Kvinner på Vestlandet rammes oftest av tarmkreft

Fylkene på Vestlandet har den høyeste forekomsten av tarmkreft for kvinner, viser nye tall fra Kreftregisteret.

Publisert 22.10.2017

- Dette er en spesiell utvikling, som vi kommer til å følge nøye med på. Tidligere har vi sett at det har vært mye tarmkreft på deler av Vestlandet, men så systematisk høye rater som det vi ser nå har vi ikke registrert tidligere, sier Giske Ursin, direktør for Kreftregisteret.

Tallene viser at vi i 2016 for første gang passerte 3000 nye tilfeller av tykktarmskreft. 3003 personer i Norge fikk diagnosen, 1588 av pasientene er kvinner, og 1415 er menn.

Tykktarmskreft er den tredje hyppigste kreftformen blant menn og den nest hyppigste blant kvinner.

Den siste ti-årsperioden har forekomsten av tykktarmskreft økt for begge kjønn, men kvinner har hatt den kraftigste økningen.

Ofte ser man tykk- og endetarmskreft under ett, og til sammen var det 4343 nye tilfeller av tykk- og endetarmskreft i 2016.

Endetarmskreft forekommer ikke like ofte som tykktarmskreft, og ratene har generelt vært mer stabile for denne kreftformen.

Mye tarmkreft i Norge

Fra tidligere har det vært kjent at Norge har særlig høy forekomst av tarmkreft, sammenlignet med andre land - også våre nordiske naboer.

Det er imidlertid nytt at de aller høyeste ratene er konsentrert på Vestlandet, spesielt hos kvinner.

- Det samme mønsteret viser seg enten vi ser på tykktarmskreft isolert eller tykk- og endetarmskreft samlet, sier Ursin.

Årsaken er ikke kjent.

 

Fordeling av tarmkreft i de norske fylkene. Forekomst per 100 000 innbyggere. Klikk for større bilde.

- De som blir rammet av tarmkreft har først og fremst hatt fryktelig uflaks. I tillegg vet vi at kosthold og livsstil virker inn på risikoen for tarmkreft, men vi har ikke noen grunn til å mistenke at kvinner på Vestlandet lever mindre sunt enn andre, sier hun.

Fagfolk lurer også på om nordmenn har en gensammensetning som gjør oss utsatt for tarmkreft, men de har så langt ikke grunnlag for å si at vestlendinger har genvarianter som gir dem særlig høy risiko.

- Og vi har heller ikke fått noen signaler som tyder på at vestlendinger i større grad enn andre screener seg mot tarmkreft, sier Ursin.

Nasjonalt screeningprogram på trappene

Prinsippet bak screening er å undersøke mange symptomfrie og antatt friske mennesker for å finne noen få syke. 

- Når vi leter mer, og mer systematisk, finner vi også mer. Målet med tarmkreftscreening er å finne forstadier, altså polypper, eller tidlige stadier av kreft. Da er behandlingen enklere og mer skånsom enn om tarmkreften oppdages på bakgrunn av symptomer lengre ut i sykdomsforløpet, sier Ursin.

Og selv om man oppdager mange forstadier og krefttilfeller når man begynner å screene, kan forekomsten etter en tid gå ned igjen.

- Vi ser for eksempel at Telemark, som gjennom mange år har vært med i store screeningprosjekter, nå har en av landets laveste rater for tarmkreft, sier Ursin.

I siste femårsperiode var det i Telemark 46 kvinner og 52 menn per 100 000 innbyggere som fikk tykktarmskreft, mens gjennomsnittet for hele landet lå på 53 tilfeller blant kvinner og 59 blant menn per 100 000 innbyggere.

I Statbudsjettet som nylig ble lagt fram, foreslår Regjeringen å bevilge penger til å planlegge et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft.

- Med den høye forekomsten og kraftige økningen av tarmkreft, er det fornuftig å tilby screening til hele befolkningen. Slik kan vi få en markant nedgang i dødeligheten. Tarmkreft som har spredt seg er svært vanskelig å behandle. Tarmkreft som oppdages tidlig har derimot gode prognoser, men i tidlige stadier gir tarmkreft sjelden symptomer, sier Ursin.

elisabeth.jakobsen@kreftregisteret.no