Følger ikke retningslinjene for lymfekreft-diagnostikk

Publisert 15.11.2017

- Diagnostikk av disse kreftformene er krevende og avansert, og ikke alle laboratorier har, eller kan ha, de verktøyene som kreves for å være mest mulig sikker på en presis diagnose, sier Harald Holte, leder av referansegruppen for Nasjonalt kvalitetsregister for lymfom og lymfoide leukemier.

Han sier at lymfekreft er en svært sammensatt og lite ensartet sykdomsgruppe, der behandlingen er forskjellig, avhengig av hvilken av de i overkant 30 undergruppene av non-Hodgkin lymfom en pasient blir diagnostisert med.

- Uten de mest avanserte molekylære teknikkene og et batteri av immunhistokjemiske analyser vil det kunne være vanskelig å skille sykdommer som disse fra hverandre. Konsekvensen kan være at pasienten ikke får riktig behandling, og dårligere leveutsikter, sier Holte.

Pakkeforløpet krever sentralisert diagnostikk

Pakkeforløpet for kreft konstaterer at pasienter som utredes for leukemi og lymfekreft skal få prøvene sine analysert ved et laboratorium ved et av universitetssykehusene, der både utstyr og kompetanse finnes slik at den endelige diagnosen blir sentralisert til en universitetsklinikk.

- Det er en forutsetning å ha betydelig erfaring og et samlet miljø for å utføre disse analysene, sier Holte.

Han understreker at de fleste sykehusene har gode rutiner for å sende prøvene til en universitetsklinikk, men ved noen sykehus blir fortsatt en for stor andel av pasientene diagnostisert uten hjelp fra de mest erfarne og kompetente laboratoriene.

Følger opp sykehus

I 2016 finner kvalitetsregisteret at i overkant av 70 pasienter ikke har fått stilt sin lymfekreft-diagnose i samsvar med retningslinjene i pakkeforløpet. Dette er 6,5 prosent av alle som fikk diagnosen i 2016. Målet er at mer enn 95 prosent av pasientene skal utredes med diagnostikk med bistand fra et universitetssykehus.

Figuren viser andel pasienter der diagnosen er stilt uten konsultasjon fra et laboratorium ved et universitetssykehus. Målet er at denne andelen skal være så lav som mulig, og helst under 5 prosent.

På landsbasis er målet altså ikke langt unna, men fem sykehus fra ulike deler av landet følger ikke retningslinjene. Hos flere av disse har mellom 25 og 45 prosent av pasientene ikke blitt fulgt opp slik de skal.

Nå vil ekspertgruppen som står bak kvalitetsrapporten i samarbeid med Kreftregisteret følge opp sykehusene og de regionale helseforetakene, og forsøke å ta rede på hvorfor ikke alle prøver sendes videre, og hva som kan gjøres for at andelen skal øke.

Pakkeforløpet for lymfomer sier følgende:

For pasienter i Pakkeforløp for lymfomer, må biopsien gå direkte til regional spesialavdeling for lymfompatologi som også har mulighet for molekylære undersøkelser. (…)

Det er svar på biopsi som avgjør om diagnosen er korrekt og om pasienten har lymfom. Derfor er det helt essensielt at denne vurderingen foretas av patologer med spesiell kompetanse på lymfomdiagnostikk.

Les mer om Pakkeforløp for lymfomer her (Helsedirektoratet.no)