Har vi passert lungekrefttoppen blant kvinner?

Publisert 27.10.2018

For 2017 har Kreftregisteret registrert 1509 tilfeller av lungekreft blant kvinner. Dette antallet er lavere enn tallene i både 2016 og 2015. Også ratene, antall tilfeller per 100.000 kvinner, var høyere de foregående årene.

Dersom nedgangen viser seg å fortsette, så blir 2015 det året der kvinner nådde sin høyeste forekomst av lungekreft, med 1530 tilfeller, og en rate på 55 tilfeller per 100.000 kvinner.

(Klikk for større bilde. Saken fortsetter etter figuren)

– Forekomsten av lungekreft blant kvinner har lenge bekymret oss, fordi den bare har fortsatt å stige uten tegn til å gå ned eller å flate ut. Med årets tall aner vi en viss grunn for optimisme – selv om vi ennå ikke kan være helt trygge på at dette virkelig er en nedadgående trend, sier direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin.

Tallene har vært særlig frustrerende fordi forekomsten blant menn lenge har gått i riktig retning, om enn nokså langsomt.

– Menn hadde sine verste lungekreftår på begynnelsen av 2000-tallet, og har hatt en avflating og svak nedgang siden da, sier Ursin.

Forekomsten av lungekreft er, og har alltid vært høyere hos menn enn hos kvinner, men en stund så det ut til å være bare et tidsspørsmål før kurvene skulle krysse hverandre.

– Vi har vært bekymret for at kvinner skal passere menn på dette området – vi ønsker jo så sterkt å se en tydelig nedgang for begge kjønn, sier Ursin.

Og i alle aldersgrupper under 70 år er det nå også full likestilling, og lik forekomst mellom kjønnene på lungekreftfronten.

(Klikk for større bilde. Saken fortsetter under grafen)

Forsiktige optimister

Giske Ursin og forskere ved Kreftregisteret har gått nøye inn i tallene for kvinner, og peker på følgende positive trekk:
• Både antall tilfeller og rater har gått ned flere år på rad
• I de aller fleste aldergrupper går forekomsten nå ned, eller flater ut. For kvinner over 70 er kurvene flatere, men går foreløpig ikke tydelig ned.

Ursin understreker at det fortsatt er uklart hvordan den videre utviklingen blir, og at det ikke er noen garantier for at nedgangen skal fortsette. Blant annet er det mange kvinner med en lang og tung røykehistorikk som nå er på vei inn i 70-årsalderen - det tiåret der forekomsten er aller høyest.

– Så lungekreftbyrden kommer uansett til å være betydelig i flere år framover. Eldrebølgen har ikke slått til for fullt ennå, og siden det blir mer kreft jo eldre befolkningen blir, så kan dette gjøre sitt til at lungekreftratene kan holde seg uforandret eller til og med øke blant de eldste, sier Ursin.

Hun peker også på at det kan være noen tilfeller som fortsatt ikke er rapportert inn til Kreftregisteret for 2017 og at når disse kommer inn, kan det gi et mindre utslag i tallene.

De siste årene med nedgang gir foreløpig heller ikke utslag på de lengre trendene.

– Sammenligner vi fem-årsperioder, var det totalt sett mer lungekreft blant kvinner i siste femårs-periode enn det var perioden før, rundt 2010. Vi trenger nok fortsatt minst et par år til med nedgang før femårsratene snur, fastslår Ursin.

Røykeslutt er fortsatt viktigst

Lungekreft oppstår i hovedsak blant røykere, og fremfor alt blant personer med lang og tung røykehistorikk.

Andelen røykere i Norge har stupt kraftig de siste tiårene, og i de yngste aldersgruppene er det nå svært få som røyker. Blant de eldre er det imidlertid alt for mange som fortsatt røyker, mener Kreftregisterets direktør.

Hun understreker at arbeidet med å fremme røykeslutt må fortsette med full styrke, ikke minst når det gjelder de godt voksne røykerne.

– Den raskeste måten å få ned lungekrefttallene på nå, er at så mange som mulig av dagens 50-60 år gamle røykere stumper røyken. Gjør de det, unngår de den voldsomme risikoøkningen de ellers vil få ved å fortsette å røyke. En 60-åring som slutter å røyke har høyere kreftrisiko enn en som aldri har røkt, men slipper den helt enorme risikoøkningen som fortsatt røyking innebærer, sier Ursin.

Hun legger til at studier viser at kvinner kan se ut til å tåle røyk dårligere enn menn gjør - selv om det forstatt mangler en del kunnskap på dette området.

– Når vi ser på den belastningen lungekreft fører med seg, både for den enkelte pasient og deres nærmeste, men også for helsevesenet og samfunnet, så er det tydelig vi bør gå langt i å støtte og hjelpe de som ønsker å stumpe røyken, sier hun.

Med et fortsatt fokus på forebygging og røykeslutt, håper Ursin at denne ferske nedgangen i lungekreft blant kvinner ikke bare er tilfeldigheter, men at den er starten på en ny trend.

- Så selv om vi ikke kan være sikre på at den svake nedgangen vil fortsette, så velger VI å være håpefulle. Men for å få en kraftigere nedgang må vi fortsatt arbeide for full røykeslutt, understreker hun.