Flere får mer skånsom prostatakreftbehandling
Publisert: 12.11.2018
Resultater fra Prostatakreftregisteret viser at 9 prosent av pasienter med lavrisiko prostatakreft ble kurativt behandlet med operasjon eller strålebehandling i 2016 og 2017. Målet er at dette tallet skal ligge under 20 prosent.
– For mange prostatakreftpasienter kan ofte den beste behandlingen være å unngå omfattende operasjoner. Prostatakreft er i stor grad en sykdom man dør med, og ikke av, og for en del pasienter vil behandlingen i seg selv gi større plager og skader enn selve kreftsykdommen, sier Erik Skaaheim Haug, leder for Prostatakreftregisteret og urolog ved Sykehuset i Vestfold.
Den nye rapporten viser samtidig at høyrisikoprostatakreft i stor grad behandles med operasjon eller stråling med mål om å kurere pasienten. I denne pasientgruppen får 72 prosent av pasientene radikal behandling – målet er en andel på over 70 prosent.
– Dette tyder på at retningslinjene følges godt opp for alle pasientgrupper, sier Haug.
Likevel ser han og faggruppen en del geografiske ulikheter.
– Det er forskjeller på landsbasis, og vi ser blant annet at lavrisiko-pasienter i nord i større grad blir behandlet kurativt enn pasienter i sør, sier han.
Anbefaler aktiv overvåkning for flere
Behandlingen for prostatakreft blir i stadig større grad tilpasset hvor alvorlig sykdommen er, og ved diagnostisering av prostatakreft blir pasientene delt i prognostiske risikogrupper etter europeiske retningslinjer (EAU Guidelines). Denne risikogrupperingen er sammensatt av mange ulike faktorer, som svulststørrelse og Gleason score, som sier noe om alvorlighet gjennom risiko for tilbakefall etter behandling.
Ved diagnostise skilles lavrisikopasienter fra høyrisikopasienter, og de nasjonale retningslinjene anbefaler videre forløp og behandling ut fra risiko.
Aktiv overvåkning er en anbefalt behandlingsstrategi for pasienter som er i lavrisiko-gruppen, fordi ingen studier viser en overlevelsesgevinst ved kurativ behandling.
Risiko for bivirkninger av behandling er imidlertid stort sett den samme uavhengig av nytte. Både operasjon med fjerning, men også stråling, av prostatakjertelen kan gi bieffekter, som vannlatingsproblemer, inkontinens og redusert seksualfunksjon.
Anbefalingene i Norsk Handlingsprogram for prostatakreft bygger i hovedsak på de europeiske retningslinjene fra EAU.
Vil ha tett oppfølging av kommersielle tilbud
Kreftregisterets direktør, Giske Ursin, er godt fornøyd, både med at kunnskapen rundt prostatakreft utvikler seg, sånn at pasientene kan behandles så skånsomt som mulig, og også med at retningslinjene følges, slik at stadig flere får mer tilpasset behandling.
Likevel lurer hun på hvilke konsekvenser økt kommersialisering og privatisering gir for pasientene.
– Vi ser at det kommer nye tilbud innen både diagnostikk og behandling av prostatakreft, og det er viktig for oss å følge opp disse aktørene, og få inn rapporter om hva slags type pasienter de behandler, samt å se på hvilken behandling de får, og hvordan det går med pasientene, sier hun.
I dag får Kreftregisteret inn en del rapporteringer om utredning og diagnostikk, men ikke opplysninger om behandlingsvalg og behandling for pasientene. Alle som utreder og behandler kreft i Norge har meldeplikt til Kreftregisteret, også private og kommersielle aktører.
– Faglige vurderinger skal jo være styrende, også for kommersielle aktører, og per i dag har vi ikke noe grunnlag for å si at disse pasientene bli oppfordret til mer omfattende, og kanskje unødvendig behandling – men vi trenger å få inn slike opplysninger, sånn at vi kan vite dette sikkert, sier Ursin.
Hun påpeker at Kreftregisteret skal bidra til å overvåke og sikre at alle i Norge får god og likeverdig behandling, uavhengig av hvor de bor og hvem de er, men at mulighetene til å kjøpe seg private behandlinger øker, og at det da er viktig med uavhengig dokumentasjon og vurderinger av tilbudet.
Norske pasienter som får behandling i utlandet er også en utfordring for Kreftregisteret, fordi det er vanskelig å følge opp utenlandske sykehus og behandlere.
Likevel finnes det noen eksempler på samarbeid mellom norske og utenlandske sykehus, og Ursin håper at det skal kunne være mulig å finne fornuftige løsninger sånn at Kreftregisteret kan få inn verdifull informasjon, også om disse pasientene - blant annet aldersfordeling, sykdomsutbredelse og behandlingsvalg. Alder og stadiefordeling er viktig å vite noe om fordi dersom det er de yngste og mest ressurssterke som går privat, kan sammenligning med det offentlige ellers bli misvisende.
– Vi har allerede en dialog med den private sektoren, men vi må holde oss oppdatert på nye tilbud som måtte dukke opp i markedet. Vi ønsker å følge nøye med på om privat behandling og behandling i utlandet skiller seg fra tilbudet i det offentlige, og i så fall på hvilken måte – blant annet hvordan faglige, nasjonale retningslinjer ivaretas, sier Ursin.
