Publisert 05.09.2016
Ferske beregningene fra Kreftregisteret viser at i år 2030 kommer 17.900 kvinner og 25.700 menn til å få en kreftdiagnose.
Til sammen utgjør dette 43.600 nye tilfeller, mot 31.651 tilfeller i 2014 – altså en økning på nesten 12.000 tilfeller, eller nærmere 40 prosent.
Fordelt på alder vil antall nye tilfeller for personer mellom 50 og 69 år øke med 14 prosent, og ifølge Tretli er dette en økning som med litt planlegging greit lar seg håndtere.
– Ser vi derimot på aldersgruppen 70+, blir det fort mer dramatisk. For det første vil antall nye tilfeller per år ha økt med bortimot 68 prosent. For det andre så er disse pasientene spesielle fordi de også rammes av andre kroniske sykdommer, sier Tretli.
Forskning har vist at blant personer over 75 år har mer enn halvparten fire eller flere sykdommer som de trenger behandling for, og veldig få eldre kreftpasienter har «bare» kreft.
Dessuten melder også demensproblematikken seg. I Europa har man anslått at hver fjerde person over 85 år har betydelige demensproblemer.
Uunngåelig vekst
– Tallene er dramatiske, og økningen er kraftig – men veldig uventet er den ikke, sier Tretli.
Fødselskullene før siste verdenskrig var godt under 50.000 fødsler, med et bunnpunkt i 1935 på 41.300.
Det er nå 71 år siden freden kom til Norge, og i kjølvannet av freden kom også de store barnekullene. I fredsåret 1946 ble det født ca. 70.700 barn.
– De som ble født i etterkrigsårene nærmer seg nå alderen der kreftforekomsten virkelig gjør seg gjeldende. Store årskull og en aldrende befolkning er grunnen til at antall krefttilfeller vil skyte kraftig i været, forklarer Tretli.
Selv med en 15 års tidshorisont vil det være mulig å forutsi utviklingen i kreft blant eldre rimelig sikkert. Dette fordi mesteparten av økningen som predikeres, styres av antall personer som er under risiko for å få kreft. Disse personene eksisterer allerede i befolkningen. De vil i 2030 bare være 15 år eldre enn i dag.
Risikoen for å få kreft vil sannsynligvis endres noe, men neppe veldig mye.
– Det finnes gode råd på hvordan noen kreftsykdommer kan forebygges, og de rådene bør følges, men forebyggingsråd vil bare kunne føre til moderate endringer i de prognosene som er beregnet i dette tilfellet, sier Tretli.
Modellene her er basert på utvikling i befolkningsmønsteret. Matematiske modeller kan også ta inn endringer i forebygging og risikofaktorer for kreft, men slike elementer gjerne er knyttet til mer usikkerhet.
– Eldrebølgen vil imidlertid treffe oss snart og vårt samfunn har kort tid til å forberede seg på det store antallet eldre med kreft, understreker Tretli.
Må planlegge for den store økningen
Eldrebølgen kommer altså ikke som noen overraskelse. I "Sammen mot kreft - Nasjonal kreftstrategi 2013-2017" nevnes endringen i kreftforekomst blant de eldre som en stor utfordring.
I strategien heter det at økningen vil stille store krav til kapasitet og kompetanse i sykehusene med behov for investeringer i utstyr og infrastruktur. Det påpekes også at kreftomsorgen blant de eldre i minst like stor grad vil være en utfordring for kommunale helse- og omsorgstjenester.
– Dagens kreftstrategi sier ikke noe spesifikt om hva som må gjøre for å forberede behovene innenfor kreftomsorg for de eldre, og til hvilken tid nødvendig kapasitet og kompetanse skal og må være på plass. Vi trenger langsiktige og konkrete løsninger, sier Tretli.
Han tror at prioriteringsdiskusjonene i tiden framover kommer til å bli tøffe, og at politikerne blir nødt til å gjøre krevende valg, både i prioriteringen mellom helse og andre sektorer, mellom kreft og andre sykdommer, men også internt blant kreftpasientene .
– Arbeidet med å kartlegge behov, og utvikle handlingsplaner som også inkluderer retningslinjer for prioriteringer, bør starte nå, sier han.
