjellbirkeland, leder for kvalitetsregisteret for lungekreft.

Publisert 13.11.2017

I 2016 ble 21,7 prosent av lungekreftpasientene operert. Ifølge leder for referansegruppen for kvalitetsregisteret for lungekreft, Lars Fjellbirkeland, er dette et akseptabelt nivå.

Tradisjonelt har operasjon vært den eneste aktuelle behandlingen i de tilfellene der det har vært håp om å kurere en lungekreftpasient – men nå er både strålebehandling og medikamentell behandling etablert som gode alternativer.

- Nå behandler vi lungekreft mer aggressivt og mindre fatalistisk – og vi har også fått et større spekter av tilgjengelig behandling, sier han.

Til sammen får nå 37,4 prosent av pasientene behandling med kurativ hensikt, noe Fjellbirkeland er svært godt fornøyd med.

- Vi kjenner ikke til noen andre land som kan vise til en større andel kurativt behandlede pasienter, sier han.

Heftig utvikling for alvorlig sykdom

Den offensive satsingen på kurativ behandling, sammen med høy faglig kvalitet på sykehusene, gjør at lungekreftpasienter i Norge nå har en fem års relativ overlevelse på rekordhøye 22 prosent for kvinner og 16 prosent for menn – og overlevelsen har økt kraftig i løpet av få år.

Fjellbirkeland og hans kolleger forklarer denne utviklingen med at utredningen har blitt raskere og mer presis og at behandlingen har blitt bedre, mer mangfoldig og mer effektiv i løpet av de siste årene.

- For bare ti år siden hadde vi en tommelfingerregel om at rundt 20 prosent av pasientene kunne vurderes for kurativ behandling. Nå nærmer vi oss en situasjon der vi kan tilby 40 prosent av pasientene en behandling der målet er å utrydde sykdommen, sier han.

Han legger likevel ikke skjul på at lungekreft fortsatt er en av våre mest alvorlige og dystre kreftsykdommer. Den er utbredt, og den tar flere liv enn noen annen kreftform – og fortsatt kan flertallet pasientene dessverre ikke regne med å bli friske.

- Lungene er et stumt organ slik at kreften kan holde seg skjult en lang stund før den oppdages. Samtidig er den av natur ofte aggressiv, med rask vekst og stor evne til å danne dattersvulster. Over halvparten av pasientene har nådd et avansert stadium av sykdommen når diagnosen stilles, sier Fjellbirkeland.

Vil undersøke geografiske forskjeller

I årets kvalitetsrapport har ekspertgruppen merket seg at det er geografiske forskjeller på hvilke pasienter som får kurativ behandling.

Pasienter fra Møre og Romsdal og Vest-Agder hadde størst sjanse for å få kurativ behandling, nærmere 50 prosent fikk dette tilbudet. I Vest-Agders nabofylke Aust-Agder, fikk derimot bare 31 prosent av pasientene mulighet til å bli kurert. Østfold hadde den aller laveste andelen, med 29 prosent.

- At de geografiske forskjellene er såpass store, stusser vi over. Her er det snakk om ett enkeltår, så det kan være snakk om tilfeldigheter. Men vi må også vi undersøke om pasientene generelt diagnostiseres i et mer avansert stadium, eller om de i mindre grad henvises til kurativ behandling, sier Fjellbirkeland.

 

Figuren viser geografisk fordeling på i hvilken grad pasientene får tilbud om kurativ behandling for lungekreft, etter hvilket fylke de bor i.