Innvandrerkvinner møter sjeldnere til mammografiscreening

Publisert 08.11.2017

- Mammografiscreening skal være et tilbud til alle, uavhengig av inntekt, bosted og fødeland. Denne studien viser store ulikheter i oppmøte til mammografiscreening basert på fødeland. Vi må utforske disse forskjellene videre, og undersøke om det er spesielle faktorer som hindrer innvandrerkvinner fra å få tilgang til mammografiscreening, sier Sameer Bhargava, lege og stipendiat ved Kreftregisteret.

Han har kartlagt innvandrerkvinners deltakelse i Mammografiprogrammet, og resultatene viser markerte variasjoner i oppmøte, etter hvor kvinnene opprinnelig kommer fra. Dette er første gang en slik kartlegging er gjort med tall fra det norske Mammografiprogrammet.

Studien er utført med finansiering fra Extra-stiftelsen og støtte fra Brystkreftforeningen.

86 prosent av norske kvinner som fikk invitasjon til screening deltok minst én gang i perioden 1996 til 2015, mens kun 67 prosent av innvandrerkvinner møtte.

Figuren viser et utvalg av innvandrergruppene og deres deltakelse i Mammografiprogrammet. 86 prosent av de inviterte norske kvinnene har deltatt minst én gang, mens 42 prosent av kvinnene fra baltiske land har deltatt.

Få kvinner fra Somalia deltar

- Kvinner fra Somalia har den klart laveste deltakelsen, bare én av fire av de inviterte har noensinne deltatt i programmet. De har også lavest oppmøte uansett om vi ser på første invitasjon mottatt, alle invitasjoner mottatt, eller på om kvinnene noensinne har vært til screening, sier Sameer Bhargava.

Blant kvinner fra de baltiske landene, og nord- og øst-afrikanske land har rundt halvparten aldri deltatt i det norske Mammografiprogrammet, viser den nye studien som nylig ble publisert i tidsskriftet European Journal of Public Health.

Selv om disse har den aller laveste deltakelsen, er det også mange andre som i liten grad møter til mammografiscreening.

- Kvinner med lavt oppmøte kommer fra mange forskjellige land. Liste over de 10 fødelandene til kvinner med lavest oppmøte inneholder land i Europa, Asia og Afrika, sier Bhargava.

Forskjellen i oppmøte mellom norske kvinner og innvandrerkvinner forble totalt sett stort, også etter å ha tatt høyde for sosiodemografiske faktorer, altså forhold som inntekt og utdanning.

Oppmøtet blant innvandrere økte med antall år i Norge, men ingen innvandrergrupper kommer opp mot nivået for norske kvinner. De som nærmer seg mest, er kvinner fra andre nordiske land. Av disse er det 80 prosent av de inviterte som har møtt minst én gang.

Barn av innvandrere hadde høyere oppmøte enn de som selv har flyttet til landet, men likevel lavere oppmøte enn andre norske kvinner.

Inviterer alle mellom 50 og 69

Det norske Mammografiprogrammet tilbyr brystkreftscreening med mammografi til kvinner i alderen 50-69 annethvert år, med en målsetning om å oppdage brystkreft på et tidlig stadium.

Før denne studien fantes det ingen oversikt over innvandrerkvinners oppmøte til brystkreftscreening i Norge.

Kreftregisteret har undersøkt innvandrerkvinners oppmøte til brystkreftscreening sammenlignet med resten av befolkningen over 20 år, fra programmets oppstart i 1996 til 2015.

Solveig Hofvind, leder av Mammografiprogrammet, sier at dette er viktig innsikt.

- Denne studien gir oss kunnskap om et tema vi lenge har strevet med å skjønne. Nå vet vi med sikkerhet at en veldig lav andel av innvandrerkvinnene møter til screening, sier hun, men understreker at det fortsatt er mye igjen å finne ut av.

- Nå må vi finne ut hvorfor det er slik, og om det er spesielle faktorer som ekskluderer innvandrerkvinner fra å få tilgang til mammografiscreening – og ikke minst hva vi kan gjøre for å gi innvandrere et bedre grunnlag for å ta et informert valg, så de kan bestemme seg for om de ønsker å delta, sier hun.

Det første Mammografiprogrammet vil granske videre, er om det er forskjeller etter fylker og sosiodemografiske faktorer, som inntekt og yrkesstatus, og deretter på hvordan det går med innvandrerkvinnene sammenlignet med norskfødte kvinner.

- Dette er svært viktig for å tilrettelegge og tilpasse Mammografiprogrammet til dagens behov, understreker Hofvind.