Færre dør tidlig av kreft og hjerte- og karsykdom
Publisert 09.11.2017
I Norge gikk tallet på tidlige dødsfall ned fra 257 per 100 000 innbyggere i 2010 til 211 i 2015, noe som tilsvarer en nedgang på 18 prosent.
Målet er 25 prosent nedgang i perioden 2010 til 2025.
- Vi er på god vei til å nå målet, seier Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet.
På kreftområdet har det gått fra å være 164 tidlige dødsfall per 100 000 personer i 2010, til 135 dødsfall per 100 000 - også det en nedgang på 18 prosent.
Figur 1 viser at nedgangen i tidlige dødsfall først og fremst henger sammen med færre dødsfall som skyldes kreft og hjerte- og karsykdommer, som hjerteinfarkt og hjerneslag. Figuren viser tall tilbake til 2005. Den prosentvise nedgangen på 18 prosent gjelder for perioden 2010 til 2015.
De ikke-smittsomme sykdommene er i dag den viktigste årsaken til tidlig død blant voksne i både rike og i mange fattige land.
Med «tidlig død» menes det her dødsfall før fylte 70 år. De ikke-smittsomme sykdommene som inngår i statistikken, er kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag og andre hjerte- og karsykdommer, diabetes og lungesykdommen kols.
- Færre dør av lungekreft
- De kreftformene som i stor grad bidrar til denne nedgangen, er lungekreft og prostatakreft blant menn, og brystkreft blant kvinner. For kvinner ser vi dessverre ikke en like tydelig nedgang i dødelighet av lungekreft ennå, sier Giske Ursin, direktør for Kreftregisteret.
Hun understreker at en større andel menn dør av lungekreft, men at nedgangen her er brattere. Tallene har gått fra 39 dødsfall per 100 000 menn til 31 per 100 000 i løpet av fem år.
For kvinner ligger ratene på rundt 27 dødsfall per 100 000.
Nedgangen i lungekreftdødelighet forklares med både røykeslutt, og at behandling, og ikke minst operasjoner for lungekreft blir stadig bedre og mer presise.
Tar vi for oss et enda lengre perspektiv enn årene etter 2010, kan vi se at nedgangen i dødelighet blant personer under 70, strekker seg over flere ti-år.
For menn ble den høyeste dødeligheten rapportert i 1988, med 213 kreftdødsfall per 100 000 menn under 70. Fra begynnelsen av 90-tallet har kurvene pekt nedover.
Kvinner hadde sin topp noe senere enn menn, i 1996, med 179 dødsfall per 100 000 kvinner.
Tradisjonelt har menn hatt høyere kreftdødelighet enn kvinner, men kurvene er nå i ferd med å nærme seg hverandre.
- Dette er en svært god utvikling, men kreft tar fortsatt for mange liv for tidlig. Derfor må vi både styrke det forebyggende arbeidet enda mer, og vi må jobbe for å finne enda bedre behandlingsmetoder, sier Ursin.
Hun sier at røykeslutt fortsatt er et viktig enkelttiltak som raskt vil kunne få ned kreftdødeligheten.
- Selv om mange har sluttet, og mange unge nå aldri begynner, er det forsatt for mange godt voksne røykere. Selv en 60-åring kan unngå den verste risikoøkningen for lungekreft ved å stumpe røyken, understreker hun.
Positiv utvikling for sju av ti mål
Verdens helseorganisasjon (WHO) vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent i perioden 2010 til 2025.
De ni målene blir ofte omtalt som NCD-målene. NCD står for noncommunicable diseases - ikke-smittsomme sykdommer.
I tillegg til å redusere tidlege dødsfall før fylte 70 år, som er mål nummer en, er målet å redusere de fire viktigste felles risikofaktorene:
• Tobakksbruk
• Usunt kosthold
• Fysisk inaktivitet
• Høyt alkoholforbruk
Det er også andre mål som gjelder blodtrykk, fedme og tilgang til behandling for alle som trenger det.
Les mer om NCD-målene på Folkehelseinstituttets nettsider