Kreftkirurgi blir stadig mer sentralisert

Publisert 12.11.2017

De nye årsrapportene fra kvalitetsregistrene for kreft, viser at trenden fra de siste årene fortsetter; kreftpasienter får tilbud om sentralisert behandling, ved sykehus som har spesialisering og rutine på akkurat deres kreftform.

- Våre ekspertgrupper mener at denne sentraliseringen har bidratt til å etablere et sterkere fagmiljø og et bedre tverrfaglig samarbeid. Kreftbehandling er sammensatt, og det er viktig at radiolog, kirurg, kreftlege og patolog har spesialkunnskap om den aktuelle kreftformen, og at de samarbeider tett, sier Liv Marit Dørum, som koordinerer arbeidet med alle kvalitetsregistrene på kreftområdet.

Åtte ulike kreftformer har et eget kvalitetsregister, som blant annet gransker hvilken type behandling pasientene får, og resultater av behandlingen. Hvert register har en egen ekspertgruppe, satt sammen av klinikere og fagfolk fra de ulike helseregionene. Kreftregisteret har det administrative ansvaret for registrene.

Kreft i prostata samlet på få sykehus

Blant kreftformene som i stor grad har sentralisert kirurgi, finner vi blant annet prostatakreft, brystkreft og lungekreft.

- I løpet av de siste ti årene har stadig mer kreftkirurgi blitt samlet på færre sykehus. Dette er et mål, fordi moderne kreftbehandling er avansert og krevende, og sterke, rutinerte tverrfaglige miljøer kommer pasientene til gode, sier Dørum.

Helsedirektoratets rapport Kreftkirurgi i Norge, som kom i 2015, setter mål for hvor mange operasjoner et sykehus må ha for å kunne kalle seg et høyvolumsykehus. For brystkreft kreves det for eksempel 100 operasjoner hvert år. Lungekreft, der mange av pasientene ikke kan opereres, har et krav om 40.

Ekspertgruppene stiller ikke krav om at behandlingen må skje ved universitetssykehus, eller sykehus i de aller største byene.

- For eksempel er sykehusene i både Drammen og på Hamar blant dem som opererer mest brystkreft. Så i prinsippet kan behandlingen skje hvor som helst, men akkurat hvor ulike typer behandling skal foregå, må de enkelte regionene selv avgjøre, sier Dørum.

Utviklingen har gått raskt – for eksempel for prostatakreft. For 10 år siden ble 64 prosent av pasientene behandlet på et sykehus som opererte færre enn 50 per år. I dag ligger denne andelen på 98 prosent.

Det er ikke økonomiske føringer som ligger bak anbefalingene om sentralisering.

– Ekspertgruppene har ikke vært nødt til å ta hensyn til politiske lokaliseringsdebatter og økonomiske vurderinger – her har de kun tatt faglige hensyn, og hatt tanke for hva som gir best kvalitet og tilbud til pasientene, sier Dørum.

Noen få unntak

Med få unntak er kreftkirurgien sentralisert – men noen sykehus opererer fortsatt, selv om årlig volum ligger under anbefalt nivå.

– Det er altså ledelsen for de enkelte helseregionene som bestemmer hvilke av deres sykehus som skal operere kreft – men vi kommer til å sette fokus på situasjonen, og anbefale endringer i de tilfellene der et sykehus har for få årlige operasjoner, sier Dørum.

Kreftregisteret tar med seg vurderingene fra ekspertgruppene inn i møter med fagdirektørene i de regionale helseforetakene.

– Vi forventer at de tar med seg signalene fra våre ekspertgrupper når de skal diskutere ytterligere forbedringer av kreftomsorgen i sin region, understreker hun.

Tarmkreft i særstilling

Tarmkreft har et bilde som skiller seg fra mange av de andre kreftformene. Her er det fortsatt mange sykehus som opererer, og kravet om årlig volum er satt lavt.

Bakgrunnen for dette er at flere hundre pasienter i denne gruppen blir operert akutt hvert år, og disse pasientene blir ivaretatt av sykehus med akuttfunksjon.

Andre kreftoperasjoner er i hovedsak planlagte.

I tillegg er det slik at de kirurgene som opererer tykktarmskreft er de samme som opererer godartede sykdommer i tarmen.

- Det skal sies at kirurgirapporten anbefaler at en tydeligere sentralisering bør utredes. Dette er ennå ikke blitt gjort, men vi venter at nærmere diskusjoner rundt dette vil komme opp i ekspertgruppen, sier Dørum.

Dette er statusen for ulike kreftformer i 2016

Prostatakreft er sentralisert.
Krav til årlig operasjonsvolum: 50 operasjoner
Antall sykehus som opererer prostatakreft: 12
Antall sykehus som når krav til volum: 11
Andel pasienter operert på høyvolumssykehus: 98 prosent (64 prosent i 2007)

Brystkreft er sentralisert, men ekspertgruppen ønsker ytterligere konsentrasjon av brystkreftkirurgien.
Krav til årlig operasjonsvolum: 100 operasjoner
Antall sykehus som opererer brystkreft: 19
Antall sykehus som når krav til volum: 16
Andel pasienter operert på høyvolumssykehus: 90 prosent (74 prosent i 2007)

Lungekreft er sentralisert.
Krav til årlig operasjonsvolum: 40 operasjoner
Antall sykehus som opererer lungekreft: 8
Antall sykehus som når krav til volum: 6
Andel pasienter operert på høyvolumssykehus: 92 prosent (71 prosent i 2008)

Tykktarmskreft er ikke sentralisert.
Krav til årlig operasjonsvolum: 30 operasjoner
Antall sykehus som opererer lungekreft: 32
Antall sykehus som når krav til volum: 26
Andel pasienter operert på høyvolumssykehus: 93 prosent (89 prosent i 2007)

Endetarmskreft er sentralisert
Krav til årlig operasjonsvolum: 5 operasjoner
Antall sykehus som opererer endetarmskreft: 20
Antall sykehus som når krav til volum: 20
Andel pasienter operert på høyvolumssykehus: 98 prosent

Magesekkreft er sentralisert, med unntak av i Helse Vest

Eggstokkreft er sentralisert, og fungerer stort sett som anbefalt, unntatt i Helse Sør-Øst