Fortsatt for mye føflekkreft som oppdages for sent
Publisert 22.11.2017
Den ferske årsrapporten fra kvalitetsregisteret for føflekkreft viser at bare litt over halvparten, 56,7 prosent av pasientene får sin diagnose i et veldig tidlig stadium.
Ekspertgruppen for kvalitetsregisteret mener at denne andelen er for lav.
Prognosene for føflekkreft er nemlig svært gode når kreften oppdages i et tidlig stadium, men dersom kreften rekker å spre seg, er sykdommen alvorlig, og meget vanskelig å behandle.
Det såkalte stadium T1 karakteriseres av at føflekkreften, eller melanomet, er mindre enn 1 mm tykt når det oppdages.
- Vi vet at det er gunstig for pasienten å få stilt diagnosen så tidlig som mulig. Et minstemål her til lands bør være at flere enn 60 prosent får diagnosen sin i T1-stadiet, og helst bør andelen være langt høyere. Til sammenligning er om lag 70 prosent av melanomene i Australia mindre enn 1 mm tykke når de blir diagnostisert, sier Henrik Løvendahl Svendsen.
Selv om det de siste årene har vært mye oppmerksomhet rundt føflekkreft, og oppfordringer om å gå tidlig til lege dersom en føflekk begynner å endre seg, mener faggruppen at enda flere burde blitt diagnostisert enda tidligere.
- Ved å få opp andelen tynne melanomer, vil vi kunne kurere flere på en enkel måte, sier Svendsen.
Flest tynne melanomer i nord
Rapporten viser betydelige geografiske forskjeller på hvor legene finner den største andelen tynne melanomer.
Fylkene med lavest andel er Oppland, Hedmark og Vest-Agder, der mellom 43 og 45 prosent av tilfellene diagnostiseres i stadium T1. I Troms og Finnmark er andelen på hele 74 prosent.
Figur: Fordeling av T-stadium per region og fylke i 2016
| T | Tumortykkelse |
| 1 | Under 1,00 mm |
| 2 | 1,01-2,00 mm |
| 3 | 2,01-4,00 mm |
| 4 | Over 4,00 mm |
- Det er grunn til å anta at oppmerksomheten rundt føflekkreft er større i sør, men det gjenspeiles ikke i akkurat disse tallene, sier Trude Eid Robsahm, forsker ved Kreftregisteret.
I 2016 fikk 2264 nordmenn føflekkreft. Kreftformen opptrer hyppigst i de sørligste fylkene, og er mer uvanlig i nord.
Norge er blant landene i verden der forekomsten av føflekkreft er høyest, og vi ligger også på topp i dødelighet.
- Dette er rekorder vi ikke ønsker å ha. Vi må fortsette å jobbe for at folk skal beskytte seg bedre når de er ute i sola, unngå å bli brent, slutte med å bruke solarier, og at de er raske til å oppsøke lege dersom de merker endringer i en føflekk, sier Robsahm.
Tar for lite
Henrik Løvendahl Svendsen understreker imidlertid at også mange leger trenger å bli mer bevisste på føflekkreft, og hvordan behandlingen skal være.
Årsrapporten viser at i 61,4 prosent av tilfellene er føflekken fjernet med frie marginer – det vil si at det ikke sitter igjen noen rester av føflekken i huden etterpå.
- Når kirurgien i utgangspunktet er god, gir det bedre prognose. Derfor bør føflekken bli fjernet med fri margin i langt større grad – målet er mer enn 90 prosent av tilfellene. Legene bør rett og slett passe på å ta med normalt utseende hud rundt føflekken de fjerner, sier Svendsen.
Han mener at det er viktig med mer kunnskap om kirurgisk behandling av hudkreft blant legene for at tallene skal bli bedre.
- I tillegg må vi forstå enda mer om hvordan vi kan oppdage sykdommen tidligere, vi må få mer kunnskap om pasientforløpet og hvor lang tid det tar mellom ulike hendelser i forløpet, og vi må se på hvilken diagnostikk som faktisk gjennomføres for hver enkelt pasient, sier han.
