Livsstilsendringer i godt voksen alder har stor effekt

Helserelaterte endringer i livsstil i 50-54-årsalderen kan redusere risikoen for tidlig død med nær 70 prosent. Den viktigste gunstige endringen er røykeslutt, viser en fersk studie fra Kreftregisteret og Sykehuset Telemark.

Livsstilsendringer i godt voksen alder reduserer risikoen for tidlig død, viser en ny norsk studie. Røykestopp og en mindre stillesittende hverdag er blant tiltakene som fører til bedre helse. Foto: NRK. 

- Denne studien viser at personer over 50, med en livsstil som ikke er i samsvar med helseanbefalinger, kan ha særlig stor nytte av å endre livsstil mot det bedre, sier forsker Paula Berstad i Kreftregisteret.

NRK: Livsstilsendring etter fylte 50 kan forlenge levetiden

Sammen med kollegaer har hun forsøkt å finne sammenhenger mellom livsstil og tidlig død gjennom spørreundersøkelser, og forskerne fant at dødeligheten var lavest for personer som oppfylte minst tre av fire utvalgte helseanbefalinger.

- De fleste vet nå at det er en sammenheng mellom sunn livsstil og god helse og et langt liv. Det vi imidlertid har visst lite om, er hvilken effekt livsstilsendringer har for godt voksne personer, sier Berstad.

Undersøkte livsstil hos 4200 personer

I studien ble en tilfeldig utvalgt gruppe menn og kvinner mellom 50 og 54 år, bosatt enten i Oslo eller Telemark, bedt om å fylle ut et spørreskjema om sin livsstil først i år 2001 og så igjen i 2004.

I første runde svarte 4211 personer på spørreskjemaet. I begge rundene fikk deltagerne de samme spørsmålene om sin kroppsvekt og sine vaner for røyking, mosjon og kosthold. Etterpå ble død og dødsårsaker registrert frem til sluttet av 2013.

- Vi så at dødeligheten i denne studiepopulasjonen var lav, slik den skal være i denne aldersgruppen. Likevel fant vi at den helserelaterte livsstilen hadde sammenheng med dødeligheten. Vi fant ut at dødeligheten var lavest hos de som svarte at de levde sunt, mens de som ikke oppfylte noen anbefalinger hadde den høyeste dødeligheten. Dette gjaldt død på grunn av både kreft og hjerte- og karsykdommer, forklarer Berstad.

Forskerne brukte fire helseanbefalinger som mål i studien. Disse var:

  • Ikke røyke
  • Normal kroppsvekt – BMI under 25
  • Mosjonere daglig
  • Kosthold som følger utvalgte, nasjonale retningslinjer
    • Minst fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker per dag
    • Fet fisk minst én gang per uke
    • Rødt eller bearbeidet kjøtt til middag maksimalt tre ganger per uke

Stor forskjell i dødelighet

De som i starten av studien ikke oppfylte noen av helseanbefalingene, eller som bare oppfylte én av dem, hadde mye å vinne på å øke antallet anbefalte livsstilsfaktorer før den neste spørrerunden, viste det seg.

Det var stor forskjell i dødelighet for gruppen som hadde gjort endringer, sammenlignet med dem som ikke hadde gjort det. For dem som etter tre år oppfylte minst to av fire anbefalinger, var dødeligheten hele 69 prosent lavere enn hos dem som hadde fortsatt med en livsstil som ikke oppfylte helseanbefalingene.

- De som la om livsstilen, var nok veldig motiverte. Det er ikke bare enkelt å gjøre såpass grunnleggende endringer i godt voksen alder. Men det har de altså fått igjen for i form av lavere dødelighet, sier forsker Paula Berstad.

Likevel var det de som allerede ved starten av studien oppfylte minst to av helseanbefalingene, og som fortsatte med det i løpet av de neste tre årene, som hadde den aller høyeste sannsynligheten for å overleve.

- Det viser igjen at helse, livsstil og dødelighet er knyttet tett sammen – og at det er fornuftig å legge et godt grunnlag tidlig. Det var nemlig ikke en veldig stor andel av deltakerne som greide å gjøre endringer – bare rundt 20 prosent gikk fra å oppfylle ett eller null av helsekravene, til å oppfylle to eller flere, understreker Berstad.