Lav risiko gir forsiktig prostatakreftbehandling

Sykehusene bruker stort sett anbefalt skyts i behandlingen av prostatakreft.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 5 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Publisert: 23.11.2017

- Jevnt over må vi kunne si oss godt fornøyd med disse resultatene, og vi ser at pasientene i stor grad behandles innenfor gjeldende retningslinjer og trender. Vi ser likevel noen geografiske forskjeller som vi vil følge opp nærmere, sier Erik S. Haug, leder av referansegruppen for Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft.

Den nye årsrapporten fra Nasjonalt prostatakreftregister viser at norske pasienter tilbys forskjellig type behandling og oppfølging avhengig av hvor utbredt sykdommen er på diagnosetidspunktet.

Om målet med behandlingen er å fjerne kreften, kan behandlingen omtales som helbredende, kurativ eller radikal. De behandlingsvalgene som er aktuelle for å helbrede pasienter med prostatakreft er operasjon og strålebehandling.

Rundt 40 prosent av pasientene opereres, mens rundt 20 prosent får strålebehandling.

Ikke effektivt med aggressiv behandling for lavrisiko-pasienter

Nasjonalt handlingsprogram og EAU guidelines anbefaler at pasienter med lavrisiko prostatakreft som første alternativ skal tilbys aktiv overvåkning fremfor radikal behandling.

Studier viser at lavrisikopasienter ikke har noen dokumentert effekt av radikal behandling.

Aktiv overvåkning har som målsetting å unngå eller utsette kurativ behandling, og dermed unngå eller utsette unødvendige bivirkninger knyttet til behandlingen.

- Vi vet at mange av de som blir operert for prostatakreft får bivirkninger som har sterk innvirkning på livskvaliteten – som urinlekkasjer og impotens, sier Haug.

Pasientenes ønsker og spesielle forhold kan likevel resultere i radikal behandling.

Aktiv overvåkning for de med lav risiko

Referansegruppen for prostatakreftregisteret har i årets rapport valgt å sette som mål at under 20 prosent av pasienter med lavrisiko prostatakreft skal få radikal behandling.

Rapporten viser at 17 prosent av pasientene med lavrisiko prostatakreft fikk radikal behandling, så dermed er målet nådd.

Referansegruppen merker seg imidlertid at geografi ser ut til å spille inn.

- Pasienter med lavrisiko-svulst fra alle de fire nordligste fylkene, fra Nord-Trøndelag til Finnmark, behandles radikalt hyppigere enn anbefalt. Dette kommer vi til å følge med på – men det er ikke veldig mange pasienter det er snakk om her, så det kan handle om tilfeldigheter, og ikke systematisk overbehandling, sier Haug.

Pasienter med høy risiko skal behandles

For pasienter med høy risiko, er anbefalingen motsatt. Her er det et mål å kunne tilby flest mulig behandling.

- Menn som har en høyrisiko-prostatakreft uten spredning, og som ikke gjennomfører en radikal behandling etter diagnosen har en høyere risiko for å dø av sin kreft. Dette gjelder selv menn i høy alder som man ellers kunne anta ville dø av andre årsaker, understreker Haug.

Menn med høyrisiko-prostatakreft kan helbredes med både høydosert strålebehandling og med operasjon, og referansegruppen for prostatakreftregisteret har i årets rapport satt et kvalitetsmål der mer enn 70 prosent disse mennene bør ha blitt radikalt behandlet.

I 2014 fikk på landsbasis 76 prosent av pasientene med høyrisiko prostatakreft radikal behandling.

Mange sykehus behandler altså flere enn de anbefalte 70 prosent, og mange behandler rundt 90 prosent av pasientene med hensikt å kurere.

Kan velge hvor de ønsker behandling

I Norge er behandlingen av prostatakreft sentralisert til 12 sykehus.

Helsedirektoratet anbefaler at hvert sykehus utfører minimum 50 operasjoner årlig, noe 11 av 12 sykehus oppfyller i 2016.

Pasienter i spesialisthelsetjenesten har rett til å velge behandlingssted, og Prostatakreftregisteret har sett på valg av behandlingssted i forhold til bostedsfylke. Analysen viser at det store flertallet av prostatakreftpasienter har valgt et lokalt sykehus fremfor å få behandling andre steder i landet.

- Det er tydelig at pasientene stort sett ønsker å behandles ved eget sykehus. Årsakene til dette kan være flere, men vi må anta at når kvaliteten på behandlingen jevnt over er god over hele landet, så ønsker de fleste behandling i nærheten av hjemmet, sier Haug.

elisabeth.jakobsen@kreftregisteret.no