Kreft i Norge 2017: gode nyheter og nye utfordringer

Av Giske Ursin, direktør ved Kreftregisteret

Publisert 29.10.2018

I dag, 29. oktober 2018, publiseres Kreftregsiterets årsrapport, Cancer in Norway, for 2017. De siste årene har den årlige økningen i krefttilfeller i Norge vært relativt liten. Dette gjelder også i 2017. En viss økning fra år til år er forventet på grunn av befolkningsvekst og en økning i antall eldre.

En utfordring i å tolke trender fra ett år til det neste er at når vi publiserer tallene allerede i oktober det påfølgende året, kan det være noen krefttilfeller vi mangler. Dette skyldes at en av våre viktige supplementære kilder, dødsattestene, fremdeles ikke er helt elektroniske, og Dødsårsaksregisteret trenger dermed lengre tid for å ferdigstille sine tall.

For en liten del av krefttilfellene finnes det ingen vevsprøver som sendes til noe patologilaboratorium, og derfor mottar vi heller ingen patologirapport. Vi mottar imidlertid rutinemessig administrative data fra Norsk pasientregister og en klinisk rapport fra legen som har diagnostisert og behandlet pasienten. Men i noen tilfeller mottar vi ikke sistnevnte, og i disse tilfellene må vi bruke informasjon fra dødsattestene til å spore tilbake, og be om de manglende kliniske rapportene.
Denne dødsattestforsinkelsen resulterer vanligvis i en liten økning i krefttallene etter publisering av Cancer in Norway, spesielt når vi publiserer tallene så tidlig som i oktober. Vi inkluderer derfor oppdaterte tall fra de foregående årene i vår årsrapport. Når vi beskriver trender, sammenligner vi rater over en lengre periode (fem år).

Positiv trend for lungekreft blandt kvinner

En særlig god nyhet i denne rapporten er de tidstrendene vi ser for lungekreft. For menn har ratene allerede i noen år gått ned. Utfordringen har vært den eldste aldersgruppen, men vi ser nå at menn over 80 har hatt stabile rater i ca 7 år. Blant kvinner er den gode nyheten at ratene for kvinner under 60 ser ut til å avta kontinuerlig. Selv blant 60-69-åringene synes ratene å ha flatet ut. Den eneste gruppen som fortsatt øker, er kvinner over 70 år. Det er fortsatt et stort antall middelaldrende/eldre kvinner i Norge med en tung røykhistorie, og vi vet derfor at antall lungekrefttilfeller fortsatt kommer til å være betydelig i eldre grupper i årene som kommer. Stabiliseringen blant 60-åringer og den kontinuerlige nedgangen hos yngre kvinner er imidlertid lovende. Kombinert med svært få unge røykere, forventer vi å se en ytterligere reduksjon av lungekreft i årene som kommer.

En gjenværende bekymring er lungekreft blant innvandrere fra land med mange røykere, når de bringer denne vanen med seg. Vi er glade for forskriftsendringen som kom tidligere i år, slik at Kreftregisteret nå kan inneholde informasjon om fødselsland. Vi planlegger å rapportere rater etter landbakgrunn fra neste år.

Mer brystkreft hos eldre kvinner

En annen bekymring er økningen i brystkreft blant kvinner over 70 år. Vi mistenker at dette skyldes at kvinner fortsetter med mammografiundersøkelser på private klinikker etter at de går ut av det organiserte screeningsprogrammet (som retter seg mot aldersgruppen 50-69). Kreftregisteret mottar imidlertid ikke mammografirapporter fra private klinikker, og vi kan derfor ikke være sikker på at dette er forklaringen.

Blant de andre gode nyhetene i denne rapporten, er den økende overlevelsen for flere kreftformer, spesielt for avanserte tilfeller. Selv om overlevelsen fortsatt er lav for mange kreftformer med fjernspredning, har vi sett betydelige endringer over tid. Selv for lungekreft, hvor overlevelsen er svært lav for avanserte tilfeller, er det forbedringer.

For bedre å forstå hvorfor overlevelse er bedre, trenger vi informasjon om alle aspekter av kreftbehandlingen.

La oss bygge infrastruktur for legemiddelrapportering!

Våre åtte nasjonale kliniske registre samler slike opplysninger om kreftbehandling. Dessverre mangler vi en viktig del: informasjon om legemidlene hver enkelt pasient har fått ved sykehusene. Dette rapporteres kun sporadisk til Kreftregisteret, og rapporteres heller ikke til Reseptregisteret. Våre forskrifter tillater oss å samle inn og bruke denne informasjonen på enkeltpasienter. Hvorfor får vi den da ikke? Fordi det ikke finnes noen nasjonal infrastruktur for å trekke ut denne informasjonen direkte fra sykehusenes fagsystemer. La oss bygge denne infrastrukturen!

Når overlevelsen bedres, øker antallet personer som lever med en personlig krefthistorie. I 2017 hadde rundt 273 000 menn og kvinner, mer enn 5 prosent av befolkningen, fått en kreftdiagnose en eller gang i løpet av livet. Mange av disse personene lider av bivirkninger fra behandlingen, eller utvikler seneffekter mange år etter at behandlingen er fullført. Slike effekter kan redusere livskvaliteten betydelig. Utfordringen har vært at vår forskrift ikke har gitt oss spesifikk tillatelse til å spørre pasienter systematisk og direkte om deres livskvalitet etter kreft, og vi har derfor bare kunnet vurdere forekomsten av slike plager i separate forskningsstudier. Vi driver eller planlegger for tiden forskningsprosjekter på livskvalitet for tre store kreftformer, prostata, bryst og tarmkreft. Vi arbeider med løsninger for å kunne få samlet inn denne informasjonen systematisk og rutinemessig. På den måten kan vi i enda større grad være med på å bidra til et helsevesen som setter pasienten i sentrum.

Takk for bidraget til kreftstatistikk med høy kvalitet

Takk til alle leger og ansatte i klinikker over hele Norge som etterrettelig har rapportert kreftdiagnoser og behandlingsdetaljer til registeret. Takk også til våre medisinske kodere og støttepersonale for grundig koding av hvert krefttilfelle.