Få trenger ny brystkreftoperasjon

Kvinner med brystkreft trenger i liten grad mer enn én operasjon for å få fjernet kreften. Mer enn ni av ti kvinner slipper gjentatte operasjoner.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 5 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Publisert 13.11.2017

Brystkreftpasienter får jevnt over et godt kirurgitilbud ved norske sykehus, viser den ferske årsrapporten fra Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft.

Kvalitetsregisteret følger anbefalinger og kriterier utarbeidet av European Society of Breast Cancer Specialists (EUSOMA). Ett av kvalitetsmålene her, er at minst 90 prosent av alle pasienter med brystkreft kun skal få utført ett kirurgisk inngrep på svulsten.


De aller fleste sykehusene i Norge når dette målet, og for hele landet sett under ett, har 94 prosent av kvinnene hatt bare ett inngrep.

- Dette taler for at utredningen som gjennomføres ved de brystdiagnostiske sentra, sammen med den multidisiplinære vurdering, gir et korrekt grunnlag for å planlegge det kirurgiske inngrepet. Spesielt når vi samtidig vet at en økende andel av kvinnene opereres med brystbevarende teknikker, sier Bjørn Naume, som leder referansegruppen for kvalitetsregisteret.

Fortsatt økning i andel brystbevarende behandling

I tillegg til at få kvinner trenger mer enn én operasjon, er andelen kvinner som får brystbevarende behandling fortsatt økende.

Dette gjelder både for de som har brystkreft med svulster mellom 0-30mm og forstadium til brystkreft (DCIS), med svulster mellom 0-20mm.

For brystbevarende behandling er det et kvalitetsmål om at 80 prosent av kvinnene skal få dette tilbudet. På nasjonalt plan oppnås dette målet, og noen sykehus gir brystbevarende behandling til oppimot eller over 90 prosent av kvinnene med små svulster.

For forstadium til brystkreft (DCIS) oppnår alle målet om 80 prosent.

Det er ikke alle pasienter med brystkreft eller forstadium til brystkreft som kan få brystbevarende behandling – enten fordi de har for stor svulst, fordi de har flere svulster i brystet, av andre kirurgitekniske årsaker - eller fordi kvinnen selv ikke ønsker det.

Flere nasjonale og internasjonale studier viser at brystbevarende operasjoner (kombinert med strålebehandling) gir minst like god prognose som det å fjerne hele brystet.

Det er imidlertid variasjoner mellom sykehusene når man ser på behov for reeksisjoner (reoperasjoner på grunn av gjenværende kreftceller) etter brystbevarende kirurgi.

Antallet reeksisjoner er likevel lavt, sett i forhold til hva som er akseptabelt. For Norge totalt har 10 prosent av de som har fått utført brystbevarende behandling hatt minst én reeksisjon. Internasjonale studier oppgir at andelen reeksisjoner typisk ligger på rundt 15 prosent.

Fjerner for få lymfeknuter

På ett av EUSOMAs kvalitetsmål treffer imidlertid de norske sykehusene for dårlig.
EUSOMA setter et mål om at ved aksilledisseksjon skal minst ti lymfeknuter fjernes og undersøkes.

I de siste årene har det vært en stor nedgang i antall aksilledisseksjoner, fra at alle brystkreftpasienter ble operert med denne metoden, til dagens standard, hvor bare ca. 10 prosent trenger dette inngrepet, som følge av endrete retningslinjer.

- Det setter fokus på utfordringen med lite antall kirurgiske inngrep fordelt på mange sykehus. Færre sykehus enn i dag bør utføre disse inngrepene, fordi ved flere sykehus er volumet aksilledisseksjoner per kirurg nede i 5–10 per år. Dette gir store utfordringer knyttet til opplæring og vedlikehold av kunnskap om et teknisk utfordrende inngrep, sier Bjørn Naume.