Hormonbehandling mer skadelig enn tidligere antatt

En ny studie fra Kreftregisteret og Reseptregisteret avdekker nye sammenhenger mellom hormonbehandling i overgangsalderen og ulike typer brystkreft.

– Plagene bør være sterke før man vurderer å sette en kvinne i overgangsalderen på hormonbehandling. Det ser vi tydelig gjennom denne studien, sier forsker og direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin.

Hvert år tyr rundt 170.000 norske kvinner til medikamenter for å lette plagene i forbindelse med overgangsalderen. Hormontilskudd med østrogen skal blant annet hjelpe mot hetetokter, tørre slimhinner og søvnproblemer.

Østrogen alene gis i hovedsak til kvinner som har fått fjernet livmoren. Men slimhinnene i livmoren må beskyttes med hormonet progestogen, for å unngå utvikling av kreft i livmorslimhinnen. Svært mange kvinner mottar derfor en kombinasjon av et østrogen og progestogen.

Det har lenge vært kjent at kombinert tilskudd av østrogen og progestogen øker risikoen for brystkreft. Den nye studien fra Kreftregisteret og Reseptregisteret viser imidlertid at effekten av disse medisinene kan være mer bekymringsfull enn antatt.

Gir også alvorligere krefttilfeller

Det har så langt vært antatt at disse brystkreftsvulstene i all hovedsak er små, forholdsvis enkle å behandle, og har et gunstig forløp.

Denne studien viser imidlertid at medikamentene også kan føre til krefttilfeller av mer alvorlig art, med blant annet større svulster og spredning til lymfesystemet.

– Dette gjør oss bekymret. Resultatene her minner oss om at legene bør bli enda mer restriktive med å foreskrive hormonbehandling for kvinner i overgangsalderen, sier Ursin, som er seniorforfatter bak studien.

Som forventet viste studien at risikoen for brystkreft var høyere for brukere av østrogen kombinert med progestogen, sammenlignet med dem som ikke brukte denne type medisiner. Bruk av østrogen alene, samt tibolon, ga i all hovedsak økt risiko for de minste og «snilleste» svulstene.

De vanligste kombinasjonsbehandlingene (med østrogen og progestogen, samt noretisteronacetat (NETA)) økte imidlertid ikke bare risikoen for de snilleste svulstene, men også for svulster som hadde spredd seg til lymfesystemet.

– Risikoøkningene var overraskende stor, mye høyere enn forventet. Kombinasjonsbehandlingene ga en fire- til femdobling av risiko for de små svulstene, men en dobling til tredobling for svulster som hadde spredd seg, sier Ursin.

– Må være klar over risikoen

Forskere fra Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo har koblet opplysninger fra Reseptregisteret opp mot registrerte krefttilfeller i Kreftregisteret.

Forskerne har undersøkt hvor mange av kvinnene som har fått en brystkreftdiagnose, og hvilken type brystkreft de har fått, etter å ha brukt hormonpreparater mot plager i overgangsalderen. 

Data på nærmere 700.000 kvinner er inkludert i studien.

Ursin mener at det er viktig med enda mer bevissthet rundt risikoen ved å bruke hormonbehandling i overgangsalderen, både blant kvinnene selv og hos legene, og hun etterlyser også en oppdatering i Norsk Legemiddelhåndbok.

– Opplysningene om hormonbehandling her er nok litt vel enkle, og man får ikke fram nyansene og farene ved kombinasjonsbehandling godt nok, sier hun.

For kvinnene som likevel blir satt på slike medisiner, bør bruken være kortvarig. Man bør også vurdere en tettere oppfølging, mener Ursin. 

– I noen land anbefaler man mammografi av kvinnen før hun begynner med medisinene, og sammenligner så med en fersk mammografi etter ett til to år. Da vil det være mulig å se om strukturen i brystet har endret seg, altså om det er en stor endring i mammografisk tetthet, noe vi vet gir høyere risiko for brystkreft. Dersom dette skjer, bør ikke medisineringen fortsette, sier Ursin.